Kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025

4 Seks perspektiv mot 2025

4 Seks perspektiv mot 2025

Seks overordnede perspektiv tar for seg felles utfordringer for kunst- og kulturfeltene og peker ut retningen for Stavangers kulturpolitikk fram mot 2025. Perspektivene vektlegger mangfold og inkludering, kompetanse og kvalitet, samarbeid og nettverk, produksjon og formidling.

4.1 Den opplyste byen: ytringsfrihet og demokrati

Hovedmål 1: Innbyggerne i Stavanger skal kunne delta i, oppleve og skape kunst og kultur som inkluderer og engasjerer.


Innbyggerne i Stavanger er deltakere, utøvere, skapere og mottakere av kunst og kultur. Stavanger kommune skal i samarbeid med institusjoner, aktører og det frivillige kulturlivet legge til rette for møteplasser og opplevelser slik at alle innbyggere kan delta i kulturbyen, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn og funksjonsevne.

Hovedmål 3: Kunst og kultur skal være en drivkraft i samfunnsutviklingen i Stavanger.


Kunst og kultur gir kunnskap, kompetanse og innovasjon som er viktig for regionhovedstaden Stavanger. Kunst og kultur gir arbeidsplasser og bidrar til samfunnsutviklingen. Et kunst- og kulturtilbud som gir estetiske opplevelser av høy kunstnerisk kvalitet, er avgjørende for at Stavanger er en attraktiv by og et foretrukket valg for regionens innbyggere, studenter, tilflyttere og turister.

Med den opplyste byen vil Stavanger kommune framheve betydningen av gode møteplasser for deltakelse, mangfold og offentlig debatt der alle innbyggerne kan delta. Kunst- og kulturlivet gir slike møteplasser gjennom sitt mangfold av tilbud. Ulike arenaer der innbyggerne kan treffes og få økt forståelse for hverandre, og for sentrale spørsmål og utfordringer i samfunnsutviklingen, er viktig for opplevelsen av tilhørighet og fellesskap.

Stavanger skal være en åpen, gjestfri og inkluderende by, og Stavangers tradisjoner i arbeidet for ytringsfrihet er av nasjonal og internasjonal betydning. Ytringsfrihet, demokrati og et opplyst samfunn er verdier og forhold vi ikke kan ta for gitt, og dagens høyteknologiske samfunn utfordrer stadig ytringsfriheten.

Kunst- og kulturlivet er mangfoldig og inkluderende, og er med på å ivareta ytringsfriheten ved å la mange stemmer slippe til. Samtidig stilles også kunst- og kulturlivet overfor utfordringer i skjæringspunktet kunst, politikk og ytringsfrihet.

4.1.1 Ytringsfrihet og internasjonale samarbeid

ICORN, Kapittel og Kiellandsenter

Stavanger har sterke tradisjoner i arbeidet for ytringsfrihet, både som friby for forfulgte kunstnere og som vertsby for ICORN – The International Cities of Refuge Network. ICORN arbeider for å beskytte og promotere forfulgte kunstnere over hele verden, og har hatt hovedkontor i Stavanger siden 2006. I 2019 er Norge gjesteland under den internasjonale bokmessen i Frankfurt, og her vil ICORN være en av del av Norges bidrag sammen med Stavanger kommune.

Sammen med en av landets største litteraturfestivaler, Kapittel – Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, har dette gitt Stavanger et betydningsfullt renommé nasjonalt og internasjonalt som forkjemper for ytringsfriheten.

I 2019 ferdigstilles Kiellandsenteret på Sølvberget. Kiellandsenteret skal videreføre arven etter samfunnskritikeren Alexander L. Kielland ved å aktualisere tema som ytringsfrihet, demokrati og medborgerskap.

Nasjonal kunnskapsressurs for ytringsfrihet

Et av delmålene i Strategisk næringsplan 2018-2025 for Stavangerregionen er å styrke regionens attraktivitet gjennom mangfold og internasjonalt samarbeid. Gjennom ICORN og Kapittel har Stavanger tilgang til betydningsfulle internasjonale nettverk som arbeider for ytringsfrihet, menneskerettigheter og rettighetene til forfulgte kunstnere.

Med bakgrunn i dette vil Stavanger kommune i samarbeid med aktuelle aktører etablere et knutepunkt for samarbeid, forskning og formidling, som kan være en nasjonal kunnskapsressurs i arbeidet for å beskytte ytringsfriheten og fremme verdier som toleranse og solidaritet. Aktuelle aktører vil være blant annet ICORN, Kapittel-festivalen, Kiellandsenteret, Sølvberget bibliotek og kulturhus, Kåkå kverulantkatedralen, Universitetet i Stavanger og andre kulturinstitusjoner.

4.1.2 Kulturens kraft – møteplasser og fellesskap

Kultur skaper møteplasser

Regjeringens nye kulturmelding, Kulturens kraft, peker ut møteplasser og fellesskap som et hovedmål, og poengterer at det er nødvendig å tenke nytt om framtidige møteplasser for å understøtte eller skape samhold. Den fysiske infrastrukturen i kulturlivet må utnyttes ved å legge til rette for fysiske arenaer og møteplasser som er inkluderende og gir rom for mangfold og demokratisk deltakelse.

De store kulturinstitusjonene i Stavanger har alle samfunnsoppdrag som forplikter dem til å være gode møteplasser i en opplyst by. Teater, museum, bibliotek, orkester og galleri har i et historisk perspektiv vært viktige for nasjonsbyggingen, og er i dag kulturbærere gjennom sin bredde i mangfold og tilbud.

Stavangers teaterhistorie går tilbake til 1850-tallet, og i årene 1865-1895 ble Stavanger Kunstforening, Stavanger Museum, Stavanger bibliotek og Stavanger Musikforening etablert. Både teaterbygningen fra 1885 og museumsbygningen fra 1893 ble bygget like etter kriseårene i 1870- og 80-årene, da byen måtte ta inn over seg den ensidige avhengigheten av sildefiske og seilskutefart.

Både store og små kulturarenaer bidrar til å skape møteplasser og fellesskap, og innbyggerne i Stavanger kan delta i et stort utvalg av arrangement. Et velutviklet kulturtilbud i bydelene er viktig for engasjement og tilhørighet i nærmiljøet. Deltakelse skjer også gjennom ytringer i ulike medier, folkemøter og medlemskap i ulike organisasjoner. Institusjonene har også et utstrakt samarbeid med både barnehage, grunnskole og videregående skole.

Stavanger kommune vil bidra til at kulturinstitusjonene kan utvikle seg som møteplasser. Kommunen ønsker engasjerte innbyggere, og vil legge til rette for at kunst- og kulturlivet kan være arenaer for mangfold, deltakelse og offentlig debatt. Dette er også viktige funksjoner som må ivaretas i bydelene.

Stavanger kommune vil utrede hvordan det kan holdes moderate billettpriser på arrangement for å øke tilgjengeligheten. Kommunen vil også utrede muligheten for å gi barn og unge gratis inngang til museene. Museene er en viktig læringsarena i byrommet, og har et omfattende og inkluderende formidlingstilbud for skoleelever. Stavanger kommune ønsker at alle barn og unge under 18 år kan ta del i dette tilbudet også i fritiden.

Behovet for god kunst- og kulturkritikk

For å ivareta et opplyst samfunn er kunnskap og tilgang til informasjon avgjørende. Media, presse og tidsskrift er viktige formidlere for kunst og kultur gjennom kritikk, anmeldelser, debatt og nyhetssaker. Det skaper kontakt mellom kunst, kultur og et bredt sjikt av innbyggerne. Kulturredaksjonene i norske aviser er sterkt redusert de siste årene. For det lokale kunst- og kulturlivet blir det stadig mer krevende å nå fram til publikum, selv om sosiale medier også har blitt stadig viktigere.

Sosiale medier gir alle en digital publiseringsplattform, og i dette eksisterer det både utfordringer og muligheter. Media og presse har en betydningsfull kompetanse her både med sitt redaktøransvar og å fremme viktige samfunsspørsmål. Med pressens samfunnsoppdrag definert gjennom Vær Varsom-plakaten er de med på å legge til rette for en velfungerende offentlig debatt.

Stavanger kommune vil utvide stipendordningen til å inkludere kunst- og kulturkritikk. Det skal også opprettes en støtteordning for tidsskrift. De nasjonale ordningene er under utredning av Kulturrådet, og opprettelse av egen støtteordning skal ses i sammenheng med dette.

4.1.3 Stavanger 2025 – felles opplevelser og medborgerskap

Stavanger 2025 – identitet og tilhørighet

Kulturen der vi bor gir oss en kulturell identitet i samspill med vår personlige identitet. I 2025 feirer Stavanger by, Stavanger domkirke og Stavanger bispedømme sine 900-årsjubileum, og Stavanger domkirke er under en omfattende rehabilitering fram mot jubileumsåret. Stavanger kommune har startet arbeidet med planlegging av byjubileet i 2025.

I 2025 er det også 200 år siden emigrantskipet Restauration dro fra Stavanger. Markeringen av 200 år for utvandringen vil aktualisere migrasjon som et viktig tema.

Fram mot disse historiske markeringene vil det ligge en stor verdi i å øke innbyggernes kunnskap om både vår nære og fjerne historie. Dette er beskrevet nærmere i 3.6.2 Stavanger 2025 – formidling av kulturarv, kulturminner og historiske landemerker.

I 2020 er Stavanger en ny kommune, og kommunen vil bruke årene fram mot de historiske markeringene i 2025 til å bygge opp felleskap og forståelse på tvers av tidligere kommunegrenser. De tre kommunenes kulturarv, historie, tradisjoner og kunst- og kulturliv bærer i seg en rekke identitetsmarkører, og vil sammen med innbyggernes fortellinger gi nye perspektiv på hva Stavanger er og skal være i framtiden.

Medborgerskap

Begrepet medborgerskap sier noe om den enkeltes innbygger identitet, tilhørighet og deltakelse i et samfunn. Tilhørighet forutsetter forståelse av samfunnet man lever i. Gode møteplasser og kulturtilbud gir mulighet for deltakelse og virker helsefremmende for befolkningen. Det skaper fellesskap, fremmer trivsel og helse, og kan bidra til sosial utjevning og inkludering.

Demokrati og medborgerskap er ett av tre tverrfaglige tema i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen i norsk skole, og gjenspeiles også i Barnehagens verdigrunnlag.

Det vil være av stor betydning å engasjere og inkludere hele opplæringssektoren i arbeidet med de kommende jubileene. Kulturtilbudet for barn og unge er nærmere omtalt i 4.2.5 Kulturtilbud til barn og ungdom.

4.2 Kultur hele livet

Hovedmål 1: Innbyggerne i Stavanger skal kunne delta i, oppleve og skape kunst og kultur som inkluderer og engasjerer.


Innbyggerne i Stavanger er deltakere, utøvere, skapere og mottakere av kunst og kultur. Stavanger kommune skal i samarbeid med institusjoner, aktører og det frivillige kulturlivet legge til rette for møteplasser og opplevelser slik at alle innbyggere kan delta i kulturbyen, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn og funksjonsevne.

Perspektivet kultur hele livet peker ut en retning for hvordan Stavanger kommune skal styrke kvaliteten i sitt kulturtilbud, og gi alle muligheten til å oppleve kultur gjennom hele livsløpet. Alle innbyggerne skal kunne delta i, oppleve og skape kunst og kultur som inkluderer og engasjerer.

Stavanger kommunes prosjekt «Leve hele livet» får nasjonal oppmerksomhet med sitt mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Det er et godt utgangspunkt å bygge videre på når det gjelder kultur sin rolle for aktiv deltakelse i samfunnet, og dermed økt livskvalitet. Åpne møteplasser med tilrettelagte og behovsprøvde tilbud kan bidra til sosial utjevning og god folkehelse.

