3.1 Visuell kunst

Med uttrykksformer som blant annet maleri, tekstilkunst, grafikk, skulptur, foto/video, stedsspesifikke og relasjonelle uttrykk, lydkunst, performance, nettkunst og gatekunst representerer feltet et mangfold av produksjonsformer, metoder og organisering av det kunstneriske arbeidet. I det visuelle feltet inngår kunstnere, aktører og institusjoner i tverrkunstneriske samarbeid både mellom kunstmiljøer og andre nasjonale og internasjonale fag- og forskningsmiljøer.

Det visuelle kunstfeltet i Stavanger har hatt en svært positiv utvikling de seneste årene. Flere faglige ressurser, institusjoner og aktører er sammen pådrivere for utvikling av kunstfeltet. Dette skaper positive ringvirkninger og gir potensiale for videre vekst. Det er et særlig behov  for å utvikle feltet for å sikre kvalitet  og videre  mangfold. Dette aktualiserer en  egen  handlingsplan for  visuell kunst.

Arenaer for visuell kunst i Stavanger 2018
Kompetansesenter, utdanning, verksted
Atelierhuset Paradis
Atelierhuset Tou
i/o/lab
Kunstskolen i Rogaland
Rogaland Kunstsenter
Tou trykk
Galleri, museum, visningssted, festival
BGE Contemporary Art Projects AS
Bruksrommet/Atelierhuset Tou
Galleri Amare
Galleri Koll
Galleri Muségaten
Galleri Opdahl
Kunstgalleriet
Kunsthall Stavanger
Neo galleri & studio
Nuart Festival
Nuart Gallery
Prosjektrom Normanns
Screen City
Skur 2
Stavanger kunstmuseum (MUST)
Studio 17
Sølvberget galleri
Vaux’s Galleri

3.1.1 Plan for visuell kunst

For Stavanger kommune er det viktig å verne om og ytterligere styrke samarbeidene mellom institusjoner, aktører og andre ressurser, i tillegg til selv å delta mer aktivt i prosessene.

Stavanger kommune vil i samarbeid med det visuelle feltet utarbeide en plan for visuell kunst. Planen skal ta utgangspunkt i kulturplanens visjon, mål og perspektiv, og utarbeide ytterligere tiltak innenfor disse områdene. Kunst i offentlig rom, tilskuddsordninger og stipend og internasjonalisering vil være noen av temaene.

Det er også ventet en ny statlig kunstnermelding i 2019. Denne vil følges opp som en del av det prioriterte området å leve av kunst og kultur og kommunens arbeid med å utvikle en tydeligere kunstnerpolitikk.

3.1.2 Formidling av kunst

Der kunst møter innbyggerne

Innbyggernes møte med kunst skjer på mange ulike arenaer i Stavanger: Stavanger kunstmuseum, Kunsthall Stavanger, Sølvberget galleri, Rogaland kunstsenter, Kunstskolen i Rogaland, kunstnerdrevne visningssteder, kommersielle gallerier og i det offentlige rom.

Stavanger kommune ser det som berikende og inspirerende for byen med et stadig større visnings- og formidlingsmangfold. I tillegg formidles kunst, kunstkritikk og kunsthistorie gjennom tidsskrifter, publikasjoner, nettsteder og arrangement, diskusjoner, kritikk og anmeldelser.

Institusjoner og gallerier

Stavanger kunstmuseum er den viktigste institusjonen for det visuelle feltet i Stavanger og representerer det største kunsthistoriske fagmiljøet i regionen. Museet forvalter og utvikler en samling på over 3000 kunstverk som strekker seg fra midten av 1800-tallet til i dag. Som en del av Museum Stavanger (MUST) forsker museet på og produserer kunnskap om kunst av nasjonal betydning. Samtidig samarbeider institusjonen bredt i feltet, og viser publikum et spekter av samtidskunst og historiske verk med både regional forankring og internasjonal relevans.

Rogaland kunstsenter har faglig ansvar for kompetanseheving rettet mot profesjonelle kunstnere. Senteret spiller en framtredende rolle som ressurssenter for visuell kunst og kunst i offentlig rom i Stavanger og fylket for øvrig gjennom utstillinger, kompetanseheving, rådgiving, nettverk og formidling.

Kunsthall Stavanger viser samtidskunst av høy kvalitet og er aktive i internasjonale samarbeid og nettverk. Sammen med kunstnere og gjestekuratorer utvikles utstillinger som er ambisiøse og skaper opplevelser og engasjement. De har et særlig fokus på formidling til barn, unge og unge voksne.

Sølvberget galleri har med sin tilhørighet på Sølvberget mulighet til å nå en bredere publikumsgruppe enn det kunstpublikummet som vanligvis oppsøker gallerier og visningssteder. Programmet defineres i tråd med Sølvbergets generelle samfunnsoppdrag og programprofil.

Stavanger huser flere kommersielle gallerier som retter seg mot både det private markedet og bedriftskunst-markedet, for eksempel Galleri Opdahl og BGE Contemporary Art Projects.

Andre visningssteder, festivaler og biennaler

Kunstnerstyrte visningssteder, som Prosjektrom Normanns og Studio17 arbeider med kortere tidshorisonter og treffer gjerne en mer dagsaktuell nerve med utstillinger som både skapes og vises fram på stedet. Prosjektrom Normanns utmerker seg nasjonalt, både for sitt program og sin deltakelse på internasjonale kunstmesser.

Til forskjell fra kunst som vises på gallerier eller andre visningssteder, trenger ikke publikum aktivt å oppsøke kunst som oppstår eller presenteres i det offentlige rom. Nuart har i en årrekke bidratt til et mangfold av gatekunst på vegger i Stavanger by, og på den måten gjort kunst tilgjengelig for byens innbyggere og besøkende.

Screen City er en relativt ny aktør som i løpet av festivalen Screen City Biennal viser digital kunst på ulike flater i bybildet. I/o/lab arbeider med prosjekter i grensesnittet mellom kunst og teknologi, og arrangerer Article Biennalen, først arrangert i 2006. Contemporary Art Stavanger (CAS) er den eneste lokale nettbaserte plattformen for kunstformidling, anmeldelser og kritisk diskurs.

Kunst i offentlig rom – Kunstutvalget i Stavanger kommune

I Stavanger kommune er det kunstutvalget som har i oppgave å igangsette og gjennomføre kunstprosjekter i kommunale bygg. I tillegg skal utvalget fungere som rådgivende organ overfor kommunalstyret for kultur og idrett i saker som gjelder kunst i byens uterom.

Når Stavanger kommune bygger nye  og  rehabiliterer eldre bygg, skal det i hvert byggeprosjekt settes av 2 % (maks  NOK 1 mill) av  bygge-entreprisen til kunstprosjekt. Maksimumsbeløpet er ikke justert på flere år. Det er avgjørende at reglement og økonomiske rammer evalueres for å møte utviklingen innen kunst i kommunale bygg og i offentlige uterom. Dette vil bli ett av flere tema i handlingsplan for visuell kunst.

Mer kunst til innbyggerne

Stavanger har potensiale til å bygge opp et adskillig større kunstpublikum. Variasjon i formidling av ulike kunstneriske uttrykk og format gir flere muligheter i å tiltrekke nytt publikum fordi kunst formidles på stadig flere arenaer, også digitale plattformer. I samarbeid med smartbyen Stavanger er prosjektet «Mitt Stavanger» satt i gang, der blant annet visningsarenaer, skulpturer og arkitektur skal formidles. Samarbeid mellom visningssteder om arrangementer og åpninger kan også øke antall besøkende.

Stavanger kommune ønsker at innbyggerne skal delta i, skape og oppleve kunst og kultur. Kommunen vil legge til rette for å styrke aktører og tiltak som bidrar til å synliggjøre og gjøre kunst mer tilgjengelig for innbyggerne.

3.1.3 Produksjon av kunst – atelier og verksted

Kunstnernes behov for flere og bedre produksjonsfasiliteter var i forrige planperiode en særlig prioritert oppgave for Stavanger kommune. I 2015 åpnet Atelierhuset Tou, og det har gitt de visuelle kunstnerne et etterlengtet atelierhus med 31 kunstneratelierer, prosjektrom og verksted. Verkstedet drives av Tou Trykk, som tilbyr verkstedplass og faglig kompetanse til billedkunstnere innen grafiske teknikker, foto og digitale media.

Spredt rundt om i byen finnes også flere andre arbeidsrom og fellesskap hvor kunstnere har sitt virke. Disse er gjerne lokalisert i fraflyttede eller nedlagte næringsarealer, og varigheten på leieforholdene er ikke så langsiktige. Noe kan forklares med kunstnerens svake økonomi, men manglende tilrettelegging og tilpasning av fasilitetene påvirker også grad av tilhørighet og varighet på leieforholdet.

