Hovedmål 1: Innbyggerne i Stavanger skal kunne delta i, oppleve og skape kunst og kultur som inkluderer og engasjerer.

Innbyggerne i Stavanger er deltakere, utøvere, skapere og mottakere av kunst og kultur. Stavanger kommune skal i samarbeid med institusjoner, aktører og det frivillige kulturlivet legge til rette for møteplasser og opplevelser slik at alle innbyggere kan delta i kulturbyen, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn og funksjonsevne.

Hovedmål 3: Kunst og kultur skal være en drivkraft i samfunnsutviklingen i Stavanger.

Kunst og kultur gir kunnskap, kompetanse og innovasjon som er viktig for regionhovedstaden Stavanger. Kunst og kultur gir arbeidsplasser og bidrar til samfunnsutviklingen. Et kunst- og kulturtilbud som gir estetiske opplevelser av høy kunstnerisk kvalitet, er avgjørende for at Stavanger er en attraktiv by og et foretrukket valg for regionens innbyggere, studenter, tilflyttere og turister.

Med den opplyste byen vil Stavanger kommune framheve betydningen av gode møteplasser for deltakelse, mangfold og offentlig debatt der alle innbyggerne kan delta. Kunst- og kulturlivet gir slike møteplasser gjennom sitt mangfold av tilbud. Ulike arenaer der innbyggerne kan treffes og få økt forståelse for hverandre, og for sentrale spørsmål og utfordringer i samfunnsutviklingen, er viktig for opplevelsen av tilhørighet og fellesskap.

Stavanger skal være en åpen, gjestfri og inkluderende by, og Stavangers tradisjoner i arbeidet for ytringsfrihet er av nasjonal og internasjonal betydning. Ytringsfrihet, demokrati og et opplyst samfunn er verdier og forhold vi ikke kan ta for gitt, og dagens høyteknologiske samfunn utfordrer stadig ytringsfriheten.

Kunst- og kulturlivet er mangfoldig og inkluderende, og er med på å ivareta ytringsfriheten ved å la mange stemmer slippe til. Samtidig stilles også kunst- og kulturlivet overfor utfordringer i skjæringspunktet kunst, politikk og ytringsfrihet.

4.1.1 Ytringsfrihet og internasjonale samarbeid

ICORN, Kapittel og Kiellandsenter

Stavanger har sterke tradisjoner i arbeidet for ytringsfrihet, både som friby for forfulgte kunstnere og som vertsby for ICORN – The International Cities of Refuge Network. ICORN arbeider for å beskytte og promotere forfulgte kunstnere over hele verden, og har hatt hovedkontor i Stavanger siden 2006. I 2019 er Norge gjesteland under den internasjonale bokmessen i Frankfurt, og her vil ICORN være en av del av Norges bidrag sammen med Stavanger kommune.

Sammen med en av landets største litteraturfestivaler, Kapittel – Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, har dette gitt Stavanger et betydningsfullt renommé nasjonalt og internasjonalt som forkjemper for ytringsfriheten.

I 2019 ferdigstilles Kiellandsenteret på Sølvberget. Kiellandsenteret skal videreføre arven etter samfunnskritikeren Alexander L. Kielland ved å aktualisere tema som ytringsfrihet, demokrati og medborgerskap.

Nasjonal kunnskapsressurs for ytringsfrihet

Et av delmålene i Strategisk næringsplan 2018-2025 for Stavangerregionen er å styrke regionens attraktivitet gjennom mangfold og internasjonalt samarbeid. Gjennom ICORN og Kapittel har Stavanger tilgang til betydningsfulle internasjonale nettverk som arbeider for ytringsfrihet, menneskerettigheter og rettighetene til forfulgte kunstnere.

Med bakgrunn i dette vil Stavanger kommune i samarbeid med aktuelle aktører etablere et knutepunkt for samarbeid, forskning og formidling, som kan være en nasjonal kunnskapsressurs i arbeidet for å beskytte ytringsfriheten og fremme verdier som toleranse og solidaritet. Aktuelle aktører vil være blant annet ICORN, Kapittel-festivalen, Kiellandsenteret, Sølvberget bibliotek og kulturhus, Kåkå kverulantkatedralen, Universitetet i Stavanger og andre kulturinstitusjoner.

4.1.2 Kulturens kraft – møteplasser og fellesskap

Kultur skaper møteplasser

Regjeringens nye kulturmelding, Kulturens kraft, peker ut møteplasser og fellesskap som et hovedmål, og poengterer at det er nødvendig å tenke nytt om framtidige møteplasser for å understøtte eller skape samhold. Den fysiske infrastrukturen i kulturlivet må utnyttes ved å legge til rette for fysiske arenaer og møteplasser som er inkluderende og gir rom for mangfold og demokratisk deltakelse.

De store kulturinstitusjonene i Stavanger har alle samfunnsoppdrag som forplikter dem til å være gode møteplasser i en opplyst by. Teater, museum, bibliotek, orkester og galleri har i et historisk perspektiv vært viktige for nasjonsbyggingen, og er i dag kulturbærere gjennom sin bredde i mangfold og tilbud.