Kultur er et kollektivt gode, og Stavanger skal legge til rette for en kulturpolitikk som er for alle og med alle. Det stiller krav til kommunens ansvar når det gjelder mangfold, inkludering og tilgjengelighet uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn og funksjonsevne.

4.2.1 Universell utforming og folkehelse

Kultur for alle og med alle

Et kulturtilbud for alle innebærer at utforming av bygninger og andre fysiske omgivelser skal være mest mulig tilgjengelig uavhengig av de besøkendes funksjonsnivå. Universell utforming gjelder ikke bare mennesker med nedsatt funksjonsevne, men også store befolkningsgrupper som småbarnsforeldre og eldre.

Universell utforming innebærer at det legges til rette for dette i hele kjeden fra billettbestilling og informasjon, adkomst til arena, tilrettelagt parkering ved arenaene, skilting, adkomst i arenaene, toalettforhold og lydforhold. Kulturarenaer må være tilpasset universell utforming i tråd med byggeforskriftene og arbeidsmiljølovens krav. Dette gjelder ikke minst for historiske bygg og anlegg.

Stavanger kommune har vedtatt at arbeidet med universell utforming har prioritet gjennom kommunedelplan for universell utforming 2014-2029. For å sikre likestilling, menneskeverd og likeverdig deltakelse til kulturarrangement skal universell utforming ivaretas ved nybygg og rehabiliteringer.

Tilgjengelighetsmerket

Tilgjengelighetsmerket er en satsing for å bedre tilgjengelighet på kulturarenaer for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og bedre muligheten for å delta som frivillig og få tilrettelagte oppgaver. Tilgjengelighetsmerket er et symbol som tildeles kulturarrangører som har god tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne på sine arrangementer.
Tilgjengelighetsmerket skal:
– Tilgjengeliggjøre relevant informasjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne
– Synliggjøre kulturarrangører som har god tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Stavanger kommune vil at arrangører av kulturelle arrangement som bruker kommunale lokaler og/eller mottar kommunal støtte skal godkjenne bruk av ledsagerbevis. Kommunen vil også arbeide for at flere kulturarrangører i Stavanger får Tilgjengelighetsmerket.

Kultur og folkehelse

Strategiplan for folkehelsearbeidet i Stavanger sier at kommunen vil legge til rette for et attraktivt kulturtilbud som kan bidra til bedre livskvalitet og bedre helse for alle innbyggerne.

Prosjektet «Mitt Stavanger» er en videreutvikling av 52 hverdagsturer i regi av Stavanger Turistforening. Her utvikler smartbyen Stavanger utvalgte turer med interaksjonsenheter der innbyggerne kan få innhold basert på mål og interesser om den enkelte turen. Digitaliseringsarbeidet skal bidra til at også Stavangers historie, kulturarv og kulturminner blir lett tilgjengelig for innbyggerne.

4.2.2 Amatørkultur og frivillig kulturliv

Kunst og kultur som inkluderer og engasjerer

Amatørkultur og frivillig kulturliv gir innbyggerne i Stavanger muligheten til å delta i, oppleve og skape kunst og kultur som inkluderer og engasjerer, og som kan bidra til å gi meningsfulle liv. Dette blir også framhevet i ny stortingsmelding for frivilligheten, Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfoldig (Meld. St. 10 (2018-2019).

Den kulturelle grunnmuren

Begrepet den kulturelle grunnmuren ble tatt i bruk av Enger-utvalget i Kulturutredningen 2014, og betegnet folkebibliotek, kulturskoler, kino, den lokale kulturfrivilligheten og fritidsklubber.

Denne delen av kulturlivet er også et viktig fundament for rekruttering av framtidige kunstnere, kulturaktører og kulturbrukere. Det er flytende overganger mellom det profesjonelle kunstlivet og amatørkulturen, og mange profesjonelle kunstnere og utøvere deltar som instruktører og ledere for amatørkulturen.

Voksenkorps i Stavanger
  • IMI Brass
  • Jernbanens Musikkorps
  • Musikkorpset Gjallarhorn
  • Stavanger Brass Band
  • Stavanger Janitsjar
  • Stavanger kommunes korps
  • Stavanger Musikkorps av 1919

 

Amatørkultur og frivillig kulturliv består av tilbud der innbyggerne både kan delta i og skape kunst og kultur, og har gjerne blitt omtalt som den kulturelle grunnmuren. Her inngår aktiviteter som kor, korps, dans, revy, håndarbeid og håndverk, og deltakelse i historielag, kulturvern, kulturminnearbeid, kunstforeninger og meningshetsliv. Det er også en rekke andre organiserte aktiviteter i bydelene. Frivillig kulturliv og amatørkultur utgjør også en viktig del av kulturtilbudet i Finnøy og Rennesøy, som blir en del av nye Stavanger i 2020.

Stavanger kommune vil gjøre en kartlegging av amatørkultur, frivillig kulturliv og frivillige kulturorganisasjoner i Stavanger, Finnøy og Rennesøy. Det er behov for mer kunnskap og en samlet oversikt over de mange tilbudene slik at kommunen kan legge til rette for den mangfoldige aktiviteten, og å formidle de mange tilbudene til innbyggerne. Arbeidet vil ses i sammenheng med 4.5.1 Digitale arenaer, formidling og smart kunst og 4.2.3 Bydelshus og frivillighet.

Kirkens kulturarbeid

Kirker i Stavanger, Finnøy og Rennesøy


Stavanger: Bekkefaret, Frue (Hetland), Gausel, Hillevåg, Hinna, Hundvåg, Kampen, Madlamark, Revheim – Hafrsfjord, Stavanger domkirke, St. Johannes, Stokka, St. Petri, Sunde, Tasta, Tjensvoll, Varden og Vardeneset
Rennesøy: Askje, Hausken, Sørbø og Utstein kloster
Finnøy: Fogn, Hesby, Sjernarøy og Talgje

Stavanger kommune har 18 kirker, og nye Stavanger vil få ytterligere åtte kirker. Kirkene i Stavanger er en del av et mangfoldig kulturliv. Kirkene og menighetene representerer både ulike arkitektoniske kirkebygg, kulturarbeidere og kulturaktiviteter. De fleste kirkene er plassert i bydelene og er viktige kulturarenaer i lokalmiljøet. Kirkemusikerne og kirkens kulturarbeid er en viktig del av Stavangers kulturliv.

Flere av kirkene er arbeidskirker med gode lokaler for konserter, kulturarrangement og øvingslokaler. Stavanger kommune vil i samarbeid med Stavanger kirkelige fellesråd vurdere hvordan disse mulighetene kan benyttes av flere, samtidig som det må skje i tråd med begrensninger for kirkerommet.

4.2.3 Bydelshus og frivillighet

Bydelshus og frivilligsentraler

Bydelshus i Stavanger

Bekkefaret, Gausel, Kvernevik/Sunde, Madla, Midjord, Tasta, Tjensvoll, Øyahuset

Stavanger kommune har åtte bydelshus, og de er lokale kulturhus og identitetsbyggere i bydelene. Bydelshusene har lav eller ingen deltakeravgift, og er inkluderende møteplasser for alle aldergrupper med et mangfold av aktiviteter for ulike interessegrupper. Mange internasjonale organisasjoner er aktive her, og bydelshusene gjenspeiler bredden i Stavangers befolkning.

Stavanger kommune har fire frivilligsentraler, og i 2020 vil alle bydelene, inkludert Finnøy og Rennesøy ha frivilligsentraler. De er lokale knutepunkt som tilrettelegger for møteplasser, kulturtilbud og aktiviteter basert på innbyggernes egne behov og ønsker, og formidler kontakt mellom innbyggerne, kommunale tjenester og frivillige organisasjoner.

Bydelshusene og frivilligsentralene sitter på ressurser som i større grad kan benyttes både av institusjonene og det frie kulturlivet. Stavanger kommune vil invitere til flere treffpunkt på tvers av de ulike sektorene.

Kulturfrivillighet og statlig frivillighetspolitikk

Strategiplan for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune 2015-2018 (under revidering) er en plattform for samarbeid og samspill mellom frivillig og kommunal sektor. Frivillighet i kulturlivet kjennetegnes av at du er med av fri vilje, du er engasjert av lyst, og du er ikke med på grunn av en kommunal fellesoppgave som skal løses. Frivilligaktørene i Stavanger viser stor delingsvilje og raushet. Kulturfrivilligheten møter utfordringer som tidsklemma og mindre vilje til langsiktig involveringer.

Norge har høy deltakelse i frivillige organisasjoner, som er arenaer for sosial aktivitet, utfoldelse og dyrking av personlige interesser. Tradisjonelt har frivilligheten favnet svært bredt sosialt, men dette har endret seg de siste årene. Lavinntektsgrupper, trygdede, unge menn med lav utdannelse og minoritetsgrupper deltar i liten grad i de tradisjonelle organisasjonene. De har også generelt lav kulturdeltakelse.

I regjeringens nye stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken vektlegges fire frivillighetspolitiske mål:

  • bred deltakelse,
  • en sterk og uavhengig sektor.
  • forenklingsreform,
  • og en samordnet frivillighetspolitikk.

Stavanger kommune vil følge opp ny statlig frivillighetsmelding, og strategiplanen «Frivillighet i Stavanger – strategiplan for samhandling 2015-2018» skal revideres i 2019 i samarbeid med Finnøy kommune og Rennesøy kommune.

4.2.4 Den internasjonale kulturbyen

189 nasjonaliteter i Stavanger

22 % av Stavangers befolkning er innbyggere med flerkulturell bakgrunn. De 189 nasjonalitetene som er representert gjør oss til en av landets mest internasjonale byer, og gir et betydningsfullt tilskudd til mangfoldet og bredden i Stavangers kulturliv. En internasjonal kulturby gir innbyggerne mulighet til å delta i og oppleve både egen og andres kultur.

Internasjonalt kulturnettverk

Internasjonalt kulturnettverk (IKN) har som mål at Stavanger skal videreutvikles som en inkluderende by for alle, på tvers av kulturelle, etniske og sosiale skiller. Nærmere 90 internasjonale organisasjoner i Stavanger er tilknyttet IKN på Sølvberget. Arbeidet i de internasjonale organisasjonene er basert på frivillighet, og i 35 år har de arrangert Internasjonal kulturkafé. Organisasjonene er viktige bidragsytere til store fellesarrangement som Barnas verdensdag og Internasjonal 17. mai-feiring i Bjergsted.

Det internasjonale kulturlivet i Stavanger har særlig to utfordringer. Den ene gjelder det manglende mangfoldet i ledelse, administrasjon, markedsføring og styrerepresentasjon i institusjoner. Den andre gjelder hvordan Stavanger bedre kan dra nytte av den internasjonale ressursen bestående av artister, kunstnere og formidlere med utdannelse og virke fra et annet land. Stavanger kommune vil følge opp disse utfordringene i samarbeid med aktører og institusjoner.

Regjeringens nye kulturmelding, Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida, framhever at kulturlivet må oppleves som relevant og være representativt for hele befolkningen. Stavanger kommune vil følge opp kulturmeldingens signaler om relevans og representativitet i kulturlivet i samarbeid med relevante aktører.

4.2.5 Kulturtilbud til barn og ungdom

Institusjonene, det frie kulturlivet og frivillige organisasjoner tilbyr et bredt spekter av kulturtilbud til barn og unge innen alle kunstformer. Når barn og unge deltar i kulturaktiviteter, får de kunnskap og erfaringer som gjør dem bedre rustet til å møte framtiden. Kulturaktivitetene er sosiale møteplasser der barn kan få utfolde seg, og de er rekrutteringsarenaer for talenter, publikum og aktive og engasjerte innbyggere.