3.1.4 Høyere utdanning innen visuelle kunstfag

Kunstskolen i Rogaland (KIR) er en to-årig fagskole i visuelle kunstfag. Fagskolen har litt over 40 studenter fordelt på to år, og bruker profesjonelle kunstnere som lærere for yrkesrelevant læring.

Ut over den to-årige fagskolen Kunstskolen i Rogaland har ikke  Stavanger og regionen  et tilbud innen høyere utdanning. Mangel på et fullstendig utdanningstilbud og påfølgende muligheter for faglig utvikling som profesjonell gjør det vanskelig både å rekruttere og beholde unge kunstnere. I tillegg mangler regionen utdanning for kunsthistorikere og andre kunstarbeidere. En styrking av dette vil sikre et sterkere fagmiljø, både for utøvere, institusjoner og publikum.

Kunstskolen er i dialog med Fakultet for utøvende kunstfag og ledelsen ved Universitetet i Stavanger om å utrede muligheten for å tilby bachelor i visuell kunst. Etableringen av et slikt bachelorprogram er ønsket av fagfeltet i byen og regionen, og vil være med på å bygge opp et mer bærekraftig miljø. Universitetet i Stavanger har lagt ned sin undervisning i kunsthistorie, og det er i hovedsak Stavanger kunstmuseum som i dag ivaretar dette.

Stavanger kommune har i vedtak og høringsuttalelser støttet en slik etablering og vil  bistå Kunstskolen i Rogaland og Fakultet for utøvende kunstfag  ved Universitetet i Stavanger i arbeidet med realisering av et slikt studium.

3.1.5 Videre utvikling av kunstfeltet

Kunstnerisk virksomhet

Til tross for stor aktivitet og høy kvalitet preges det visuelle kunstfeltet av en svært stram økonomi, både når det gjelder kunstnernes økonomiske situasjon, og institusjonenes ressurser til kunstnerhonorar og -vederlag, produksjon, innkjøp og formidling.

Tilgangen på bedre og flere produksjonssteder har lagt til rette for større aktivitet, men kunstens økonomi har likevel ikke bedret seg. Kunstnerne trenger fortsatt et marked for salg og formidling, enten det er via gallerier og institusjoner, eller er via (offentlige) utsmykningsoppdrag og kunstfaglige tjenester.

Sammen med aktørene i det visuelle kunstfeltet vil Stavanger kommune vurdere hvilke tiltak og tilskuddsordninger som best kan legge til rette for å bedre forholdene. Dette skal sees i sammenheng med 4.4.3 Bransjeutvikling gjennom posisjonering og promotering, overordnede plandokumenter samt nasjonale og regionale føringer. Dette tiltaket vil følges opp i den nye planen for feltet.

Viktig med sterkere fagmiljø

Grunnlaget for et sterkt fagmiljø og mulighetene for videre utvikling av feltet for visuell kunst er særlig avhengig av at det blir mulig med høyere utdanning på universitetsnivå. Kunstnernes evne til felles innsats og samhandling på tvers er også en viktig  faktor, og  det samme er samspillet mellom institusjoner, organisasjoner, fellesskap og visningssteder.

Organisasjoner som Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR) og Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge, Rogaland (NKVN-R) har som medlemmer av Rogaland kunstsenter bygget opp et miljø for fagutvikling for  profesjonelle kunstnere og kunst i regionen.

Programmet Independent  Study Program ble opprettet i 2017 etter et tre-årig pilotprosjekt, og er unikt i norsk sammenheng. Programmet er basert på en Open Call og tilbyr syv til åtte plasser for profesjonelle kunstnere, halvparten til internasjonale og halvparten til lokale.

Stavanger kunstmuseum, Kunsthall Stavanger og Kunstskolen i Rogaland er  viktige for  å opprettholde og utvikle et fagmiljø innen kunst. For å gi innbyggerne et rikt kunst- og kulturliv må Stavanger ta vare på den viktige ressursen kunstnerne utgjør for samfunnet. I plan for visuell kunst skal Stavanger kommune se nærmere på tiltak som kan bedre fagmiljøet og utvikle det visuelle feltet.

3.2 Musikk

Stavanger har lange tradisjoner innen alle deler av musikkfeltet, både når det gjelder de utøvende kunstartene, muligheter for utdanning og kompetanse og visningsarenaer. Musikkfeltet er mangfoldig og inkluderende, og kjennetegnes av bredde og kvalitet i sjanger, uttrykk, aktører og institusjoner.

Infrastrukturen innen scener, øvingsfasiliteter og produksjon er nå av internasjonalt format. For å styrke musikkfeltet blir det særlig viktig framover å utvikle sterkere produksjonsmiljø og gode arrangører som kan fylle de mange scenene og arenaene med et bredt tilbud av konserter for alle publikumsgrupper. Det må bli attraktivt for både bransje og talenter å velge Stavanger som utgangspunkt for en kunstnerisk praksis.

Arenaer for musikk i Stavanger
Arenaer for musikk i Stavanger
Arkivet
Blyge Harry
Bøker & Børst
Cementen
Checkpoint Charlie
Cirkus
Folken
Frøken Pil
Hall Toll
Hanekam
Martinique
Metropolis
Stavanger konserthus: Zetlitz og Fartein Valen
Stavanger Jazzforum/Spor 5
Tou Scene: Maskinhallen, Scene 1 og Loftet

3.2.1 Bjergsted kulturpark

Kulturaktørene i Bjergsted kulturpark

• Fakultet for utøvende kunstfag (UiS)
• Stavanger Symfoniorkester
• Stavanger kulturskole
• Stavanger konserthus
• Stavanger katedralskole avd. Bjergsted
• Stavanger Jazzforum/Maijazz
• Stavanger Bluesclub
• Rogaland musikkråd
• bandORG
• Norsk Lydinstitutt
• Norges Musikkorps forbund
• Kammermusikkfestivalen
• Foreningen Musikk fra livets begynnelse
• 1B1
• Humorfestivalen
• De Unges Orkesterforbund Rogaland
• Norwegian Youth Chamber Music Festival (NYCMF)
  

Bjergsted kulturpark består av Stavanger konserthus, Stavanger Symfoniorkester, Fakultet for utøvende kunstfag ved Universitetet i Stavanger, Stavanger katedralskole avd. Bjergsted, Stavanger kulturskole, Rogaland musikkråd, Norges Musikkorps Forbund og andre aktører innen fritidsmusikklivet.

Bjergsted kulturpark representerer og forener både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet, og møtene mellom institusjoner, organisasjoner og festivaler gir unike og nyskapende kunstneriske miljø både nasjonalt og internasjonalt.

I forbindelse med Stavanger 2025 vil Stavanger kommune vurdere muligheten for å utvikle Bjergstedparken som en arena for kultur, fritid og rekreasjon. Bjergstedparken har vært et område som har hatt en variert bruk opp gjennom Stavangers historie, og har vært både landsted, epidemilasarett og folkepark. I 1925 ble det avholdt en stor jubileumsutstilling og parken fikk sin nåværende form.

Stavanger konserthus

Stavanger konserthus er regionens største helårsarrangør med kvalitet i alle ledd. Konserthusets nye saler gjør det mulig med innovative kunstneriske prosjekt i samarbeid med kunstnere, aktører og institusjoner både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Stavanger konserthus er et aktivt programmerende konserthus som arrangerer en betydelig del av konsertene og forestillingene selv, særlig innen rock, elektronika, kunstmusikk og dans. Innen kunstmusikk har det sjangeroverskridende orgelprogrammet en sentral plass. Konserthuset arrangerer også en egen konsertserie for barn.

Konserthuset er en viktig tilrettelegger for andre arrangører, både nasjonale og internasjonale. Det er et utstrakt samarbeid mellom konserthuset, andre helårsarrangører, byens festivaler og det frivillige kulturlivet.

Stavanger kommunes kompensasjonsordning er etablert for å gi det frivillige amatørkulturlivet tilgang til Stavanger konserthus, og gir disse arrangørene 40 % rabatt på leiekostnadene. Det har gjort at for eksempel større nasjonale mesterskap for korps kan arrangeres på profesjonelle scener med akustikk i verdensklasse.

Stavanger kommune vil i samarbeid med konserthuset evaluere kompensasjonsordningen for å innhente mer kunnskap om hvordan ordningen har fungert. Kommunen vil også utarbeide en eierstrategi for Stavanger konserthus IKS.

Stavanger symfoniorkester

Stavanger Symfoniorkester (SSO) er regionens største musikkinstitusjon. Orkesteret ble grunnlagt i 1938, og består i dag av 85 profesjonelle musikere fra over 20 nasjoner. I 2012 ble Fartein Valen-salen orkesterets faste tilholdssted. Denne satsingen har gitt kunstnerisk utvikling og nyskapende produksjoner i samarbeid med lokale, nasjonale og internasjonale aktører og institusjoner. Med Fartein Valen som fast konsertscene har også publikumsinteressen økt.