Stavangers teaterhistorie går tilbake til 1850-tallet, og i årene 1865-1895 ble Stavanger Kunstforening, Stavanger Museum, Stavanger bibliotek og Stavanger Musikforening etablert. Både teaterbygningen fra 1885 og museumsbygningen fra 1893 ble bygget like etter kriseårene i 1870- og 80-årene, da byen måtte ta inn over seg den ensidige avhengigheten av sildefiske og seilskutefart.

Både store og små kulturarenaer bidrar til å skape møteplasser og fellesskap, og innbyggerne i Stavanger kan delta i et stort utvalg av arrangement. Et velutviklet kulturtilbud i bydelene er viktig for engasjement og tilhørighet i nærmiljøet. Deltakelse skjer også gjennom ytringer i ulike medier, folkemøter og medlemskap i ulike organisasjoner. Institusjonene har også et utstrakt samarbeid med både barnehage, grunnskole og videregående skole.

Stavanger kommune vil bidra til at kulturinstitusjonene kan utvikle seg som møteplasser. Kommunen ønsker engasjerte innbyggere, og vil legge til rette for at kunst- og kulturlivet kan være arenaer for mangfold, deltakelse og offentlig debatt. Dette er også viktige funksjoner som må ivaretas i bydelene.

Stavanger kommune vil utrede hvordan det kan holdes moderate billettpriser på arrangement for å øke tilgjengeligheten. Kommunen vil også utrede muligheten for å gi barn og unge gratis inngang til museene. Museene er en viktig læringsarena i byrommet, og har et omfattende og inkluderende formidlingstilbud for skoleelever. Stavanger kommune ønsker at alle barn og unge under 18 år kan ta del i dette tilbudet også i fritiden.

Behovet for god kunst- og kulturkritikk

For å ivareta et opplyst samfunn er kunnskap og tilgang til informasjon avgjørende. Media, presse og tidsskrift er viktige formidlere for kunst og kultur gjennom kritikk, anmeldelser, debatt og nyhetssaker. Det skaper kontakt mellom kunst, kultur og et bredt sjikt av innbyggerne. Kulturredaksjonene i norske aviser er sterkt redusert de siste årene. For det lokale kunst- og kulturlivet blir det stadig mer krevende å nå fram til publikum, selv om sosiale medier også har blitt stadig viktigere.

Sosiale medier gir alle en digital publiseringsplattform, og i dette eksisterer det både utfordringer og muligheter. Media og presse har en betydningsfull kompetanse her både med sitt redaktøransvar og å fremme viktige samfunsspørsmål. Med pressens samfunnsoppdrag definert gjennom Vær Varsom-plakaten er de med på å legge til rette for en velfungerende offentlig debatt.

Stavanger kommune vil utvide stipendordningen til å inkludere kunst- og kulturkritikk. Det skal også opprettes en støtteordning for tidsskrift. De nasjonale ordningene er under utredning av Kulturrådet, og opprettelse av egen støtteordning skal ses i sammenheng med dette.

4.1.3 Stavanger 2025 – felles opplevelser og medborgerskap

Stavanger 2025 – identitet og tilhørighet

Kulturen der vi bor gir oss en kulturell identitet i samspill med vår personlige identitet. I 2025 feirer Stavanger by, Stavanger domkirke og Stavanger bispedømme sine 900-årsjubileum, og Stavanger domkirke er under en omfattende rehabilitering fram mot jubileumsåret. Stavanger kommune har startet arbeidet med planlegging av byjubileet i 2025.

I 2025 er det også 200 år siden emigrantskipet Restauration dro fra Stavanger. Markeringen av 200 år for utvandringen vil aktualisere migrasjon som et viktig tema.

Fram mot disse historiske markeringene vil det ligge en stor verdi i å øke innbyggernes kunnskap om både vår nære og fjerne historie. Dette er beskrevet nærmere i 3.6.2 Stavanger 2025 – formidling av kulturarv, kulturminner og historiske landemerker.

I 2020 er Stavanger en ny kommune, og kommunen vil bruke årene fram mot de historiske markeringene i 2025 til å bygge opp felleskap og forståelse på tvers av tidligere kommunegrenser. De tre kommunenes kulturarv, historie, tradisjoner og kunst- og kulturliv bærer i seg en rekke identitetsmarkører, og vil sammen med innbyggernes fortellinger gi nye perspektiv på hva Stavanger er og skal være i framtiden.

Medborgerskap

Begrepet medborgerskap sier noe om den enkeltes innbygger identitet, tilhørighet og deltakelse i et samfunn. Tilhørighet forutsetter forståelse av samfunnet man lever i. Gode møteplasser og kulturtilbud gir mulighet for deltakelse og virker helsefremmende for befolkningen. Det skaper fellesskap, fremmer trivsel og helse, og kan bidra til sosial utjevning og inkludering.

Demokrati og medborgerskap er ett av tre tverrfaglige tema i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen i norsk skole, og gjenspeiles også i Barnehagens verdigrunnlag.

Det vil være av stor betydning å engasjere og inkludere hele opplæringssektoren i arbeidet med de kommende jubileene. Kulturtilbudet for barn og unge er nærmere omtalt i 4.2.5 Kulturtilbud til barn og ungdom.