Kommunens kulturtilbud til barn og unge

Stavanger kommune har et kulturtilbud til barn og unge (0-17 år) gjennom Den kulturelle skolesekken, Stavanger kulturskole og Ungdom og fritids mange tilbud og Sølvberget bibliotek og kulturhus. Sølvberget er en inkluderende og åpen arena i sentrum der barn og unge kan få utfolde seg innen ulike aktiviteter.

Barnekonvensjonen

Barnekonvensjonen gir alle barn rett til å delta i kunst og kulturliv, og Fritidserklæringen sier at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, må ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.

Det er en økning i barn og unge som vokser opp i fattige familier i Stavanger. Disse barna er sårbare fordi de lett faller utenfor sosiale arenaer, og vokser opp under dårlige boforhold. Stavanger kommune har iverksatt tiltak som skal veie opp for dette gjennom strategiplanen Barn vil være med! – Plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier. Hovedmålet med dette arbeidet er å gi disse barna bedre muligheter til å delta i fellesskapet på lik linje med andre barn. Tiltakene i planen skal bidra til inkludering, sosial utjevning og hindre at fattigdom går i arv.

Kulturplanen vil følge opp tiltakene som gjelder kulturtilbud til barn og unge, blant annet å øke antall friplasser i kulturskolen og evaluere og videreutvikle opplevelseskortet.

Stavanger kulturskole og Den kulturelle skolesekken

Stavanger kulturskole har 3600 elevplasser med tilbud innen musikk, dans, teater og visuelle kunstfag. I tillegg kommer tilbudene som finnes gjennom skolekorps, skolekor og fritidstilbud i regi av kulturskolen, bydelshusene og andre aktører. Søknadstallene til kulturskolen er adskillig høyere enn kapasiteten tilsier, og det er stor etterspørsel og interesse for tilbudene. Kulturskolens tilbud er beskrevet mer i 4.3 Utvikling av framtidens talenter.

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning under Kulturtanken som skal bidra til at alle elever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur, og få mulighet til å oppleve, bli kjent med og utvikle forståelse for dette området. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidprosjekt mellom kultur- og opplæringssektoren.

Stavanger kommune er en av tolv direktekommuner i landet, som vil si at kommunen mottar spillemidler direkte fra Kulturtanken og utvikler sitt eget program for elevene i grunnskolen i Stavanger. Fra 2020 vil Stavanger kommune få flere skoler i sin DKS-portefølje da Rennesøy, Finnøy og Stavanger slår seg sammen til én kommune. Den kulturelle skolesekken i Rennesøy og Finnøy koordineres av Rogaland fylkeskommune. Stavanger kommune vil evaluere ordningen med Den kulturelle skolesekken i forbindelse med nye Stavanger.

Amatørteater- og revy

Bydelene og bydelshusene har arenaer og miljø for amatørteater- og revy. Populærkulturen er gjerne inngangsporten til aktiv kulturdeltakelse, og barn og unge må ha mulighet til aktiv og profesjonell utvikling innen det populærkulturelle feltet.

Metropolis huser amatørteatergrupper, rollespillgrupper og forestillinger fra andre teatergrupper. Det er ukentlige prøver og oppsetninger i storsalen.

Enkelte skolerevyer og skoleteater er aktive, som Gosenrevyen og Iduns Julekomedie, og disse miljøene er en rekrutteringsarena for framtidige talenter til både teater, film og revy. Mange kjente Stavanger-navn har hatt sin debut her.

For amatørkulturen gjelder utfordringene særlig tilgang til utstyr, tilgjengelig øvingsarenaer og scener, og utgiftene til forestillingene går i stor grad til leie av teknisk utstyr og scene. Stavanger kommune skal gjøre det lettere å få tilgang til ledige arenaer gjennom portalen Aktiv kommune. Stavanger kommune vil også ta initiativ til å utvide utstyrsparken på Metropolis med utstyr for amatørteater- og revy og e-sport.

Ungdom og fritid: Metropolis, fritidsklubber og Rockkomp musikktjenester

Ungdom og fritid har et bredt tilbud til ungdom, der målet er å legge til rette for attraktive, tilgjengelige, trygge og inkluderende møteplasser for alle.

Metropolis er den viktigste kulturscenen og møteplassen for ungdom i sentrum med tilbud innen musikk, dans, spill osv., og Metropolis står i spissen for større arrangement som Ung Kultur Møtes, Sommer i Parken og Undergrunn-festivalen.

UKM (Ung Kultur Møtes) er en av de største nasjonale satsingene på ungdomskultur, og er et nettverk av små lokale festivaler der unge kan delta med alle slags mulige kulturuttrykk.

35 % av unge mellom 13 og 16 år i Stavanger bruker fritidsklubbene. Ungdomskulturen er stadig i bevegelse, og mange av aktivitetene er selvorganiserte, samtidig er det behov for ansatte som veileder og tilrettelegger for aktiviteten.

Tilbudene er rusfrie og gratis eller med reduserte priser. Fritidsklubbene arrangerer temafester og temakvelder, og ungdom kan delta i grupper som dans og sceniske uttrykk, film, DJ, design og klubbcrew. Ungdom låner lokaler og utstyr både i og utenfor åpningstidene og for noen unge er fritidsklubben det første møtet for å prøve ut ulike kulturuttrykk.

Rockcomp musikktjenester er Stavangers største rockeklubb for unge mellom 13-17 år og har øvingslokaler, scener og studio er fordelt på fire av bydelshusene. Tilbudene er rusfrie og gratis eller med reduserte priser. Rockcomp arrangerer kurs, workshops og konserter og har utlån av utsyr. Rockcomp sitt fagforum veileder, utveksler kunnskap og utvikler metode, og er en viktig samarbeidspart i utredning og tilpassede tiltak.

4.2.6 Ungdomskultur i endring

Ny kulturplan for ungdom

Det er ventet ny stortingsmelding om barne- og ungdomskultur, og i oppfølgingen av denne vil Stavanger kommune ta hele ungdomskulturen på alvor ved å utarbeide en kulturplan for ungdom. Det er nødvendig med mer kompetanse både om de ulike uttrykkene, de behovene ungdommene har, og hvordan kan kommunen kan legge til rette for trygge rammer. Nye digitale arenaer er viktige møteplasser for dannelse, kunnskap og opplysning.

Digital ungdomskultur

Ungdomskulturen endrer seg i takt med en stadig voksende teknologisk og digitalisert virkelighet. I likhet med mange voksne tilbringer ungdommen stadig mer tid på sosiale medier og digitale flater.  Den digitale ungdomskulturen favner vidt med mange subkulturer, fra youtubere og gamere til cosplayere og Live Action Role Playing (LARP). House of Nerds er etablert i Stavanger med et tilbud innen e-sport, spillansering, spillkvelder og andre arrangementer.

E-sport og gaming er en gigantisk industri på verdensnivå. Metropolis har store miljø og tilrettelagte fasiliteter for dataspill og rollespill, og enkelte arrangement har vokst i omfang og funnet veien til Stavanger Expo. Stavanger har flere talenter i verdensklasse innen både Cosplay, e-sport og Youtube.

Arrangementene i Stavanger Forum har synliggjort nye utfordringer. Ungdommene vil naturlig nok bestemme selv, samtidig er det behov for profesjonelle voksne som er med på å legge gode rammer for arrangementene. Arenaene krever nødvendig utstyr, og det er en utfordring å følge opp den raske teknologiske utviklingen.

Enkle delingsmodeller på Internett, rask respons og stadig flere som følger med, gjør at subkulturene får stadig større mulighet til å vise frem sin egenproduserte kultur.  Den samme oppmerksomheten er umulig å oppnå gjennom analoge uttrykk.

Internett gir rom for bredde, mangfold, utprøving og stor deltakelse, men forutsetningen er at man behersker de digitale verktøyene. Metropolis legger til rette for at alle kan ha mulighet til deltakelse for å motvirke et digitalt gap mellom de som har tilgang og behersker digitale verktøy, og de som ikke har eller kan.

4.2.7 Kulturtilbud til senior og eldre

Senior og eldre som ressurs

I Stavanger vil antall personer over 65 år dobles fram mot 2040. Mange seniorer og eldre er også aktive innen frivillig arbeid, og de er en viktig ressurs for kulturlivet som må tas vare på.

Et godt utviklet kulturtilbud på dagtid er relevant for den voksende seniorressurs som ønsker å møtes og tilegne seg kunnskap, og det er et stort publikumssegment i denne aldersgruppen.

Kulturtilbud for senior (60+) og eldre (80+)

Den kulturelle spaserstokken er et kulturtilbud til seniorer som skal sikre kvalitet, nyskapning, tilgjengelighet og bredde i kulturtilbudet for alle eldre i Stavanger kommune.  Kulturarrangementene finner sted på syke- og aldershjem, eldresenter og andre scener i kommunen. Stavanger kulturskole har også et tilbud med musikkterapiavdeling på alders- og sykehjem.

Pensjonistuniversitetet Stavanger er et forum for alle pensjonister uansett alder og andre interesserte over 60 år. Gjennom månedlige forelesninger, arrangement og ekskursjoner legger til de til rette for at seniorer og eldre kan ha en aktiv tilværelse.

Tante Emmas hus er eid av Stavanger kommune og har et stort utvalg aktiviteter rettet mot seniorer og tilbyr ulike kunst- og kulturaktiviteter, utstillinger, kafe osv.

Skipper Worse AS eies av Nasjonalforeningen for Folkehelsen i Stavanger og består av fire avdelinger med en rekke tilbud innen blant annet kunst og kultur for 60+.

Stavanger kommune vil i samarbeid med institusjoner og arrangører utrede behov og muligheter for hvordan kulturtilbudet kan tilpasses sammensetningen i befolkningen.

4.3 Utvikling av framtidens talenter

Hovedmål 1: Innbyggerne i Stavanger skal kunne delta i, oppleve og skape kunst og kultur som inkluderer og engasjerer.

 

 

Innbyggerne i Stavanger er deltakere, utøvere, skapere og mottakere av kunst og kultur. Stavanger kommune skal i samarbeid med institusjoner, aktører og det frivillige kulturlivet legge til rette for møteplasser og opplevelser slik at alle innbyggere kan delta i kulturbyen, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn og funksjonsevne.

Hovedmål 2: Aktører og institusjoner skal ha forutsigbare vilkår som sikrer utvikling, bredde og kvalitet i den kunstneriske og kulturelle produksjonen.


Aktører og institusjoner favner hele bredden fra enkeltkunstnere til større regionale kulturinstitusjoner. Stavanger kommune har ulikt ansvar overfor disse. Forutsigbare vilkår skal sikres gjennom økonomiske tilskuddsordninger, deltakelse i nettverk og samarbeid, og tilstrekkelige fysiske rammer for arbeidsforhold, produksjon og visning.

Hovedmål 3: Kunst og kultur skal være en drivkraft i samfunnsutviklingen i Stavanger.


Kunst og kultur gir kunnskap, kompetanse og innovasjon som er viktig for regionhovedstaden Stavanger. Kunst og kultur gir arbeidsplasser og bidrar til samfunnsutviklingen. Et kunst- og kulturtilbud som gir estetiske opplevelser av høy kunstnerisk kvalitet, er avgjørende for at Stavanger er en attraktiv by og et foretrukket valg for regionens innbyggere, studenter, tilflyttere og turister.

Å dyrke fram lokale talenter gir rom for kulturdrømmer hos unge utøvere, og skaper forbilder og identitetsmarkører. Det kan gi lojalitet til regionen, og det er større sjanse for at talentene vender tilbake til byen som ferdig utdannede kunstner for en profesjonell karriere. Sett i lys av de økonomiske framtidsutsiktene mange kunstnere står overfor, er det avgjørende at Stavanger kommune utvikler en tydeligere kunstnerpolitikk slik at byen er et attraktivt valg for kunstnere. På den måten er talentutvikling også viktig i et kulturnæringsperspektiv.