Symfoniorkesteret formidler musikkhistorie og samtidsmusikk både i konsertsalen og gjennom ulike prosjekt for å nå ut til nye målgrupper og gjøre musikken mer tilgjengelig for innbyggerne.

De mange profesjonelle musikerne i SSO gir regionen tilgang på musikkfaglig kompetanse på høyt nivå, og SSO bidrar aktivt inn mot talentutvikling gjennom blant annet Unge Talenter Bjergsted og Talentjakten.

Stavanger kommune vil utarbeide eierstrategi med Stavanger Symfoniorkester, og følge opp tiltak i forbindelse med ny kulturmelding og kommende regionreform.

Utdanningstilbud – fra kulturskole til universitet

Utdanningstilbudene er godt utbygde fra kulturskolens tilbud, via musikk, dans og drama på videregående til universitetsnivå. Fakultet for utøvende kunstfag (UiS) har et velutviklet studietilbud i musikk med utøvende emner på bachelor- og masternivå innen klassisk musikk, jazz og improvisasjon, og også innen opptaksteknikk og musikkproduksjoner.

Videre finnes det et omfattende studietilbud innen korpsdirigering på bachelor- og masternivå, digitale dirigentstudier og Dirigentuka. Det gir regionen tilgang til sterke fagmiljø som gir kompetanse og kunstnerisk utviklingsarbeid.

Felles innsats for profesjonelt kor

Stavanger konserthus, Stavanger symfoniorkester, Stavanger domkirke og Opera Rogaland arbeider med å få etablert et profesjonelt kor for rundt 12 sangere. For at koret skal kunne delta i ulike prosjekter og ha tilstrekkelig med oppdrag, vurderes et samarbeid med byer som Bergen og Kristiansand. Etableringen av et profesjonelt kor vil tilføre kompetanse og fagmiljø for utvikling av klassisk sang, opera og kirkemusikk som vil være av stor betydning for regionen. Stavanger kommune vil støtte arbeidet med å skaffe statlig finansiering til et profesjonelt kor.

3.2.2 Musikk- og produksjonsmiljø, arrangører og festivaler

Musikk- og produksjonsmiljø

Stavangers profesjonelle musikkliv består av musikere, komponister, låtskrivere, artister, band, ensembler og orkestre som holder et høyt nivå innen en rekke ulike sjangre, både innen rytmisk og klassisk musikk. Rogalyd gir en oversikt over hele Stavangers musikkliv.

Regionen har mange anerkjente musikere og band med suksess nasjonalt og internasjonalt. De bidrar til å utvikle musikkmiljø og kompetanse i Stavanger, og for musikklivet er de avgjørende for talentutvikling og rekruttering.

I 2019 åpner det nye øvingsfellesskapet Tou Lyd med både øvingsrom, studio og live innspillingsrom. Det vil gi en profesjonalisering innen produksjon, og bedre rammevilkår for musikere. Produksjonsfellesskap som Stavanger Rockeri og Concord ivaretar band og ensembler innen ulike sjangre.

Jazzfeltet har solide strukturer, både med et fullverdig utdanningsløp og en veletablert jazzlinje og egen scene. Jazzmiljøet er representert gjennom tilbudene i Bjergsted, Stavanger Jazzforum, Maijazz og en rekke band og ensembler.

Stavanger har et sterkt miljø innen samtidsmusikk gjennom organisasjonen NyMusikk, og ensembler som Kitchen Orchestra og Song Circus, som er viktige for frilansmiljøet. Tou har etablert seg som møteplass og scene for eksperimentell musikk og improvisasjonsmusikk, og bidrar til å styrke miljøet. Det er også flere ensembler innen klassisk musikk, og det er en økende aktivitet rundt opera og kammermusikk.

Stavanger kommune vil samarbeide tettere med aktørene i musikkmiljøet for å fange opp tendenser, og gjøre enkelte støtteordninger mer fleksible for å sikre midler til nyskapende prosjekt. Kommunen vil også bidra til å veilede ideer og prosjekter til videre utvikling. Det er også ventet en ny statlig kunstnermelding. Denne vil følges opp som en del av det prioriterte området å leve av kunst og kultur og kommunens arbeid med å utvikle en tydeligere kunstnerpolitikk.

Tou og Folken

Om Tou

Selskapet Tou Scene AS startet opp i 2001 i de gamle lokalene til Tou Bryggerier, som hadde stått til forfall i nærmere 20 år. Tou er organisert som et non-profit aksjeselskap, eid av kunstnere og støttespillere. I 2009 kjøpte Stavanger kommune bygningsmassen og har inngått en tjenesteavtale med Tou som leietager. Bygningsmassen er under utvikling, og byggetrinn 2 med Tou Lyd ferdigstilles våren 2019. Da gjenstår byggetrinn 3 der 2.-5. etasje inngår.

Tou er et kunst-, kunnskaps- og ressurssenter som fyller mange roller i Stavangers kunst- og kulturliv både som produserende hus og som arrangør. Tou har flere scener med ulikt format, og i 2018 åpnet nye Maskinhallen.  Programmeringen spenner fra populær- til eksperimentell musikk, og gir rom for at en rekke musikalske uttrykk får utfolde seg. Den videre utbyggingen av Tou er mer omtalt i 5.4.5 Tou.

Folken er studentenes kulturhus, og Folken har vært, og er, en døråpner for unge musikere inn til musikkbransjen og regionens profesjonelle kulturliv. De største utfordringene for Folken er underfinansiering og uforutsigbar økonomi, og manglende oppgraderinger fra eierne av Folketeateret. Dette er mer omtalt i 5.4.10 Arenaer i privat regi.

Festivaler

Stavanger har flere musikkfestivaler som representerer ulike sjangre og musikalsk mangfold. Maijazz er en av landets eldste jazzfestivaler og har vært arrangert årlig siden 1988, mens Kammermusikkfestivalen, Norsk orgelfestival og Ugå har vært aktive i over 20 år. Musikkfest Stavanger viser bredden i musikkmangfoldet og lar små og store artister og band vise seg fram. Mablis og Utopia er de nyeste festivaltilskuddene innen pop/rock/elektronika.

Kulturfestivalene og videre utvikling av festivalene er beskrevet i 4.6.6 Festivaler og andre store arrangement.

3.2.3 Nasjonalt kompetansesenter for korps

Korpsbyen Stavanger

Stavanger har et stort miljø for korps både innen brass og janitsjar. Flere korps kan vise til toppresultater i nasjonale og internasjonale mesterskap. Stavanger Brass Band er et amatørkorps, men holder et profesjonelt nivå og er internasjonalt ledende. Videre er det en rekke musikkorps fra skolekorps til voksenkorps, og samvirket mellom amatører og profesjonelle krefter sikrer kvalitet og utviklingsarbeid.

Flere korps har en felles utfordring med manglende og dårlige øvingslokaler. Stavanger kommune vil følge opp dette i arbeidet med kulturarenaer: 5.4.5 Øvingslokaler for kor og korps.

Etablering av nasjonalt kompetansesenter for korps

Den faglige infrastrukturen for korps er godt utbygd i Stavanger. Fakultet for utøvende kunstfag (UiS) tilbyr master i korpsdirigering, og den kommunale dirigentordningen gjør at skolekorpsdirigenter lønnes gjennom kulturskolen. Stavanger konserthus har rabattordning for korps og lokale grupper, og det gjør det mulig med store årlige arrangement som Norgesmesterskap for skolekorps og den nasjonale underholdningskonkurransen Siddis Brass.

Stavanger kommune vil derfor i samarbeid med aktører og institusjoner ta initiativ til å etablere et nasjonalt kompetansesenter for korps. Med de gode strukturene som er etablert i Bjergsted kulturpark, ligger alt til rette for at Stavanger kan bygge opp et ledende kompetansemiljø for utvikling av direksjon, pedagogikk, forskning, repertoar og korpsledelse.

3.2.4 Orgel, kor og kirkens rolle

Orgelmiljøet i Stavanger er tilknyttet både Stavanger konserthus, Norsk orgelfestival og de mange kirkene. Stavanger domkirke fikk sitt orgel allerede i 1622.

Med nytt Stavanger konserthus ble Fartein Valen-salen utstyrt med et orgel i verdensklasse. Egen husorganist og flere nyskapende orgelprosjekt gjør at Stavanger posisjonerer seg som et viktig nasjonalt og internasjonalt samlingspunkt for orgelmiljøet.

Stavanger domkirke, St. Petri kirke og St. Johannes kirke har et omfattende kulturprogram i samarbeid med andre aktører og institusjoner. Stavanger domkirke er tilpasset akustisk tidligmusikk, mens St. Petri er tilpasset forsterket musikk. Den musikalske aktiviteten i Stavanger domkirke koordineres av Domkirken musikk AS. Stavanger kommune vil følge opp den musikalske aktiviteten i domkirken i forbindelse med rehabiliteringen.