Utvikling av framtidens talenter er en oppfølging av Bjergsted-visjonen der erfaringene og arbeidet gjort særlig innen musikk kan videreføres til andre kunstfelt. Bjergsted-visjonen er et levende eksempel og forbilde på at amatører og profesjonelle kan utrette store prosjekt sammen. Ferdigstillelsen av Tou legger til rette for produksjonsmiljø innen både musikk, dans, scenekunst og visuell kunst. Stavanger kommune vil bidra til å etablere nye nettverk og samarbeid som kan ta vare på, og følge opp, framtidens talenter.

Samarbeidsutvalget i Bjergsted utarbeidet i 2015 strategiplanen Talentutvikling i Rogaland, med hovedvekt på musikkfeltet. Planen peker på at talentene må forvaltes sammen, og at det må legges til rette for overganger til høyere kunstnerisk nivå.

Staten har gjort ulike grep for å styrke talentarbeidet, og i januar 2015 bevilget regjeringen 30 millioner til etableringen av Talent Norge. Stavanger kulturskole er en del av denne ordningen gjennom samarbeid med Barratt Due musikkinstitutt i Oslo.

4.3.1 Grunnleggende premisser for talentutvikling

Talent som begrep og betydningen av et inkluderende kulturtilbud

Begrepet talent er hyppigere brukt innen de utøvende kunstartene enn innen de skapende. Det er derfor svært ulike strukturer for hvordan talentutvikling foregår innen de enkelte kunstartene, og hvordan begrepet anvendes.

Et talent kan sies å ha både personlig (arvede) egenskaper, en egen motivasjon for arbeidet som er nødvendig, og et sosialt miljø både hjemme og i læringssituasjonen som fremmer talentutviklingen. Veien fram til et talent vil være ulik,  fra barne- og ungdomsrommet til ungdomsklubber, bydelshus og skoletilbud eller andre steder. Tilgang til formelle utdanningstilbud, samarbeid mellom institusjoner og aktører, og allerede eksisterende forbilder er faktorer som kan påvirke muligheten til at talenter oppdages.

Et godt breddetilbud skal være en forsikringsordning for framtidens talenter. Stavanger kan gå glipp av talenter fordi barn og unge faller utenfor tilbudene av ulike årsaker. Amatørkulturlivet er, som breddeidretten, forutsetningen for det profesjonelle kunst- og kulturlivet.

Stavanger kulturskole er en viktig talentaktør, og skal sikre rekruttering til videregående opplæring i musikk, dans og drama og videre til høyere utdanning innen ulike kunstfag. Et viktig grunnlag for talentutvikling legges også i grunnskolen. Det er derfor viktig at lærere og andre personer som underviser er dette bevisst. På videregående nivå må det være rom for å prioritere talentfulle utøvere, og det er nødvendig med en regional samordning på talentområdet.

Å ivareta kunstneriske talenter

Utdanningsinstitusjoner og muligheter for kompetanseutvikling er avgjørende i arbeidet med talentutvikling. Det gjelder både for de yngste talentene og for de som er under høyere utdanning og i ferd med å etablere seg. Fakultet for utøvende kunstfag har utdanninger både på bachelor- og masternivå innen musikk, og det vil styrke talentutviklingen i regionen å få etablert et bachelorstudium i visuell kunst og et masterstudium i scenekunst.

Stavanger kommune vil i samarbeid med aktører og institusjoner vurdere tiltak som kan styrke talentutviklingen- og utvekslingen mellom kunstfeltene og utdanningsinstitusjonene. Det må legges til rette for en langsiktig tenkning og en helhetlig utvikling av talentet der mestring og utvikling står sentralt.

Kommunen ønsker derfor å etablere et samarbeid for erfaringsdeling og kompetansebygging der lokale aktører og næringslivet inviteres med. Målene skal være å styrke strukturer på tvers av kunstfeltene, vurdere konkrete utviklingstiltak og se nærmere på hvordan flere aktører kan ta del i blant annet Talent Norge.

4.3.2 Talentutvikling innen musikk

Musikk er det eneste kunstfeltet med en sammenhengende struktur i opplæring og høyere utdanning. Det er med tette koblinger mellom Stavanger kulturskole, Fakultet for utøvende kunstfag, Stavanger Symfoniorkester, Stavanger konserthus og Stavanger katedralskole. Andre aktører er Stavanger domkirke, STAR, festivalene og fritidsmusikklivet. Stavanger domkirke er en ressurs for regionalt talent- og utviklingsarbeid innen korvirksomhet.

Talentutvikling i musikk krever betydelig instrumentøving, kompetente lærere, godt sosialt miljø, motiverende foresatte, individuell- og ensembleundervisning, og etter hvert også opptredener.

Unge Talenter Bjergsted og Talentjakten

Stavanger kulturskole gir et fullverdig talenttilbud innen musikk gjennom Unge talenter Bjergsted der kulturskolen og Fakultet for utøvende kunstfag samarbeider om et regionalt talentutviklingsprogram for talentfulle unge elever i musikk. Elevene blir instruert av profesjonelle musikere, får orkester- og banderfaring, og får møte profesjonelle utøvere fra Norge og utlandet i mesterklasser og prosjekter.

Talentjakten ble etablert i 2010 og er et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger Symfoniorkester og Equinors Morgendagens Helter. Hittil har totalt 23 ungdommer deltatt. Alle talentene får oppfølging av en musiker og deltar på fire fullverdige konsertproduksjoner sammen med Stavanger symfoniorkester. De unge talentene får en forsmak på arbeidet som orkestermusiker, og noen får etter hvert faste stillinger i profesjonelle orkester, blant annet symfoniorkesteret.

Talentutvikling innen rytmisk musikk

Rytmisk musikk har andre strukturer for talentutvikling enn klassisk musikk. Det henger blant annet sammen med en liten musikkbransje i Stavanger, og at talentene gjerne oppstår utenfor institusjoner. Internett og sosiale medier gjør det mulig med både opplæring og formidling til lange større publikumstall enn på en konsert.

I regi av Ungdom og fritid driver Rockcomp talentutvikling i bydelene for de yngste, mens de eldste ungdommene samles på Metropolis. Det er en overvekt av elever som velger rytmisk musikk på musikklinjene, og Stavanger katedralskole, avd. Bjergsted samarbeider med ulike arrangører i byen om elevkonserter der unge talenter får vist seg fram på større scener.

Fakultet for utøvende kunstfag tilbyr master i improvisasjonsmusikk. Stavanger har i en årrekke hatt en sterk jazzlinje med anerkjente, profesjonelle lærere knyttet til seg. Bjergsted Jazzensemble og Stavanger Jazzforum driver konsert- og workshopserien Blå Trå for profesjonelle og amatører, studenter og andre interesserte, og musikklinjas årlige Maijazz-konsert.

STAR har et særskilt oppdrag om å bidra til utvikling av bransjetalenter. Gjennom prosjektet STAR advanced spisses tilbudet til enkeltaktører. I 2019 åpner Tou Lyd med 18 nye øvingsrom, fire studioer og stort felles innspillingsrom. Det vil gi nye muligheter i å utvikle sterkere strukturer for å følge opp talenter og utvikle bransjen.

4.3.3 Talentutvikling innen dans

Stavanger kulturskole har talentutviklingsprogram i dans med fordypning i jazzdans og ballett, Lørdagsskole og Ungdomskompaniet. I Ungdomskompaniet får danserne en smakebit på hvordan det er å jobbe som danser i et kompani.

Danseelever fra videregående skoler går både på kulturskolen og Steps dansestudio, som har talentgrupper for de eldste elevene. Over 3000 barn og unge driver med dans i Stavanger, og det gir et godt grunnlag for å rekruttere Stavangers framtidige dansetalenter.

Universitetet i Stavanger tilbyr bachelor innen samtidsdans, men det er foreløpig få større dansekompanier i regionen.

For å legge til rette for framtidens dansetalenter er det nødvendig å se på mulighetene for nasjonalt samarbeid, organisering og tilgang til statlige midler. Det vil også være relevant å se til erfaringene fra Unge Talenter Bjergsted. Det vil kreve innsats både fra Stavanger kommune, og et nasjonalt samarbeid med utdanningsinstitusjoner og andre institusjoner og aktører.

4.3.4 Talentutvikling innen teater og film

Talentutvikling innen film og teater skjer både gjennom utdanningsløp og fritidstilbud, og det er en økende interesse for disse kunstartene. Stavanger kulturskole og Barne- og ungdomsteateret har rekruttert flere talenter som i dag er å se på nasjonale og internasjonale scener og lerret.

Kulturskolen tilbyr fordypning i drama, og de videregående skolene har dramalinjer og mediefag. Barne- og ungdomsteateret ved Rogaland Teater er unikt i nasjonal sammenheng, og skaper både interesse for teater og rekrutterer framtidige talenter. Med et tilbud til aldersgruppen 8-18 år, ungdomsgruppe og teknikerklubb legges det til rette for at talenter innen både teater, film og andre teatertekniske fag får utfolde seg. Metropolis har også et filmtilbud for aldersgruppen 16 til 21 år.

Filmkraft Talent

Filmkraft Talent er Filmkrafts talentsatsing rettet mot filminteresserte og filmskapere i alderen 16 til 30 år som ikke er under annen filmopplæring. Mange ønsker å satse videre på film og finner stadig nye muligheter for å utdanne seg og etablere seg i bransjen.

Filmkraft Talent og Barne- og ungdomsteateret samarbeider årlig om talentprosjektet Film Rookies sammen med en lokal filmprodusent og lokale filmarbeidere. Her deltar unge manusforfattere, skuespillere fra Barne- og ungdomsteateret, regissører og unge filmarbeidere.

Filmkraft Talent samarbeider også med Metropolis, ungdomsklubber, videregående skoler, filmarbeidere og Universitetet i Stavanger om å arrangere filmkonkurranser og workshops. Filmkraft tilbyr også gratis utlån av filmutstyr til unge filmskapere. Filmkraft Talent har i alt tre talentprosjekter som favner bredde og talent.

Bedre oppfølging av talentene

Et styrket filmtilbud for aldersgruppen 21 til 30 år tilsvarende Metropolis sitt tilbud vil være viktig for å bygge en sterkere talentutvikling innen film og teater i Stavanger. Det mangler en fysisk møteplass for denne aldersgruppen der de kan ha et arbeidsfellesskap og gjøre prosjekter sammen.

Stavanger kommune vil i samarbeid med aktører, institusjoner og bransjen vurdere hvordan det bedre kan legges til rette for dette med mål om å følge opp og utvikle flere teater- og filmtalenter i regionen, og gjøre det attraktivt å vende tilbake etter endt utdannelse.

4.3.5 Talentutvikling innen visuell kunst og litteratur

De skapende kunstartene som visuell kunst, litteratur og andre estetiske fag har til felles at begrepet talentutvikling er lite anvendt, og strukturene er annerledes på grunn av manglende høyere utdanningstilbud og stort mangfold innen fag og retninger.

Visuell kunst og estetiske fag

Innen visuell kunst og estetiske fag er det tilbud gjennom Stavanger kulturskole og ulike videregående skoler med fag. På høyere nivå innen er det Kunstskolen i Rogaland og Rogaland Kunstsenter som har utdanningstilbud innen visuell kunst, Universitetet i Stavanger har enkelte kunst- og håndverksstudier, og Noroff har tekniske og kreative studier.