De andre menighetskirkene har også en betydelig konsertproduksjon, som ledes av kirkens kantorer og organister og administreres via Stavanger kirkelige fellesråd. Kirkemusikerne er profesjonelle, og kirkene har gjerne tilgang til gode instrumenter. Både kompetanse og utstyr gjør at kirkene kan tilby gode kulturtilbud særlig innen musikk, for eksempel ulike typer kor eller orgelundervisning.

Mange musikere og sangere har startet sin karriere i et byens mange kor, og Stavanger Gospel Company og Stavanger Gospel Choir er med på å ivareta gospelmiljøet i Stavanger. Flere amatørkor holder et høyt nivå, som Stavanger symfonikor, Stavanger domkor og Stavanger oratoriekor.

3.2.5 Videre utvikling av musikkfeltet

Sterkere arrangørmiljø

Utbyggingene av særlig Stavanger konserthus, Tou, DNB Arena og Sørmarka Arena gjør at publikum året gjennom har tilgang på et omfattende konsertprogram. Det er grunn til å anta at antallet konsertpublikummere har gått betraktelig opp de siste årene med tanke på de mange nye arenaene.

Konsertprogrammet settes av helårsarrangører, festivaler, artist- og eventbyrå og mindre, uavhengige arrangører. Stavanger konserthus, Tou, Folken og Stavanger Jazzforum er de største helårsarrangørene med egne scener, mens Stavanger Artistbyrå og VIPE Productions er arrangører av mellomstore og store konserter. Utover dette finnes det en rekke arrangører på byens mange små og mellomstore scener og arenaer der det frivillige kultur- og organisasjonslivet er sterkt representert.

STAR er et regionalt ressurssenter for musikkbransjen, og har et variert kursprogram for band, artister og arrangører.  AKKS Stavanger har et tilbud om musikk-kurs og utleie av øvingslokaler, og har blant annet startet ungdomsarrangørgruppen UFLAKKS Stavanger som gir ungdom opplæring i konsertarrangering.

Stavanger har likevel behov for å bygge et sterkere arrangørmiljø som kan utvikle nytt konsertpublikum, øke bruken av scener og arenaer, stimulere til produksjon og ivareta musikalsk mangfold.

Stavanger kommune vil legge til rette for samarbeid og flere møteplasser med Stavanger konserthus, Tou, Folken og andre arrangører og festivaler som kan styrke bransjen. Kommunen vil vurdere nye tiltak i dialog med feltet som kan bidra til profesjonalisering, mer aktivitet og økt verdiskapning. Dette er nærmere beskrevet i 4.4 Bransjeutvikling.

Konserter for ungdom

Metropolis er sammen med Tou og Folken de viktigste arrangørene av rusfrie konserter , og det gir ungdom under 18 år tilgang til konsertopplevelser. Konserter arrangeres ofte i samarbeid med arrangørgruppen UFLAKKS, som arrangerer konserter av og for ungdom. Tou, Folken og Konserthuset har også egne vergeordninger.

Ungdommene er en viktig målgruppe i rekrutteringen av nye publikummere. I samarbeid med arrangører og aktører vil Stavanger kommune se nærmere på hvordan konserttilbudet for de under 18 år kan styrkes og bedre tilrettelegges for å nå ut til målgruppen. Dette vil inngå i ny kulturplan for ungdom.

Kulturfrivillighet i musikklivet

Frivilligheten preger viktige deler av musikklivet, særlig innfor kor- og korpsbevegelsen og innenfor festival- og arrangørfeltet. Her finnes det en rekke organisasjoner og enkeltpersoner som gjør en uvurderlig innsats for å skape en levende kulturby.

Folken driver strukturert opplæring av frivillige kombinert med målet om å alltid være en profesjonell scene. Kunnskap om gjennomføring av konserter, produksjonsledelse, teamarbeid og generell drift av et kulturhus blir formidlet, og gir et særskilt bidrag til rekrutteringen av regionens kulturliv.

Kommunen vil arbeide for at det skal være enkelt å være frivillig, både ved å forenkle byråkrati, synliggjøre søknadsmuligheter og bidra til ønskede kompetanseprogram. Dette arbeidet vil bli fulgt opp når strategiplan for frivillighet i Stavanger kommune skal revideres i 2019.

3.3 Teater, dans og andre sceniske uttrykk

Det profesjonelle scenekunstfeltet i Stavanger består av regionale og lokale institusjoner, kunnskap- og kompetansesenter, kompanier, ensembler og teatergrupper. Det er også et stort miljø for produksjoner innen humor og stand up.

Stavanger kan vise til økende aktivitet og utstrakt regionalt samarbeid mellom institusjonene og aktørene i det frie scenekunstfeltet. Interessen for scenekunst har økt i takt med et mer mangfoldig tilbud, fra større og mindre teateroppsetninger til samtidsdans, ballett, opera og mer performative forestillinger.

Arenaer for teater, dans og scenekunst
Arenaer for teater, dans og scenekunst
RIMI/IMIR
Rogaland Teater
Sandnes kulturhus
Stavanger konserthus
Tou Scene

3.3.1 Scenekunstnere

Skuespillere fra Stavanger er å se på både regionale og nasjonale scener, men også i nasjonale og internasjonale tv- og filmproduksjoner. Rogaland Teater har 24 årsverk for profesjonelle skuespillere i sitt ensemble, og enkelte frie teatergrupper er etablert i Stavanger. Mange skuespillere arbeider frilans, og er i perioder tilknyttet aktører og institusjoner.

Dansere er tilknyttet både dansekompanier og utdanningsinstitusjoner. Det er flere dansekompanier i regionen som har spesialisert seg innen ulike typer sceniske uttrykk.

Satsingene med Regional Arena for Samtidsdans (RAS) og prøvesalen Speilet på Tou har gitt regionen et løft  innen programmering og produksjon. I tillegg kommer alle mulighetene som Bjergsted kulturpark gir for utdanning, kompetanse og produksjon. Dette har skapt et større dansemiljø som gir flere arbeidsmuligheter for profesjonelle dansere i regionen.

For å utvikle og styrke scenekunstfeltet i Stavanger og regionen trengs det vilje til å satse på ulike kunstneriske uttrykk. Som et generelt tiltak rettet mot bransjene, vil Stavanger kommune i samarbeid med aktører og institusjoner vurdere hvordan produksjonsleddet kan styrkes. Tilskuddsordninger for scenekunst skal også evalueres slik at de er i tråd med dagens behov.

Det er god rekruttering til både teater- og dansefeltet, og Stavanger må i større grad bli flinkere til å ta vare på disse talentene. Dette er beskrevet nærmere i 4.3.3 Talentutvikling innen dans og 4.3.4 Talentutvikling innen teater og film.

3.3.2 Teater, revy og stand up

Rogaland Teater

Rogaland Teater er regionens eneste institusjonsteater, med Barne- og ungdomsteateret (BUT) som en integrert del av teaterets virksomhet. Rogaland Teater gir innbyggerne et bredt teatertilbud med stadig nyskapende oppsetninger av høy kunstnerisk kvalitet, og har de siste årene hentet hjem flere nasjonale priser.

Gjennom sitt samfunnsoppdrag fremmer teateret kunstnerisk utvikling og fornyelse, samler inn, bevarer, dokumenterer og formidler kulturarv, og sørger for at norsk er et velfungerende og fullverdig språk. Teateret har verksteder for blant scenografi, kostyme, lys-, lyd- og sceneteknikk som ivaretar viktig kompetanse for produksjon av scenekunst i regionen.

Teateret har drevet virksomheten i nåværende bygg siden 1883. Teaterbygningen har vært gjennom mange byggeprosjekt, og har nå fire scener i drift. For bedre å utnytte potensialet og gi et godt publikumstilbud, er det lagt opp til repertoarteater, der flere forestillinger spilles samtidig. Likevel er ikke omleggingen tilstrekkelig for å sikre effektiv drift. Til det er bygningen for lite hensiktsmessig, og institusjonen trenger fornying. Arbeidet med nytt teaterhus for Rogaland Teater er nærmere beskrevet i 5.4.1 Akropolis-visjonen og 5.4.3 Rogaland Teater.

Revy og stand up

Humorhuset Stavangeren har gjennom 20 år vært revyscenen med et sterkt miljø for show- og revyaktivitet, og med utvikling og rekruttering i bransjen. Revy- og humorscenen lykkes med stadig nye suksessforestillinger, ikke minst med lokale produksjoner. Stand up har vært en av de største publikumsattraksjonene i Stavanger konserthus og andre større arenaer med lokale, nasjonale og internasjonale artister på scenen. Humorfestivalen og The Comedy Box samler miljøet for humor og stand up, og arrangerer årlige festivaler.