Kunstskolen arbeider med å få etablert en bachelorutdanning i visuell kunstpraksis og entrepenørskap som en del av UiS, og det vil kunne bidra til å bygge et er mer bærekraftig miljø. Det kan gi flere muligheter for talentutvikling innen visuell kunstpraksis, også sett i sammenheng med Rogaland Kunstsenter og etableringen av Atelierhuset Tou. Her arbeides det med bransjebyggende tiltak for talenter innen visuell kunst på vei inn i bransjen.

Skjønnlitteratur og sakprosa

Innen litteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa, er det få muligheter til fordypning både på videregående og høyere nivå. Det finnes ingen skrive- eller forfatterutdanning i regionen, men Universitetet i Stavanger har studier innen media og journalistikk.

Det er få strukturer og nettverk som ivaretar og foredler unge talenter innen litteratur. Det skyldes både mangel på utdanning og bransje. Det er mer aktivitet i det litterære feltet enn på lenge, både med flere forlag, redaktører, etablerte forfattere, Bokhuset, Garborgsenteret og Kiellandsenter under etablering.

Forskningskonkurransen Unge Forskere har både regional og nasjonal finale innen humanistiske og naturvitenskapelige fag, og elever fra Stavanger har flere år oppnådd topplasseringer i den nasjonale finalen.

Unge Forskere

 

Unge Forskere er en forskningskonkurranse for ungdom mellom 13 og 20 år som arrangeres hvert år. Det konkurreres i to klasser: naturvitenskapelig og humanistisk klasse. I tillegg er det en egen klasse for ungdomsskolen.

Stavanger kommune vil i samarbeid med aktører i litteraturfeltet og bransjen vurdere behov og muligheter for skrivekurs, møtesteder og mentorordninger for å bedre ivareta og følge opp talentfulle skribenter.

4.4 Bransjeutvikling

Hovedmål 2: Aktører og institusjoner skal ha forutsigbare vilkår som sikrer utvikling, bredde og kvalitet i den kunstneriske og kulturelle produksjonen.


Aktører og institusjoner favner hele bredden fra enkeltkunstnere til større regionale kulturinstitusjoner. Stavanger kommune har ulikt ansvar overfor disse. Forutsigbare vilkår skal sikres gjennom økonomiske tilskuddsordninger, deltakelse i nettverk og samarbeid, og tilstrekkelige fysiske rammer for arbeidsforhold, produksjon og visning.

Hovedmål 3: Kunst og kultur skal være en drivkraft i samfunnsutviklingen i Stavanger.


Kunst og kultur gir kunnskap, kompetanse og innovasjon som er viktig for regionhovedstaden Stavanger. Kunst og kultur gir arbeidsplasser og bidrar til samfunnsutviklingen. Et kunst- og kulturtilbud som gir estetiske opplevelser av høy kunstnerisk kvalitet, er avgjørende for at Stavanger er en attraktiv by og et foretrukket valg for regionens innbyggere, studenter, tilflyttere og turister.

Stavanger kommunes ønsker å legge til rette for utvikling av sterkere bransjer som i større grad kan bidra til næringsutvikling i regionen. Målet for kommunens satsing på bransjeutvikling er å styrke hele den kreative verdikjeden, dette må ses i sammenheng med strategisk næringsplan for Stavangerregionen  og næringsarbeidet i Stavanger kommune.

4.4.1 Bransjeutvikling i et nasjonalt perspektiv

Kunstnere, utøvere og andre små virksomheter trenger et profesjonelt apparat rundt seg som kan bidra til at kunstproduksjonen får et større marked og et bredere publikum.

For at flere utøvere og kunstnere skal kunne hente ut større inntekter, må de lokale bransjestrukturene, det vil si selve apparatet mellom utøvere, institusjoner og publikum, styrkes. Samtidig må strukturene, uansett format, være fleksible nok og ta høyde for nye arbeidsmetoder og -modeller, som delingsøkonomi og distribuert arbeid.

På nasjonalt nivå erkjennes det at vi i Norge er gode til å stimulere kunst- og kulturproduksjon, men ikke like gode til å utvikle strukturene rundt de utøvende aktørene. Høsten 2017 iverksatte regjeringen en større satsing på kulturell og kreativ næring. Satsingen er tredelt, og omfatter oppdrag og midler til Kulturrådet, Innovasjon Norge og organisasjonene i Norwegian Arts Abroad, som mottar tilskudd fra Kulturdepartementet.

Kreativ næring

Begrepet kreativ næring omfatter bok, musikk, film, utøvende kunst, kunst, museum, dataspill, tv og radio, aviser og magasiner, design, arkitektur, reklame og event. Innenfor bransjene finnes et økosystem av kunstnere og virksomheter som jobber med distribusjon, formidling, markedsføring eller salg av kulturelle uttrykk, i tillegg til regionale kompetansemiljøer som støtter opp om disse. Rapporten kan leses her:
Kreativ næring i Norge 2008-2014

I Stavanger finnes virkemiddelapparat og kompetanseorganisasjoner, men det er generelt for få bransjeaktører som management, produsenter og scenografer. Kunstnerne blir nødt til å oppsøke samarbeid og bygge nettverk i andre byer og land. Det er en ressurskrevende måte å drive virksomhet på hvis ikke forholdene er lagt til rette for det.

Derfor vil Stavanger kommune, i tråd med nasjonale satsinger og sammen med den kreative næringen, bidra til utvikling av en sterkere bransje. Dette vil inngå i det prioriterte området å leve av kunst og kultur.

4.4.2 Kreativ næring i Stavanger

Stavangers kreative næring spenner fra de til kommersielle og bransjedrevne til de rent kunstneriske og utøvende. Over hele linjen erkjennes behovet for bransjeutvikling og utadrettet markedsføring.

Flere initiativ er satt i gang for å ta grep om situasjonen, som for eksempel Næringsforeningen i Stavanger-regionen sin ressursgruppe Kreativt Stavanger. Formålet er å øke kjennskap til næringen, øke kompetansen og synliggjøre verdiskapningen i bransjen. Også bransjespesifikke foreninger, som Grafill, har som formål å øke kjennskap til næringen, øke kompetansen og synliggjøre verdiskapningen i bransjen.

En mer hybrid bransjeaktør innen kreative næringer er Validé, som er en del av Ipark sin inkubatorvirksomhet. Validé har programmer rettet mot kulturnæringene generelt, hvor de gir opplæring og personlig veiledning til sine deltakere. Kunnskapsverket har nettopp evaluert programmet deres, og Stavanger kommune vil følge dette videre. Et annet eksempel er Kulturkompaniet, som driver innen kommunikasjon, innhold- og arrangementsutvikling.

Ipark

Ipark eies av Stiftelsen Rogaland Kunnskapspark, Rogaland Fylkeskommune, SIVA – Selskapet for industrivekst SF og Statoil Technology Invest AS. Rapporten om Valide sitt kultibator kan leses her.

Musikkfeltet er ett av tre felt som har et regionalt ressurssenter tilknyttet sine aktører. STAR har et bredt mandat, og skal bidra til å tilrettelegge for å bedre kompetansen, styrke talentutviklingen og bedre rammebetingelsene for musikkmiljøet.

Innen visuell kunst har Rogaland kunstsenter et faglig ansvar for kompetanseheving rettet mot profesjonelle kunstnere. Senteret spiller en fremtredende rolle som ressurssenter i Stavanger og fylket for øvrig.

Filmkraft er regionens ressurssenter for film. Til tross for mange små aktører innen en bredde fra oppdragsfilm til spillefilm er Stavangers filmmiljø godt synlig i nasjonal sammenheng.

Innen scenekunstfeltet finnes det utdanningsmuligheter for utøvere og samarbeid mellom institusjoner og frie aktører, men det er behov for flere aktører i produksjonsleddet. Humor, revy og stand up-miljøet har sterkest bransjeaktivitet utenfor institusjonene.

På litteraturfeltet begynner en struktur for bransjeutvikling å etablere seg. Antall forlag er i ferd med å øke, og de lykkes i å spesialisere seg innen ulike sjangre. Bokhuset og andre arbeidsfellesskap har samlet sentrale funksjoner for forlagsvirksomhet, produksjon, lanseringer og faglige fellesskap. Norsk grafisk museum (MUST), som åpner i 2020, vil være et positivt bidrag inn mot den grafiske bransjen og litteraturbransjen.

4.4.3 Bransjeutvikling gjennom posisjonering og promotering

Kreativ næring i Norge 2008-2014

 

Rapporten fra Menon og BI:CCI viser at nasjonal vekst innen den kreative næringen i perioden 2008-2014 var på 15%, og at Rogaland kom på 4.plass i fylkesoversikten.

Stavanger kommune satset i forrige planperiode på å etablere og bygge visnings- og produksjonsarenaer som Stavanger konserthus og Tou for å legge til rette for vekst i den kreative næringen. I 2019 vil øvings- og studiofellesskapet Tou Lyd stå ferdig. Det var nødvendig å bedre infrastrukturen for å realisere en fortsatt økning i verdiskapningen innenfor kulturnæringene i Stavanger og regionen.

Sett i forhold til det høye antallet profesjonelle aktører i den kreative næringen, er både bransjen og det lokale markedet i Stavanger likevel for lite til å kunne øke verdiskapningen. Framover kreves derfor et tett samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen, virkemiddelapparatet og næringslivet for å utvikle strukturer som tilrettelegger for bransjeutvikling gjennom tilgang til nasjonale og internasjonale markeder.

Kreativ næring – regional bransjeutvikling

 

Den nasjonale ordningen «Kreativ næring – regional bransjeutvikling» skal bidra til regional bransjeutvikling gjennom tjenesteutvikling og kompetanseheving. Den langsiktige målsetningen er å styrke strukturene rundt de utøvende aktørene i det frie feltet.

Nasjonale målsettinger for bransjeutvikling som modell

Norsk kulturråd, Innovasjon Norge og organisasjonene i Norwegian Arts Abroad definerer to målsettinger. Den ene er å støtte kreative bedrifter med vekstpotensial og -ambisjoner, med fokus på litteratur, arkitektur og spill. Den andre er å styrke markedsføring og salg av norsk kunst og kultur internasjonalt.

Stavanger kommune skal støtte opp om tiltak som, i tråd med disse målene, retter seg mot kreative aktører i vekst, markedsetablering og faglig samarbeid i nettverk, i tillegg til andre initiativ som øker muligheten til å hente flere ressurser og nasjonale midler til Stavanger-regionen.

For eksempel fikk Rogaland kunstsenter i samarbeid med fagforeningene, Validé og Kunsthall Stavanger regionale bransjeutviklingsmidler i 2018 for kompetanseheving i det visuelle kunstfeltet med programmet Sentimental Education.

Å jobbe internasjonalt krever aktive og målbevisste aktører som deltar og bidrar på relevante arenaer for bransjene. Stavanger kommune skal bistå bransjeaktørene som har egenskapene og mulighetene som trengs for å bygge internasjonale relasjoner for Stavangers kreative næring.

4.4.4 Bransjeutvikling gjennom klynger og nettverk

Strategisk næringsplan 2018-2025 slår fast at Stavanger-regionen har en for ensidig og sårbar næringsstruktur. Ambisjonen for planperioden er derfor at kultur skal skape et mer mangfoldig næringsgrunnlag. Ifølge næringsplanen skal dette løses gjennom bred mobilisering av og samarbeid med aktørene, blant annet gjennom å stimulere til nye klyngesatsinger og å styrke regionens attraktivitet gjennom mangfold og internasjonalt samarbeid.