3.3.3 Dans og fri scenekunst

Regionalt dansemiljø i utvikling

Miljøet for dans har vært i stadig utvikling, og kjennetegnes av et godt regionalt samarbeid. I 2008 ble Regional Arena for Samtidsdans (RAS) etablert med base i Sandnes kulturhus, og RAS er et av fem regionale kompetansesenter for dans i Norge. RAS programmerer regional, nasjonal og internasjonal samtidsdans og er en av landets mest aktive scener innen kunstfeltet.

Stavanger konserthus har i samarbeid med RAS presentert et utfyllende danseprogram de siste årene. Med de nye salene i konserthuset får innbyggerne oppleve anerkjente internasjonale dansekompanier.

Dansekunst i Stavangerregionen (DansiS) er en interesseorganisasjon for profesjonelle dansekunstnere i Rogaland.  Hovedformålet å styrke infrastrukturen for produksjon av dans.

Den frie scenekunsten

Den frie scenekunsten er i hovedsak representert ved Tou og RIMI/IMIR SceneKunst (RISK).

Tou  ivaretar flere funksjoner innen scenekunstfeltet som visningsarena, med øvingssalen Speilet, og innen produksjon og kompetanse. Tou presenterer et tverrfaglig program, og initierer og presenterer flere nyskrevne verk innen flere sjangre. Videre er Tou en ressurs innen produksjon og bidrar med kompetanse i feltet gjennom samarbeid med aktører og institusjoner om faglig program, residensordninger, formidling og mentorprogram.

I 2017 åpnet øvingssalen Speilet på Tou, og med det har scenekunsten har fått et profesjonalisert prøvelokale. Speilet legger til rette for gode rammer slik at arbeidsmiljøet for både dansekunstnere og andre som driver innen det sceniske uttrykket, kan videreutvikles.

Det kunstnerdrevne visnings- og produksjonsstedet RIMI/IMIR startet opp i 2016 med et program som består av tverrfaglige og performative prosjekt som forestillinger, installasjoner, visninger og foredrag.

3.3.4 Videre utvikling av teater, dans og andre sceniske uttrykk

Utdanningsmuligheter og kompetansemiljø er viktig

Stavanger har utdanningsløp innen dans og drama gjennom Stavanger kulturskole, Stavanger katedralskole avd. Bjergsted og Fakultet for utøvende kunstfag. Universitetet i Stavanger tilbyr årsstudium i drama og dansestudier på bachelornivå, og har under utredning en masterutdanning innen scenekunst for barn. De bidrar med et nasjonalt og internasjonalt fagmiljø og tilfører viktig kompetanse til regionen, og et masterstudium vil være et viktig ledd i å styrke fagmiljøet for scenekunst.

Rogaland Teater som veletablert institusjonsteater, Tou som kunst-, kunnskap- og ressurssenter, RAS som regionalt kompetansesenter for dans og Universitet i Stavanger som utdanningsinstitusjon er sentrale for kunstnerisk utvikling- og forskningsarbeid. Her samles fagmiljø og kompetanse, og det legges til rette for samarbeid, delingskultur og nettverksbygging for aktører i feltet.

Stavanger kommune ønsker å legge til rette for at dette samarbeidet kan utvikle seg, slik at feltet kan stå sterkere i framtiden.

Utfordringer for dans og fri scenekunst

Regionen har flere scener for dans og fri scenekunst med både Tou, Sandnes kulturhus, Stavanger konserthus og RIMI/IMIR. Med Speilet som profesjonell prøvesal ligger forholdene til rette for å profesjonalisere det frie scenekunstfeltet. Byggetrinn 3 av Tou vil også gi flere muligheter for scenekunsten.  Stavanger kommune vil følge opp prosessen med byggetrinn 3 av Tou.

Utfordringen særlig for dansefeltet er å sikre en bredere regional finansiering som kan bidra til økt formidling av dans i regionen. Stavanger kommune vil derfor i samarbeid med Rogaland fylkeskommune, de andre kommunene og relevante aktører gjøre en utredning av feltet for dans og fri scenekunst i regionen. Utredningen vil ses i sammenheng med regjeringens arbeid med en strategisk gjennomgang av scenekunstfeltet og ny kunstnermelding. Stavanger kommune vil ut fra dette arbeidet vurdere nye tiltak som kan bidra til å styrke strukturene innen dans og fri scenekunst, og sikre en bredere regional forankring.

Opera Rogaland

Opera Rogaland ble etablert i 2014 av Stavanger kommune og Sandnes kommune i samarbeid med Stavanger konserthus, Sandnes kulturhus, Stavanger Symfoniorkester og Universitetet i Stavanger. Opera Rogaland gir regionens innbyggere et operatilbud, og er også en viktig aktør for korutvikling. Stavanger kommune skal arbeide for at Opera Rogaland kommer opp på linje med de øvrige regionoperaene når det gjelder statlig bidrag til finansieringen. Dette vil være avgjørende for å kunne sette opp fullskala forestillinger i framtiden.

3.4 Film

Stavangerbølgen festet seg som et begrep innen norsk film tidlig på 2000-tallet med utgangspunkt i lokale stemmer og historier. I dag er filmmiljøet i Stavanger en viktig aktør på nasjonalt nivå.

Filmfeltet opplever en stadig oppblomstring av talent, både innenfor regi, skuespill, musikk, manus, foto, filmteknikk og andre funksjoner innen film. Stavanger har flere nasjonalt anerkjente skuespillere og filmskapere å vise til, og natur og landskapsformer gjør regionen til en attraktiv innspillingslokasjon.

Bransjen består av et bredt spekter med aktører som skaper, dokumenterer og formidler film til et lokalt og nasjonalt publikum. Slik bidrar filmproduksjon og film fra Stavanger til kunst, næringsutvikling, omsetning og arbeidsplasser.

3.4.1 Filmproduksjon

Filmproduksjon som kollektivt foretak

Filmproduksjon er et kollektivt foretak som mobiliserer og sysselsetter kunstnere og yrkesutøvere fra mange felt. I tillegg til skuespillere, manusforfattere, regissører og audiovisuell kompetanse involveres musikere, grafiske kunstnere, billedkunstnere, skuespillere med flere. Stavanger Symfoniorkester har for eksempel spilt inn musikk til flere filmer, både lokale, nasjonale og internasjonale produksjoner. Slik blir filmbransjen i Stavanger et nav for flere andre felt, både kunstnerisk og næringsmessig, gjennom reiseliv, overnatting, catering, transport, utstyrsleie og logistikktjenester.

Filmkraft Rogaland, Rogaland Teater og filmbransjen i Stavanger har i flere år drevet talentutvikling og talentutveksling. En lang rekke skuespillere med bakgrunn fra teateret har vekslet mellom scene og lerret, og Rogaland Teater har vært avgjørende for Stavangerbølgen innen film. Også flere Stavanger-forfattere har skrevet bøker og manus som har havnet på TV eller lerret. For bransjen er også reklame- og oppdragsfilm, ulike multimediaproduksjoner og andre filmrelaterte servicetjenester en viktig inntektskilde.

Stavanger kommune vil i samarbeid med feltet vurdere tiltak som kan styrke talentutviklingen- og utvekslingen mellom både kunstfeltene og mot utdanningsinstitusjonene. Dette er mer omtalt i 4.3.1 Talentutvikling innen teater og film.

3.4.2 Filmselskap, filmmiljø og kino

Film i Stavanger

Innen film er det selskapene og ikke institusjonene som driver bransjen, men Filmkraft ivaretar en viktig rolle for å stimulere selskapene til vekst og økt produksjon. Stavanger har flere selskap som peker seg ut som toneangivende på nasjonalt og internasjonalt plan, både innen dokumentar og fiksjon.

Filmselskap i Stavanger
Filmselskap i Stavanger
Chezville
Filmhimmelen
Morild Film
Moxey
Nuten Film
Piraya Film
Planck Film
Screen Story
Ufoh
Vinterfilm

Stavangerregionen har et sterkt dokumentarmiljø som produserer prisvinnende filmer med rekkevidde over hele verden. Dokumentarfilm fra Stavanger skaper debatt, setter viktige saker på dagsorden og gir innblikk i menneskeskjebner som treffer publikum både nasjonalt og internasjonalt.

Universitetet i Stavanger tilbyr studier innen fjernsyns- og multimedieproduksjon og dokumentarproduksjon, og gir regionen tilgang på høy kompetanse innen viktige fagfelt. Filmkraft har vært en drivkraft bak utviklingen av dokumentarworkshopen Nordoc, der regionale produsenter er utviklet til et internasjonalt nivå i samarbeid med andre regionale filmsentre og internasjonale aktører.

Kinosenteret på Sølvberget

Kinosenteret på Sølvberget med er landets fjerde største, og kino er et av de mest brukte kulturtilbudene. Kinoen er en viktig kulturtilbyder både på dagtid og kveldstid.

Odeon Kino viser et bredt spekter av filmer, både innen kommersiell film og smalere film, blant annet med visninger av internasjonal film og liveforestillinger fra Metropolitan Opera. Det er også et samarbeid med skolene om skolevisninger.

Odeon Kino har et utstrakt samarbeid med Sølvberget bibliotek og kulturhus om litteraturarrangement, foredrag og seminarer, og arbeider med en utbygging av foajeområdet for å legge til rette for ulike typer aktiviteter.

Rogalerret og andre visningsarenaer

Arrangementsserien Rogalerret arrangeres av Filmkraft Rogaland i samarbeid med Tou og er en møteplass for filmbransjen og et kulturinteressert publikum. Sentrale aktører fra aktuelle, regionale og nasjonale filmer og tv-serier gjester arrangementet og deler filmklipp og historier fra sine produksjoner.

Sølvberget cinematek har ukentlige visninger med hovedvekt på formidling av klassisk film. Programmet består ellers av smalfilm og visninger for barn. Cinemateket samarbeider med Kapittel film om et årlig festivalprogram med internasjonale dokumentarfilmer, og Kapittel Film har også blitt en viktig arena for visning av lokale produksjoner.

Regionen har et aktivt kortfilmmiljø som gjør seg bemerket både i inn- og utland. Kortfilmsjangeren er et kreativt og lekent filmuttrykk der filmskapere kan få testet ferdighetene sine allerede fra den tidlige talentfasen. Formatet er en verdsatt kunstnerisk uttrykksform, og en mulighet til å få utløp for nyskapende filmidéer gjerne til en lavere kostnad enn andre filmsjangre.

3.4.3 Filmsenter, mediefond og videre utvikling av bransjen

Filmkraft og Zefyr

Filmkraft Rogaland AS er et av landets sju regionale filmsentre og har som hovedformål å finansiere profesjonelle filmprosjekter og videreutvikle den profesjonelle bransjen i fylket. Filmkraft forvalter midler fra stat, fylkeskommune og kommune til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm, samt manusstøtte til spillefilm og TV-drama. Stavanger kommune er medeier i filmsenteret, sammen med Haugesund kommune og Rogaland fylkeskommune.

Mediefondet Zefyr er et regionalt fond for audiovisuell produksjon på Sør- og Vestlandet. Fondet er det største regionale fondet for audiovisuell (AV) produksjon i Norge. Rogaland fylkeskommune er medeier i Zefyr, sammen med Bergen kommune. Fondet forvalter statlig støtte og investerer privat kapital i spillefilm, dokumentarer, TV serier, dataspill og VR-produksjoner.

Videre utvikling av bransjen

Film er en kostnadstung bransje. Selv om Stavanger-bølgen innen filmproduksjon viser at det går an å lage film av god kvalitet på lavt budsjett, er offentlig og regional støtte ikke i samsvar med kostnadsbildet. Størstedelen av midlene hentes hos andre støtteordninger eller i form av egeninnsats.

Det er mange små aktører i filmmiljøet, men bransjen er i sterk vekst. Det er derfor et stort behov for en tydelig og langsiktig satsing på filmfeltet. Økt filmproduksjon vil få betydelige ringvirkninger for andre kunstformer og næringer ved å generere arbeidsplasser og skatteinntekter. Ikke minst vil det også gi flere gode filmopplevelser for publikum i Norge og i verden forøvrig. Utvikling av og satsing på bransjer er mer omtalt i 4.4 Bransjeutvikling.

Offentlige tilskuddsordninger som skaper gode vilkår for filmproduksjon, er en forutsetning for å opprettholde og styrke Stavanger som et relevant filmmiljø nasjonalt. Det er også avgjørende at bransjen har et lokalt støtteapparat, som Filmkraft Rogaland, som kan bidra med rådgiving, kompetanseheving og utvikling og oppfølging av lokale talent. Dette er mer omtalt i 4.3.4 Talentutvikling innen teater og film.

Verden blir stadig mindre, også for framtidens filmskapere. Det dukker stadig opp nye digitale visningsplattformer som gjør det mulig å nå ut til nye publikumsgrupper, nasjonalt og internasjonalt. Det er foreløpig lite for filmskapere å hente på inntektssiden fra denne utviklingen. Forvaltning av inntekter og opphavsrett vil bli sentrale spørsmål i framtiden, og Stavanger kommune vil følge opp dette.

3.5 Litteratur, bibliotek og arkiv

Feltet for litteratur, bibliotek og arkiv inkluderer både aktører og institusjoner, arrangører og festivaler, forfattere, journalister, oversettere og redaktører. Stavanger har et av landets beste og mest moderne bibliotek, flere veletablerte, nasjonalt anerkjente arenaer for litteratur og et av Norges mest moderne og sikreste arkivbygg.  Stavanger har imidlertid ikke en bransjestruktur i form av store forlag, og det er ingen utdannelsesløp innen litteratur.

Det litterære feltet har vært i utvikling de siste årene ved at den tradisjonelle, individuelle boklesingen opprettholdes, samtidig som det har vært stor vekst i arrangement som skaper fellesopplevelser rundt forfatterskap og litteratur. Flere arrangører og økende besøkstall på arrangement og litteraturfestivaler viser at det er stor interesse for forfattermøter, debatter og andre folkeopplysende arrangement om aktuelle tema.

Arenaer for litteratur og debatt i Stavanger
Arenaer for litteratur og debatt i Stavanger
Arkivenes hus
Bokhuset
Kiellandsenter
Kåkå kverulantkatedralen/Sting nere
Sølvberget bibliotek og kulturhus
Festivaler og konferanser
Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet
Kåkånomics
Nordisk barnebokkonferanse
Schizofrenidagene
Stavanger sakprosafestival

3.5.1 Forfattere og litteraturmiljø

Stavangers forfattermiljø

Stavangers forfattermiljø består av forfattere, journalister og andre som skriver både skjønnlitteratur og sakprosa, tegneserier og grafiske romaner. Sjelden har så mange forfattere fra regionen fått nominasjoner og priser, og høstet gode kritikker innen flere sjangre. Rogaland forfatterlag samler skjønnlitterære forfattere i regionen, og har over 20 medlemmer med bosted Stavanger.

Mye av produksjonen innen litteraturfeltet er lite synlig, men tidkrevende. Stavanger kommune vil i samarbeid med aktørene vurdere hvordan forholdene kan legges til rette for gode produksjonsvilkår, relevante støtteordninger, tilgang til arbeidsplasser og formidling. Med etableringen av Kiellandsenter på Sølvberget har forfattere fått et tilbud om gratis leie av kontorplasser, og Kiellandsenteret kan bli en møteplass for forfattere og andre som arbeider med tekst, kritikk og annet redaksjonelt arbeid.

Mange forfattere arbeider både med teater og film i form av dramatikk og manusutvikling. Flere møteplasser på tvers av kunstfeltene kan øke kompetansen, dyrke fram nye talenter og samle miljøene.

Ved Universitetet i Stavanger er det Lesesenteret og Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora som ivaretar viktige fagområder innen litteratur, språk og andre humanistiske fag. Universitetet tilbyr også bachelor i journalistikk, og det er sterkt fagmiljø knyttet til journalistikk og dokumentarproduksjon ved Institutt for medie- og samfunnsfag.

I mangelen på en skriveskole i Stavanger er det avgjørende med et aktivt litteraturmiljø som er attraktivt å vende tilbake til. Stavanger kommune vil i samarbeid med feltet kartlegge behov tiltak for utvikling av litteraturmiljøet og hvordan unge talentfulle skribenter kan ivaretas. Dette er mer omtalt i 4.3.5 Talentutvikling innen visuell kunst og litteratur.

Nye stipend og støtteordninger for nynorsk og tidsskrift

I 2020 blir Stavanger en språknøytral kommune, og nynorskkommunen Finnøy er en del av Stavanger. Stavanger har flere forfattere og skribenter som skriver på nynorsk. Stavanger kommune vil ivareta den nynorske skriftkulturen ved å utvide stipendordningen til å inkludere et stipend for nynorsk litteratur og skrift.

Kommunens kulturstipend skal økes for å inkludere kunst- og kulturkritikk, og det skal etableres en støtteordning for tidsskrift og kunst- og kulturkritikk. Dette er mer omtalt i 4.1.2 Kulturens kraft – møteplasser og fellesskap.

3.5.2 Litteratur som opplevelse

Kåkå og Bokhuset

Nye aktører har etablert seg som arrangører av litteraturarrangement og har bidratt til flere scener og mer aktivitet. Et større mangfold innen scener og arrangører er med på å ivareta ulike interesser og gi forfattere flere formidlingsarenaer.