Klyngebegrepet

 

Klyngebegrepet beskriver forholdet mellom aktører som samarbeider mot felles mål og som er relatert til hverandre gjennom markeder, kompetanse, metoder eller andre områder. Klyngene har som regel et høyt antall aktører, men de trenger ikke være fysisk samlokalisert. Selv om aktivitetene kan skje i internasjonale samarbeid, er det likevel via personlige relasjoner at felles erfaringer og kunnskap deles. Verdien av å høre til slike klynger ligger blant annet i potensiale for læring, nyskaping og styrke gjennom fellesskap.

Klyngenes funksjon tilsvarer tradisjonelle bransjestrukturer ved å løfte medlemsbedriftene fram mot vekst, blant annet gjennom økt sysselsetting, høyere omsetning og deltakelse på det internasjonale markedet. Norske klynger som har oppnådd Arena-status, for eksempel Norwegian Fashion Hub, kjennetegnes av et høyt antall medlemsbedrifter med en allerede veletablert posisjon gjennom hele verdikjeden.

Arena

 

Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Arena tilbyr finansiell og faglig støtte til regionale bedrifts- og kunnskapsmiljøer som ser muligheter for en felles innsats for å utvikle både miljøet og den enkelte bedrift.

Kreative næringsfellesskap i Stavanger

Den kreative næringen i Stavanger preges av en bredde i uttrykk og fag, men har få aktører og manglende bransjestruktur. Å etablere en klynge krever høy grad av tverrfaglig samarbeid og kunnskapsdeling mellom feltene og aktørene for å oppnå vekst og økt verdiskapning.

I Stavanger finnes allerede et knippe kreative næringsfellesskap, som Elefant og Tinfabriken. For et stadig økende antall oppstartsvirksomheter finnes fellesskap som Innovation Dock, Bizz & Buzz og Gründerhub. Disse fellesskapene har i ulik grad egenskaper som man finner i klynger. De har både ressurser, nettverk, kunnskap og prosjekter på nasjonalt og internasjonalt plan, noen i samarbeid med FoU, noen er teknologibaserte og andre bygger kompetanse.

Med mål om bransjeutvikling skal Stavanger kommune støtte opp under initiativer som klynger, eller tilsvarende. Klyngene må formidle den kreative næringens egenverdi, ta posisjon og framsnakke Stavangers kunst- og kulturliv både nasjonalt og internasjonalt. De skal også koble initiativer opp mot det brede spekteret av offentlige virkemidler rettet inn mot nettopp klynger og tilsvarende næringsstrukturer.

4.4.5 Bransjeutvikling gjennom bransjesamarbeid

Den kreative næringen har en direkte påvirkning på verdiskapning innen andre næringer fordi kunst- og kulturaktiviteter medfører reising, transport, produksjon og andre verdiskapende prosesser. Derfor ønsker Stavanger kommune å se på muligheten for utvikling av den kreative bransjen også gjennom strategiske samarbeid med andre bransjer.

Reiselivs- og opplevelsesbransjen er i stor grad avhengig av kulturelle og urbane aktiviteter for å trekke turister og andre besøkende til regionen. Eksponering av byen og regionen gjennom kultureksport bidrar også til å øke attraktivitet.  Gjennom strategisk samarbeid for å tiltrekke flere kulturturister og -besøkende kan både reiselivsbransjen, opplevelsesbransjen og den kreative næringen i Stavanger vokse. Kulturturisme er mer omtalt i 4.6 Attraktiv kulturby.

Samarbeid mellom den kreative næringen og tech-bransjen kan også stimulere til gjensidig økt verdiskapning. Ofte er kulturinkubatorer, som Validé, koblet opp mot tech-miljøer og bedrifter. Internasjonalt har dette skapt helt nye kulturprodukter og forretningsmodeller, særlig innenfor film- og musikkbransjen. Det er gjerne her vi kjenner til de største utfordringene rundt digitalisering og distribusjon. Sterke bransjesamarbeid kan skape mer robuste næringer i Stavanger-regionen.

På den annen side vil det være interessant å se nærmere på internasjonalisering og eksport av Stavangers kunst- og kulturaktører. Samarbeid mellom den kreative næringen og bransjer som allerede deltar på internasjonale markeder, kan bidra til internasjonal merkevarebygging, markedsføring og eksport. I tillegg kan slike samarbeid øke den kreative næringen sin tilgang til de eksisterende offentlige virkemidlene for internasjonalisering og eksport.

4.5 Ny teknologi i møte med kunst og kultur

Hovedmål 1: Innbyggerne i Stavanger skal kunne delta i, oppleve og skape kunst og kultur som inkluderer og engasjerer.

 

 

Innbyggerne i Stavanger er deltakere, utøvere, skapere og mottakere av kunst og kultur. Stavanger kommune skal i samarbeid med institusjoner, aktører og det frivillige kulturlivet legge til rette for møteplasser og opplevelser slik at alle innbyggere kan delta i kulturbyen, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn og funksjonsevne.

Hovedmål 3: Kunst og kultur skal være en drivkraft i samfunnsutviklingen i Stavanger.


Kunst og kultur gir kunnskap, kompetanse og innovasjon som er viktig for regionhovedstaden Stavanger. Kunst og kultur gir arbeidsplasser og bidrar til samfunnsutviklingen. Et kunst- og kulturtilbud som gir estetiske opplevelser av høy kunstnerisk kvalitet, er avgjørende for at Stavanger er en attraktiv by og et foretrukket valg for regionens innbyggere, studenter, tilflyttere og turister.

Stavanger kommune skal være framtidsrettet i møte med de mulighetene ny teknologi kan gi for produksjon og formidling av kunst og kultur. Det gjelder blant annet teknologi som del av den kunstneriske prosessen og produksjonen, nye digitale arenaer og publikumsinvolvering, digital kompetanse og tilgjengelighet. Stavanger kommune har i sin smartby-satsing inkludert smart kunst som et av satsingsområdene.

Stadig nye digitale plattformer og distribusjonsformer gjør at bransjene og kunstfeltene er i kontinuerlig utvikling, og kunst og kultur finner nye uttrykksformer.  Den teknologiske utviklingen har åpnet for en enorm vekst innen ulike digitale uttrykk som visuell kommunikasjon, design, grafikk og spillutvikling.

Alle kunstformer bruker i dag de mulighetene teknologi og digitalisering gir, og nye uttrykk oppstår når ulike sjangre møter teknologi. Det skaper samarbeid på tvers av både kunst- og kulturlivet og produksjonsleddet.

Visningsarenaer utstyrt med høy teknologi gjør at nye kunstuttrykk kan skapes og formidles. Her er Stavanger i en særklasse med nye arenaer som gir rom for eksperimentering og innovasjon, og der sceneproduksjonen kan tilpasses det kunstneriske uttrykket.

I den nye kulturmeldingen Kulturens kraft (2018) er teknologi og mulighetene det gir til å spre kunst og kultur til folk på stadig nye måter et av satsingsområdene. Stavanger kommune vil følge opp tiltak og prosjekt innen teknologi og digitalisering som settes i gang på nasjonalt nivå i forbindelse med regjeringens nye kulturmelding.

4.5.1 Digitale arenaer, formidling og smart kunst

Teknologi gir økt tilgjengelighet

Med dagens smarttelefoner er en liten datamaskin raskt tilgjengelig, og datakraften blir stadig bedre. Både utvidet virkelighet (AR) og virtuell virkelighet (VR) er fremdeles kostbar teknologi, men med økt tilgjengelighet vil det vokse fram formidlingsmuligheter vi i dag bare aner konturene av.

Teknologi gjør at langt flere kan oppleve kunst og kultur. Et kunstverk, en teateroppsetning, en konsert eller et foredrag er ikke lenger begrenset til det fysiske rommet. Streaming og podcast brukes i dag av mange aktører og institusjoner, og det øker tilgjengeligheten og gir innbyggerne flere muligheter til å ta del i kulturelle opplevelser.

Innbyggere som av ulike årsaker ikke delta fysisk, for eksempel på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemminger, kan oppleve arrangement ved at de streames til syke- og aldershjem og andre institusjoner. Teknologi kan også brukes for å nå ut til nye målgrupper som ikke vet hvilke tilbud som finnes, eller hva tilbudene innebærer. Den geografiske avstanden er irrelevant, og byens kulturtilbud kan markedsføres også utenfor regionen.

Smart kunst

Stavanger kommune vil understøtte miljø som eksperimenterer og tar i bruk ny teknologi i den kunstneriske og kulturelle produksjonen. Smart kunst er et av satsingsområdene i smartbyen Stavanger. Det gir Stavanger en særegen smartby-profil.

Smartby-prosjekt kjennetegnes av at moderne teknologi, samarbeid mellom kommuner, næringsliv, organisasjoner og akademia og innbyggerinvolvering er til stede. Stavanger kommune og Fakultet for utøvende kunstfag ved UiS er i gang med å utvikle og forske på smartby-prosjekt innen kunst og kultur.

Smartbyen Stavanger


En smart by tar utgangspunkt i innbyggernes behov og tar i bruk ny teknologi for å gjøre byen til et bedre sted å leve, bo og arbeide.
Et smartby-prosjekt legger til grunn tre kriterier som må være til stede.
1. Teknologi: Løsningene tar i bruk moderne teknologi for å forenkle og forbedre.
2. Samarbeid: Prosjektene innebærer ulike samarbeidskonstellasjoner på tvers av kommuner, næringsliv, organisasjoner og akademia.
3. Innbyggerinvolvering: Prosjektene tar utgangspunkt i innbyggernes og brukernes behov, og involverer disse i utviklingen av løsninger.

I utviklingen av prosjekt vil aktører og institusjoner innen kunst- og kulturfeltene være viktige for både forskning, utprøving og innholdsproduksjon. Stavanger kommune ønsker å bruke smartbyens satsing for å utforske hvordan teknologi kan brukes for å berike øyeblikk på uventede arenaer, skape nysgjerrighet og nå ut til flere publikumsgrupper.

Barne- og ungdomskulturen endrer seg i takt med en stadig voksende teknologisk og digitalisert virkelighet der læring, sosialisering og underholdning glir over i hverandre. Barn og unge vil også ha andre forventninger til hvordan kunst- og kulturtilbud formidles og oppleves.

Prosjektet «Mitt Stavanger» er en videreutvikling av 52 hverdagsturer i regi av Stavanger Turistforening. Her utvikler smartbyen Stavanger utvalgte turer med interaksjonsenheter. Innbyggerne kan motta innhold basert på mål og interesser om den enkelte turen og får et digitalt turkort. I prosjektet skal informasjon om kunst- og kulturopplevelser og lokal historie inkluderes i samarbeid med relevante samarbeidspartnere.

Fakultet for utøvende kunstfag har en framtredende posisjon i nettbasert undervisning av kunstfag. ConductIT er et utviklingsprosjekt innen digitale dirigentstudier som er tildelt 3-årige midler fra EU. Fakultetet arbeider med å utvide konseptet innen flere kunstfaglige og kunstnære fag, og skal også starte opp med forskningsprosjekt om smartbyens kunst og kultur.

Stavanger kommune vil følge opp de ulike prosjektene som er satt i gang. Kommunen vil innhente mer kunnskap som kan utvikle arbeidet med smart kunst, og hvordan teknologi og innbyggerinvolvering kan gi mer kunst og kultur til innbyggerne. I samarbeid med smartbyen skal det også utvikles digitale løsninger for formidling av kommunens kulturtilbud.

Støtteordninger skal tilpasses de mulighetene som ny teknologi gir for kunstnerisk utviklingsarbeid, og kommunen vil bidra med kompetanse til prosjekter der teknologi, kunst og kultur møtes. 

4.5.2 Digital kompetanse og kreativitet

Digital kompetanse og dømmekraft både hos barn, unge og voksne er nødvendig for at alle skal mestre de ferdighetene som kreves for å navigere trygt og effektivt i en digital hverdag. Store deler av det offentlige digitaliseres, og Stavanger kommune har et viktig ansvar i å sikre at det ikke oppstår digitale gap der deler av befolkningen ikke opplever å være en del av offentligheten.