I 2014 åpnet KÅKÅ kverulantkatedralen, et frittstående kafébasert debatt- og litteraturhus. Kåkå har etablert seg som en viktig arena for debatt og samtale om samfunnsaktuelle tema av både lokal, nasjonal og internasjonal karakter.

Bokhuset, som eies av Stiftelsen Psykopp og Hertervig Forlag, etablerte seg i 2016. Her er det bokhandel for lokale forlag, scene for litteraturarrangement, og kontorfellesskap for kulturarbeidere. Flere lokale forfattere er tilknyttet lokale forlag, og med Bokhuset fått Stavanger et samlingssted for både boksalg og boklanseringer.  Dette er også omtalt i 4.4 Bransjeutvikling.

Kiellandsenteret

Kiellandsenteret etableres som en del av Sølvberget bibliotek og kulturhus, og aktiviteten skal bestå av utstillinger, formidlingsareal og arrangement. Senteret åpner i februar 2019, og skal aktualisere Alexander L. Kiellands forfatterskap og formidle Stavangerregionens litteratur både i et historisk og samtidig perspektiv. Med Kiellandsenteret får Stavanger en møteplass for litteratur, lesing og skriving for både amatører og profesjonelle.

Festivaler og konferanser

Flere litteraturfestivaler- og konferanser av nasjonal og nordisk karakter arrangeres i Stavanger og er samlingspunkt for litteratur- og forlagsbransjen. Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet har befestet seg som en av landets største og viktigste litteraturfestivaler. Stavanger sakprosafestival arrangeres av Kåkå og Sølvberget i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Nordisk barnebokkonferanse samler den nordiske bransjen innen barne- og ungdomslitteratur og arrangeres annet hvert år av Sølvberget.

I tillegg arrangeres det konferanser og festivaler der litteratur, foredrag, samtaler og opplysning står sentralt, og der det samarbeides bredt på tvers av aktører og institusjoner i kunst- og kulturlivet. Shizofrenidagene arrangeres årlig av Stiftelsen PsykOpp og Stavanger universitetssykehus. Økonomifestivalen Kåkånomics ble arrangert av Kåkå for første gang i 2017. Kåkånomics er et nytt tilskudd innen Stavangers festivalbransje, og har etablert seg som et nordisk samlingspunkt for arrangement om økonomi og samfunnsaktuelle tema.

3.5.3 Bibliotek og arkiv

Sølvberget bibliotek og kulturhus

Sølvberget bibliotek og kulturhus

Sølvberget er et kommunalt foretak som huser:

• Friby Stavanger
• ICORN – International cities of refuge network
• Internasjonalt Kulturnettverk
• Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet
• Kiellandsenter
• Nordisk barnebokkonferanse
• Skolebiblioteksentralen
• Stavanger bibliotek, inkludert avd. Madla og bibliotektilbud i Stavanger fengsel
• Sølvberget galleri

Sølvbergets 1.-4. etasje er renovert og bygget om de siste årene gjennom prosjektet Nye Sølvberget. Sølvbergets virksomhet er nå fordelt på fire etasjer. Kiellandsenter skal etableres som en del av Sølvberget KF og åpner i 2019.

Stavanger bibliotek og kulturhus skal som folkebibliotek fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Med et særskilt ansvar for barn og unge driver de flere viktige tiltak innen lesestimulering, opplysning og formidling for barnehager, grunnskolen og videregående skole. Sølvberget gir alle innbyggerne gratis tilgang til kulturopplevelser, både gjennom å stille bøker og medier til fri disposisjon, og gjennom et bredt programtilbud.

Norske folkebibliotek har blitt stadig mer moderne, og Sølvberget har tatt en aktiv rolle som folkeopplyser gjennom formidling av bøker, litteratur, kunnskap og kultur både på fysiske og digitale flater. Sølvberget har vært gjennom en større fornying de siste årene, og framstår nå som et moderne bibliotek, en digital kunnskapsressurs og en inkluderende møteplass. Musikkbiblioteket på Sølvberget har ansvar for Rogalyd.no der musikk som er utgitt og utgis i Rogaland samles inn og formidles digitalt og fysisk.

Sølvberget samler også et viktig internasjonalt miljø for litteratur og ytringsfrihet, og ivaretar en viktig rolle som en gratis og tilgjengelig møteplass for alle innbyggerne. Dette er også omtalt under 4.1.1 Ytringsfrihet og internasjonale samarbeid og 4.2 Kultur hele livet.

Internasjonalt kulturnettverk (IKN) har som mål at Stavanger skal videreutvikles som en inkluderende by for alle, på tvers av kulturelle, etniske og sosiale skiller. Nærmere 90 internasjonale organisasjoner i Stavanger er tilknyttet IKN på Sølvberget. Arbeidet i de internasjonale organisasjonene er basert på frivillighet, og i 35 år har de arrangert Internasjonal kulturkafé. Organisasjonene er viktige bidragsytere til store fellesarrangement som Barnas verdensdag og Internasjonal 17. mai-feiring i Bjergsted.

Det internasjonale kulturlivet i Stavanger har særlig to utfordringer. Den ene gjelder det manglende mangfoldet i ledelse, administrasjon, markedsføring og styrerepresentasjon i institusjoner. Den andre gjelder hvordan Stavanger bedre kan dra nytte av den internasjonale ressursen bestående av artister, kunstnere og formidlere med utdannelse og virke fra et annet land. Stavanger kommune vil følge opp disse utfordringene i samarbeid med aktører og institusjoner.

Regjeringens nye kulturmelding, Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida, framhever at kulturlivet må oppleves som relevant og være representativt for hele befolkningen. Stavanger kommune vil følge opp kulturmeldingens signaler om relevans og representativitet i kulturlivet i samarbeid med relevante aktører.

Med etableringen av Kiellandsenter på Sølvberget har forfattere fått et tilbud om gratis leie av kontorplasser, og Kiellandsenteret kan bli en møteplass for forfattere og andre som arbeider med tekst, kritikk og annet redaksjonelt arbeid.

Stavanger har sterke tradisjoner i arbeidet for ytringsfrihet, både som friby for forfulgte kunstnere og som vertsby for ICORN – The International Cities of Refuge Network. ICORN arbeider for å beskytte og promotere forfulgte kunstnere over hele verden, og har hatt hovedkontor i Stavanger siden 2006. I 2019 er Norge gjesteland under den internasjonale bokmessen i Frankfurt, og her vil ICORN være en av del av Norges bidrag sammen med Stavanger kommune.

Sammen med en av landets største litteraturfestivaler, Kapittel – Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, har dette gitt Stavanger et betydningsfullt renommé nasjonalt og internasjonalt som forkjemper for ytringsfriheten.

I 2019 ferdigstilles Kiellandsenteret på Sølvberget. Kiellandsenteret skal videreføre arven etter samfunnskritikeren Alexander L. Kielland ved å aktualisere tema som ytringsfrihet, demokrati og medborgerskap. Kiellandsenteret etableres som en del av Sølvberget bibliotek og kulturhus, og aktiviteten skal bestå av utstillinger, formidlingsareal og arrangement. Senteret åpner i februar 2019, og skal aktualisere Alexander L. Kiellands forfatterskap og formidle Stavangerregionens litteratur både i et historisk og samtidig perspektiv. Med Kiellandsenteret får Stavanger en møteplass for litteratur, lesing og skriving for både amatører og profesjonell.

Arkivenes Hus og Norsk Lydinstitutt

Arkivenes Hus åpnet på Ullandhaug i 2017 og er et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger byarkiv, Statsarkivet i Stavanger, Interkommunalt Arkiv i Rogaland (IKA) og Misjons- og diakoniarkivet (VID). Arkivenes hus er et av Norges mest moderne og sikreste arkivbygg med viktig historisk kildemateriale fra hele Rogaland. Med Arkivenes Hus åpner det seg nye tilbud til innbyggerne, både gjennom formidling og aktiviteter.

Stavanger byarkiv har eksistert siden 1967, og har ansvar for alle kommunens arkiver og for rettighetsdokumentasjonen til innbyggerne. Byarkivet samarbeider med museer, bibliotek og lokale historielag og foreninger når det gjelder å ta vare på og formidle lokalhistorisk materiale, og vil ha en viktig rolle i formidlingen av Stavangers historie fram mot byjubileet i 2025. 

Norsk Lydinstitutt forvalter den historiske Dørumsgaard-samlingen innenfor klassisk musikk med nærmere 200 000 enheter. Norsk Lydinstitutt har et stort etterslep når det gjelder digitalisering av sitt materiale.

3.5.4 Videre utvikling av feltet

Videre utvikling av Stavanger kulturhus

Sølvberget har stadig mer tatt i bruk enkelte kinosaler til litteraturarrangement, foredrag og debatter på grunn av stor publikumsoppslutning og manglende kapasitet på egne arenaer. Det har synliggjort at det er behov for en større arena tilpasset denne typen arrangement, og der kinosaler kan egne seg til sambruk.