Sølvberget, bydelshus og eldresenter har i dag ulike opplæringstilbud i digitale verktøy og tjenester. Stavanger kommune vil legge til rette for at relevante aktører har kompetanse og ressurser til å følge med i utviklingen slik kommunen kan ha et godt tilbud til innbyggerne i digital kompetanse. Det vil også gjøre innbyggerne mer selvhjulpne slik at de kan bruke kommunens stadig flere selvbetjente digitale tjenester.

Sølvbergets satsing smartere sammen gir innbyggerne mulighet til å delta på kurs, verksted og foredrag for å lære mer om ny teknologi, kildekritikk, design og teknologi. I det nye verkstedet er det blant annet 3D-printer og CNC-fres, og det arrangeres kurs de barn, unge og voksne kan utfolde seg kreativt innen ny teknologi, 3D-modellering, design, dataspill og koding.

Stavanger kommune vil i samarbeid med aktører og institusjoner se på hvordan de yngre målgruppene i større grad kan involveres og inkluderes for å bedre ivareta den digitale kompetansen de besitter, blant annet i arbeidet med ny kulturplan for ungdom.

4.5.3 Digitale løsninger og delingskultur

Vi tilbringer stadig mer tid på sosiale medier og andre strømmetjenester, og serveres daglige lister over hva vi bør se, lese og lytte basert på algoritmer fra profiler i sosiale medier og antall klikk. Aktører og institusjoner har et viktig samfunnsoppdrag i å veie opp for strømmetjenestenes kommersielle tilbud og gjøre større deler av kulturarven særlig innen musikk, film og litteratur mer tilgjengelig. En forutsetning for at musikk-, film- og litteraturarven skal oppleves relevant og tilgjengelig, er at de digitale formatene er tilpasset dagens løsninger.

Teknologi og digitalisering kan bidra til mer effektive arbeidsprosesser også innen kunst og kultur, det kan gjelde alt fra produksjon til administrasjon, billettsystem og markedsføring. Økte krav til HMS, teknologi og presisjon gjør at også det frivillige kulturlivet krever mer profesjonalisering. Gjennom digitale tilgang- og bookingsystemer kan ledige lokaler til øvingsrom bli mer tilgjengelige. Sølvberget har i dag et meråpent bibliotektilbud med utvidede åpningstider uten bemanning.

Prosjektet Aktiv kommune er et samarbeid med smartbyen Stavanger, aktører og institusjoner der Stavanger kommune arbeider med å utvikle digitale løsninger som kan forenkle administrasjon, gjøre arenaer mer tilgjengelig og formidle de mange tilbudene.

Delingskultur er viktig både på tvers av feltene og på tvers av institusjoner og enkeltaktører. Kulturinstitusjonene vil kunne ha muligheter til teknologisk utvikling som enkeltaktører i mindre grad vil kunne ha økonomi til, samtidig som behovene i flere tilfeller kan være de samme.

Stavanger kommune vil legge til rette for mer dialog, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. Kommunen vil utfordre aktører og institusjoner både innenfor kunst- og kulturlivet, akademia og andre næringer til å bidra slik at vi sammen kan lære av hverandre.

4.6 Den attraktive kulturbyen

Hovedmål 1: Innbyggerne i Stavanger skal kunne delta i, oppleve og skape kunst og kultur som inkluderer og engasjerer.

Innbyggerne i Stavanger er deltakere, utøvere, skapere og mottakere av kunst og kultur. Stavanger kommune skal i samarbeid med institusjoner, aktører og det frivillige kulturlivet legge til rette for møteplasser og opplevelser slik at alle innbyggere kan delta i kulturbyen, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn og funksjonsevne.

Hovedmål 2: Aktører og institusjoner skal ha forutsigbare vilkår som sikrer utvikling, bredde og kvalitet i den kunstneriske og kulturelle produksjonen.


Aktører og institusjoner favner hele bredden fra enkeltkunstnere til større regionale kulturinstitusjoner. Stavanger kommune har ulikt ansvar overfor disse. Forutsigbare vilkår skal sikres gjennom økonomiske tilskuddsordninger, deltakelse i nettverk og samarbeid, og tilstrekkelige fysiske rammer for arbeidsforhold, produksjon og visning.

Hovedmål 3: Kunst og kultur skal være en drivkraft i samfunnsutviklingen i Stavanger.

Kunst og kultur gir kunnskap, kompetanse og innovasjon som er viktig for regionhovedstaden Stavanger. Kunst og kultur gir arbeidsplasser og bidrar til samfunnsutviklingen. Et kunst- og kulturtilbud som gir estetiske opplevelser av høy kunstnerisk kvalitet, er avgjørende for at Stavanger er en attraktiv by og et foretrukket valg for regionens innbyggere, studenter, tilflyttere og turister.

Den attraktive kulturbyen beskriver hvordan kunstnernes rammevilkår, kunnskapsbyen, internasjonalisering og kultur- og arrangementsturisme har betydning for Stavangers omdømme som attraktiv kulturby.

Kultur er en essensiell del av folks opplevelse av trivsel, tilhørighet og stolthet til byen. Institusjoner og aktører innen kunst og kultur tilfører byen aktivitet, særpreg og identitet, og er avgjørende for byens attraktivitet. Samtidig må byen tilby egenskaper og rammevilkår som gjør det mulig for kunst- og kulturarbeidere å leve og arbeide i Stavanger. Dette inngår også i planens prioriterte område å leve av kunst og kultur.

4.6.1 Å leve av kunst og kultur

Ny kunstnermelding

Regjeringen har startet arbeidet med ny kunstnermelding. Det blir den første helhetlige kunstnermeldingen på 20 år. Meldingen vil gå gjennom kunstnerpolitiske tiltak for å se hvordan disse treffer dagens kunstnerpraksis og kunstnerøkonomi. Meldingen vil også ha et særlig fokus på kunstens rolle i samfunnsutviklingen. Stortinget har også nylig lagt fram sin innstilling til ny åndsverklov der kunstnerens opphavsrett til verk er sikret.

Stavanger skal være en attraktiv by å leve og arbeide i som kunstner. Det gjelder både for etablerte kunstnere, men også for framtidens talenter. Det innebærer muligheten til å skaffe seg inntekt, være en del av et fagmiljø, ha tilgang til produksjonslokaler, få anerkjennelse for den kunstneriske virksomheten, og ha mulighet til å formidle kunstuttrykket til et publikum.

For å gjøre Stavanger til et foretrukket valg der det er mulig å leve av kunst og kultur må kommunen ha en tydeligere kunstnerpolitikk. Det innebærer blant annet å styrke strukturene for talentutvikling og bransjeutvikling. Stavanger kommune vil følge opp ny kunstnermelding og utrede nye tiltak.

Kommunens rolle som tilrettelegger

Kunstnere og kulturarbeidere har sine arbeidsplasser som selvstendig næringsdrivende og som en del av det frie feltet. Mange er også ansatt helt eller delvis i institusjoner og organisasjoner. De store kulturinstitusjonene er arbeids- og oppdragsgivere for kunstnere og humanister i regionen, samtidig som de er møteplasser og inspirasjonskilde for ulike fagmiljøer og bransjer.

Realiseringen av Bjergsted-visjonen og Tou-visjonen har gitt Stavanger en infrastruktur i internasjonal klasse som byr på grenseoverskridende muligheter både kunstnerisk, akademisk og kommersielt. Stavangers samlede kompetanse av aktører i det frie feltet og institusjoner gir unike og nyskapende kunstneriske og kulturelle miljø i kontinuerlig utvikling.

Stavanger kommune er en regional motor, og har en rolle som tilrettelegger både lokalt og regionalt i samarbeid med andre kommuner og Rogaland fylkeskommune.  Kommunen skal i større grad være synlig og aktiv i feltene for å ha mer kunnskap om både utfordringer, muligheter og potensiale.

Programmering, booking og kunstnerisk profil er først og fremst aktørenes ansvar, men kommunen vil ta initiativ til møteplasser for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Det kan forsterke samarbeid både innen det enkelte felt, men også på tvers av felt, amatører og profesjonelle, institusjoner og akademia.

4.6.2 Kunnskapsbyen Stavanger

Kunnskapsbyen Stavanger

Strategisk næringsplan 2018-2025 påpeker at befolkningens kompetanse er regionens viktigste ressurs og grunnlag for velferd, vekst, verdiskaping og bærekraft. Utvikling av, og tilgang til, relevant kompetanse vil være avgjørende for regionens konkurranseevne og omstillingsevne.

Universitetet i Stavanger og forskningsmiljøene spiller en særlig viktig rolle for regionens kompetanse- og næringsutvikling. For å bygge et sterkt kunst- og kulturliv er det avgjørende at universitetet opprettholder og styrker utdanningstilbudene innen kunst- og kulturfag og andre nærliggende humanistiske fag.

Samarbeidsavtalen mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune om utvikling av kunnskapsbyen Stavanger ble revidert våren 2018, med varighet til 2020. Ny melding om kunnskapsbyen Stavanger vil komme i 2019.

Kultur og kulturforsking er et av samarbeidsområdene i kunnskapsbyen Stavanger. Fakultet for utøvende kunstfag er en viktig institusjon for forskning innen kunst og kunstnære fag. Fakultetet har i sin handlingsplan lansert forskningsløftet for å styrke og utvide fakultets forskning innen kunstnerisk utviklingsarbeid, kunstfaglig didaktikk og kunsten i samfunnet.

Stavanger kommune vil i samarbeid med Fakultet for utøvende kunstfag følge opp dette i arbeid med kunnskapsbyen Stavanger. Det er nødvendig med mer kunnskap og kompetanse om kunst- og kulturfagene, institusjonene og kunst- og kulturaktørenes rolle og betydning.

Universitetets betydning for kunst- og kulturlivet

Kulturinstitusjonene og kulturaktørenes rolle forsterkes når det finnes utdanningsinstitusjoner som tilbyr de aktuelle fagene på høyskole- og universitetsnivå. Utdanningsinstitusjoner tilfører kompetanse og fagmiljø både gjennom studenter og vitenskapelig ansatte.

Universitetet i Stavanger tilbyr høyere utdanning innen musikk og dans ved Fakultet for utøvende kunstfag, og drama ved barnehage- og lærerutdanningen. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Lesesenteret, Arkeologisk museum og VID Stavanger har studier og vitenskapelige ansatte innen mange relevante fag for kulturbyen Stavanger.

Studietilbudet innen estetiske og humanistiske fag har stor relevans for kunst- og kulturlivet, men enkelte fag er noe bygget ned de siste årene. Det gjør at samarbeidet med universitetet kan oppleves begrenset for enkelte deler av kunst- og kulturlivet.

Studentkultur og studenter i sentrum

Stavanger kommune ønsker et studentmiljø i sentrum, og studentaktivitetene har tilknytning til et aktivt sentrums- og byliv. Det er en stor verdi for byen å ha studenter i sentrumsnære områder, som for eksempel i Bjergsted kulturpark.

Studentene ved Fakultet for utøvende kunstfag er aktive på mange av byens små og store scener, og er en viktig del av kulturbyen Stavanger. Det bør være et mål å knytte flere studenter til sentrum. Folken har vært studentenes kulturhus i 30 år, men det er flere utfordringer med bygget. Dette er nærmere omtalt her: 5.4.10 Arenaer i privat regi.

4.6.3 Internasjonalisering

Internasjonal kulturutveksling

Stavanger er en internasjonal by og har en internasjonal historie. Havet har alltid vært nærmere enn fjellene, og samarbeidet ut mot Europa har mange ganger vært vel så viktig som det nasjonale. Begge deler må ivaretas. Teknologi og digitalisering gjør at mulighetene for internasjonalt samarbeid i dag har mange flere muligheter. Stavanger kommune arbeider med en ny internasjonal strategi for kommunen.

Den internasjonale kulturutvekslingen er i dag i hovedsak knyttet opp mot de enkelte kulturinstitusjonene og kulturaktørene. De har sine internasjonale samarbeidspartnere som de utvikler søknader og prosjekter sammen med.

Større EU-søknader betinger internasjonale partnerskap. Her kan Tous engasjement i kultursenter-nettverket Trans Europe Halles og Stavanger konserthus sin deltakelse i barnemusikkfestivalen Big Bang stå som to gode eksempler. Flere aktører på det visuelle kunstfeltet deltar aktivt på internasjonale arenaer, ofte gjennom samarbeid og messedeltagelse.

Økt tilstedeværelse på internasjonale arenaer

Stavanger kommune skal øke sin tilstedeværelse på internasjonale arenaer i samarbeid med kunst- og kulturlivet for å representere regionens kunst- og kulturproduksjon. I 2019 er Norge fokusland på det europeiske filmmarkedet under Berlin internasjonale filmfestival og gjesteland under bokmessen i Frankfurt, verdens største salgsmesse for bøker. Her vil Stavanger kommune delta med ICORN – International Cities of Refuge Network for å løfte fram Stavangers arbeid for ytringsfrihet og forfulgte forfattere.

Tilstedeværelse er avgjørende for å identifisere behov, skape identitet og bygge nye partnerskap. Via Norwegian Arts Abroad kan aktører få veiledning for blant annet å styrke markedsføring og salg av norsk kunst og kultur internasjonalt.

Organisasjoner som ICORN, og ikke minst Stavanger 2008, har vist mulighetene som ligger i aktivt internasjonalt kulturarbeid. Stavanger var europeisk kulturhovedstad i 2008, og er fortsatt med i nettverket ECoC (European Capitals of Culture). Det har gitt unik tilgang til mange internasjonale anerkjente prosjekter og kulturaktører, samt jevnlige tilbud om internasjonale residenser.

Residensordninger

Residensordningene

 

Berlin:
Leiligheten er tilgjengelig for profesjonelle kunstnere som har sitt virke i Stavanger
Frida Hansens hus:
Leilighet til utleie for besøkende kunstnere (administreres av Rogaland kunstsenter)
Øvre Strandgate 66:
Leilighet og atelier til utleie (administreres av Rogaland kunstsenter)

Residensordninger kan tiltrekke ettertraktet kompetanse for et kortere tidsrom, og stimulere til nettverksbygging og kunnskapsdeling både lokalt og internasjonalt. I dag disponerer Stavanger kommune tre kunstnerleiligheter og ett atelier. Stavanger kommune vil foreta en evaluering av residensordningen for å se på hvordan den kan styrke internasjonalisering, utveksling med andre institusjoner og faglig utvikling.

4.6.4 Kulturpublikum i Stavanger

Høsten 2018 gjennomføres en ny innbyggerundersøkelse om kulturtilbud og kulturinteresse på Nord-Jæren. Dette blir den fjerde i rekken, som innhentes med tre-årig syklus, og Stavanger kommune vil følge opp undersøkelsen. De tidligere undersøkelsene har vist stabilt, høyt kulturkonsum og god flyt av publikum på tvers av kommunegrensene.

Det vil være interessant å se nærmere på hvordan teknologi og digital distribusjon kan påvirke publikums møter med kunst og kultur. For arrangørene innebærer det blant annet kontinuerlig programutvikling, effektiv markedsføring og at de har kapasitet til å følge opp økte service- og produksjonskrav. For innbyggerne handler et aktivt kulturbruk om involvering og engasjement.

Stavanger skal være en attraktiv kulturby for alle aldersgrupper, og ha et velutviklet kulturtilbud både på dag- og kveldstid, i ukedagene og i helgene. Ny infrastruktur med Ryfast og Rogfast vil kunne øke publikumspotensialet i Stavanger.

Det er et stort mangfold av ulike kulturtilbud både i sentrum og i bydelene. For å gi innbyggerne bedre oversikt vil Stavanger kommune i samarbeid med smartbyen Stavanger utvikle en digital løsning for formidling av kulturtilbud.

4.6.5 Kulturturisme

Reiselivsmeldingen fra 2017

 

«Reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer. Økt globalisering gir nye vekstmuligheter for utvikling av den norske reiselivsnæringen. Den gir arbeidsplasser og lokal utvikling, ikke minst i mange distriktskommuner. Norge har en storslått natur, et rikt mangfold av kulturminner og et kulturliv som fanger internasjonal oppmerksomhet på stadig flere områder.»

Kulturturisme er et satsingsområde internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Stavanger og regionen har potensiale til å utvikle en adskillig sterkere helhetlig kulturturisme. Turister som besøker regionen er sjelden bare interessert i én ting, og skal Stavanger være et attraktivt reisemål, må det bygges opp langt sterkere satsinger der mat, natur og kultur i større grad ses i sammenheng. Et slikt samarbeid vil også kunne gi ringvirkninger for hotellbransjen, artistene og arrangørene.

Kunst og kultur må i mye større grad synliggjøres og tilgjengeliggjøres for turister som besøker byen. Stavanger kommune vil ta initiativ til møteplasser som kan bidra til økt dialog mellom institusjoner, aktører og kommersielle turistaktører i regionen for å innhente mer kunnskap og kompetanse og utveksle erfaringer.

Regjeringen vil legge fram en strategi for kultur og reiseliv som en oppfølging av reiselivsmeldingen fra 2017. Dette er en del av arbeidet med å styrke samarbeidet mellom reiseliv og andre næringer, og for å fremme lønnsomhet og verdiskaping i de involverte næringene. Hovedmålet for strategien er å utvikle Norge som kulturdestinasjon.

Stavanger kommune vil følge opp regjeringens strategi for kultur og reiseliv i samarbeid med Region Stavanger, andre kommuner, Rogaland fylkeskommune, aktører og institusjoner. Arbeidet vil følges opp med nye lokale tiltak som kan styrke samarbeidet mellom reiseliv, kulturliv og andre næringer i regionen. Hovedmålet er å utvikle Norge som kulturdestinasjon. Det prioriterte område Stavanger 2025 vil kunne bidra til å utvikle kulturturismen i regionen.

4.6.6 Festivaler og andre store arrangement

Profilering av Stavangers kvaliteter

Stavanger kan i mye større grad utnytte byens kvaliteter i profileringen av større arrangement og festivaler. Interessen for det ekte og autentiske er stor, og konteksten er avgjørende for å skape den rette stemningen for et publikum på jakt etter de spesielle opplevelsene.

Kulturarrangementene må finne sin unike profil for å tiltrekke besøkende som kanskje ellers ikke ville valgt Stavanger som reisemål. De store arenaene som Stavanger konserthus, DNB ArenaForum Expo og Sørmarka Arena har gitt byen enestående muligheter til å utarbeide et spennende og relevant program både for enkeltarrangement, konferanser og festivaler.

Stavanger var i 2018 vertshavn for seilskuteregattaen The Tall Ships Races for fjerde gang, og viste at slike arrangementer mobiliserer bredt. Stavanger kommune har evne til å gjennomføre større, internasjonale arrangement som engasjerer hele regionen.

Regionen trenger flere arrangører som har kompetanse, nettverk og kapital til å initiere større arrangement med et godt innhold. Kompetansebehovene knytter seg både til programmering, finansiering, produksjon og gjennomføring. Stavanger kommune vil i samarbeid med arrangørfeltet vurdere tiltak for disse behovene.

Kulturfestivalene i Stavanger

Stavanger har en identitet som festivalby, og vil legge til rette for gode vilkår for et mangfold av kulturfestivaler. Det foregår en rekke små og store kulturfestivaler i Stavanger gjennom året.

Kulturfestivaler og -biennaler i Stavanger
Kulturfestivaler og -biennaler i Stavanger
Barnas verdensdager
Big Bang barnemusikkfestival
Bjergsted Gitarfestival 
ByBarn kulturfestival
The International Comedy Box Festival
Gladmat
Humorfestivalen
Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet
Kåkånomics
Mablis 
Maijazz 
Munkehagen 
Musikkfest Stavanger 
Norsk Orgelfestival 
Norwegian Youth Chamber Music Festival 
Nuart Festival
Only Connect Tectonics 
ONS Festival
RAS dansebiennale
Screen City Biennial
Stavanger kammermusikkfestival 
Stavanger på skeivå 
Stavanger sakprosafestival
Stavanger Vise- og poesifestival 
Svithundagene
This Is Gospel
Tomatfestivalen
Tunghørt
Ugå 
Utopia 
Utyske
What's Brewing
Xplosif
Tabell 4.6 Kulturfestivaler og -biennaler i Stavanger
Last ned tabelldata (Excel)

Maijazz feiret sitt 30-årsjubileum i 2018, og er en av Stavangers eldste festivaler. Kammermusikkfestivalen (International Chamber Music Festival) har trukket internasjonale artister til byen siden 1991, og Kapittel, Stavanger internasjonale festival for ytringsfrihet og litteratur er en av landets største litteraturfestivaler.

Musikkfestivalene Utopia og Mablis er blant de yngste festivalene, og tar i bruk vidt forskjellige byrom som passer til musikk- og publikumsprofilen. Utopia ble etablert i 2017 og har en rendyrket pop- og elektronikaprofil for aldersgruppen 18-30. Festivalen arrangeres i uteamfiet ved Stavanger konserthus og har trukket et stort, ungt publikum til sentrum. Mablis startet i 2016 i Vålandskogen med først og fremst lokale og nasjonale pop/rock-artister på programmet. Mablis har en bredere publikumsprofil der også barn inkluderes i programmet.

Flere andre uavhengige festivaler har årlig arrangement i Stavanger. Gladmatfestivalen er en av de største publikumsfestivalene i Norge med mer enn 200 000 besøkende hvert år, og setter Stavanger og regionen på kartet for måltidsnæringen. Her deltar både byens restaurantliv og kunst- og kulturlivet.

Nuart og What’s Brewing er de mest internasjonale festivalene, der Nuart har oppnådd stor internasjonal interesse både fra besøkende, media og gjennom sosiale medier. Festivalen What’s Brewing har tilreisende fra hele verden, både gjester og publikum. Med utgangspunkt i Gamle Tou bryggeri og Stavangers bryggeritradisjon har de bygget opp et unikt konsept der musikk og lokal mat er tilpasset festivalprofilen og de historiske omgivelsene.

Videre utvikling av festivalbransjen

Kulturfestivalene skaper kvalitetsopplevelser for byens befolkning og kan potensielt tiltrekke flere tilreisende. Robuste festivaler med et bredt nedslagsfelt bidrar til at Stavanger er en attraktiv by både for innbyggere, besøkende og turister.

I festivalorganisasjonene bygges kompetanse og erfaring som kommer hele kulturlivet til gode, også utover festivalene. Det foregår et bredt samarbeid mellom festivalene og helårsarrangørene for å utvikle både programmet og ta i bruk de mange arenaene som Stavanger har å by på, både historiske arenaer som Utstein kloster og Stavanger domkirke, og andre større og mindre konsertscener i byen.

Stavanger kommune vil se nærmere på hvordan festival- og arrangementsbransjen kan styrkes, og hvordan kommunen kan veilede og legge til rette for festivaler med ulikt innhold og ulike tekniske premisser. Kommunens arrangementsstrategi skal revideres for å avklare satsingsområder og spisse mål og tiltak som kan styrke bransjen og Stavanger som attraktiv by for store arrangement og festivaler.