Stavanger kommune bør i planperioden revidere Sølvberget KF sin eierstrategi med tanke på et aktivt eierskap, god dialog og sørge for at Sølvberget utvikler seg videre i tråd med kommunens intensjoner.

Nytt biblioteksystem i Stavanger kommune og utvikling av kommunens bibliotektilbud

I 2018-2019 innføres nytt biblioteksystem for Stavanger kommune der skolebibliotekene er inkludert. Det nye biblioteksystemet vil gi lånerne et mer brukervennlig og effektivt system. Den fysiske og digitale samlingen blir forent, og det vil gi nye muligheter særlig for skolene.

Stavanger kommune vil i samarbeid med Sølvberget følge opp dette arbeidet. Teknologi og digitalisering gir også flere muligheter for formidling som er omtalt i 4.5.1 Digitale arenaer, formidling og smart kunst.

Det er ventet en ny nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2023. Stavanger kommune vil i samarbeid med Sølvberget bibliotek og kulturhus følge opp denne og vurdere nye tiltak. Stavanger kommune arbeider også med bibliotektilbudet til innbyggerne og bibliotekstrukturen i kommunen i forbindelse med kommunesammenslåingen med Finnøy og Rennesøy i 2020.

Utfordringer for digitalisering av litteratur og musikkfiler

Digitaliseringen av den litterære kulturarven gjør at mange flere har tilgang til den, for eksempel Bokhylla.no som gjør det mulig å gratis lese alle bøker utgitt i Norge til og med år 2000. Nasjonale avtaler er viktige for at den digitale boksamlingen både innen e-bøker og lydbøker blir mer tilgjengelig for publikum.

Moderne strømmeløsninger gir raskt tilgang til musikk, men store deler av musikkarven finnes fremdeles bare i fysiske format. Musikkbiblioteket og Lydinstituttet har store samlinger med fysiske plater og digitale musikkfiler som i liten grad er tilgjengelige for publikum fordi stadig færre har CD-spillere og platespillere. Målet må være at samlingene i mye større grad kan benyttes av publikum.

For regionen som helhet er det nødvendig med en bedre ressursutnyttelse av formidlingen av musikkarven, både den regionale og den klassiske. Stavanger kommune vil ta initiativ for å se på hvordan det kan utvikles en bedre samarbeidsløsning mellom Norsk Lydinstitutt, Musikkbiblioteket på Sølvberget, Arkivenes hus og Nasjonalbiblioteket.

3.6 Museum, kulturarv og kulturminner

Stavangers kulturarv og kulturminner blir ivaretatt av museer, arkiv, bibliotek, kirker, byantikvaren, historielag- og foreninger og andre kulturverninstitusjoner. Feltet forvalter, formidler og forsker på vår felles historie, og bidrar med viktige perspektiv i forståelsen av hvem vi er, og hvordan samtidens utfordringer kan løses.

Stavanger har en rik natur- og kulturarv, og byen har et synlig kulturhistorisk landskap der utviklingen fra middelalder via sjøfarts- og havneby til moderne by kan oppleves via en gåtur gjennom sentrum. Selve byen er omgitt av forhistoriske funn som forteller om de tidligste bosetningene i landet.

Stavanger 2025 og 900-årsjubileene for Stavanger by, Stavanger domkirke og Stavanger bispedømme, i tillegg en rekke andre kommende jubileer gir en unik mulighet til å fortelle historien om Stavanger og bruke byens kulturminner og kulturarv aktivt i formidlingen, både overfor et lokalt og internasjonalt publikum.

3.6.1 Museer i Stavanger

Museene i Stavanger formidler regionens flere tusen år gamle kulturarv fra steinalder, middelalder og vikingtid til industri, olje og energi. Publikumsinteressen har økt med besøksrekorder for flere av museene, og det har skjedd mye utviklingsarbeid de siste årene gjennom utstillinger og formidling.

Museer og kulturarv i Stavanger
Museer i Stavanger
Arkeologisk Museum, UiS
Breidablikk (MUST)
Engøyholmen Kystkultursenter og Natvigs Minde
Frida Hansens hus
Jernaldergården
Ledaal (MUST)
Norsk barnemuseum (MUST)
Norsk grafisk museum (MUST)
Norsk hermetikkmuseum (MUST)
Norsk Lydinstitutt
Norsk Oljemuseum
Stavanger kunstmuseum (MUST)
Stavanger maritime museum (MUST)
Stavanger museum (MUST)
Stavanger skolemuseum (MUST)
Utstein kloster (MUST)
Valbergtårnet
Vålandstårnet
Flytende kulturminner
Anna af Sand
M/S Rogaland
M/S Sandnes
Wyvern

Fra steinalder til industriens tidsalder

Arkeologisk museum er en del av Universitetet i Stavanger, og har ansvar for innsamling, konservering og bevaring av funn fra førreformatorisk tid, det vil si tiden før 1537. Arkeologisk museum åpnet sitt nye besøkssenter på Jernaldergården i 2018, og det foregår et større arbeid med restaurering og gjenoppbygging av de gamle husene på Jernaldergården.

Arkeologisk museum venter på statlige midler til nybygg som skal dekke økt behov for utstillingskapasitet og magasin der formidling av regionens rike vikinghistorie vil ha prioritet. Stavanger kommune vil støtte museets arbeid med å sikre statlig finansiering til nybygg.

MUST – Museum Stavanger

MUST – Museum Stavanger består av:

• Breidablikk
• Ledaal
• Norsk barnemuseum
• Norsk grafisk museum
• Norsk hermetikkmuseum
• Revtangen
• Stavanger kunstmuseum
• Stavanger maritime museu
• Stavanger museum
• Stavanger skolemuseum
• Utstein kloster

MUST – Museum Stavanger har en bred kombinasjon av kunst-, kultur-, natur-, sjøfarts- og industrihistorie og er unike i norsk sammenheng. Museet har ni museumsanlegg, to flytende fartøyer, ornitologisk forskningsstasjon, all vitenskapelig merking av fugl i Norge og forvaltningsansvar for kulturminner under vann i Rogaland. Det gir MUST et stort samfunnsansvar innen både kulturarv og naturarv. Stavanger kommunes arbeid med formidling av naturarven inngår i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2010-2022 og kommunedelplan for kulturminner 2010-2025.

Kulturmeldingen 2011-2015 peker på at Stavanger trenger et museumsløft sett i lys av MUSTs strategiplan Et museumsløft for fremtiden – strategiplan for utvikling av bygg og anlegg 2014-2025 og Museumsparkvisjonen. Dette vil ses i sammenheng med utvikling av Akropolis-visjonen. Museumsløftet og MUSTs utfordringer er nærmere beskrevet i 5.4.2 MUST – Museum Stavanger.

Havet og havnen – fra sjøfart til olje og energi

Stavangers historie er sterkt knyttet til havet og havnen. Sildefiske, seilskuter, hermetikkindustri og olje har brakt med seg både opp- og nedturer, og det har preget både samfunns- og næringsliv, men ikke minst menneskenes og deres liv.

Norsk Oljemuseum er et nasjonalt museum som forvalter både norsk oljevirksomhet og Stavangers historie som oljehovedstad. Oljemuseet har moderne utstillingslokaler og gode fasiliteter, og i 2019 vil et nytt magasin på 3500 kvadratmeter med visningsmuligheter stå ferdig i Dusavik. Stavanger er Norges oljehovedstad, og selv om fossil energi vil få mindre betydning i framtiden, er den arven og kunnskapen som oljen har brakt til byen, av uvurderlig betydning.

Stavanger maritime museum har samlinger som dekker sjøfartsbyen Stavanger, i tillegg de to historiske seilfartøyene Anna af Sand og Wyvern.  Flytende kulturminner er en viktig del av Stavangers kulturarv. Veteranskipet M/S Rogaland er Stavangers byskip, og M/S Sandnes er landets største veteranskip. M/S Rogaland eies av Stiftelsen Veteranskipet Rogaland, og M/S Sandnes eies av Ryfylke Dampskibselsskap AS. Begge skipene er fredet av Riksantikvaren.

Kulturhistorisk havnelandskap og veteranbåthavn

Som en del av kulturhistorisk havnelandskap ligger Engøyholmen og Natvigs Minde midt i havnebassenget. Her er det restaurerte anlegg fra 1800-tallets fiskerihistorie og byens industrielle utvikling. Engøyholmen kystkultursenter ivaretar og formidler maritime tradisjoner og håndverk, og besitter viktig kompetanse om den immaterielle kulturarven og håndverksfagene. I forbindelse med Stavanger 2025 og 900-årsjubileene vil det kulturhistoriske havnelandskapet ha en sentral rolle.

Kystkultursenteret er også et levende museum med vekt på sosialt engasjement og opplæring, og bidrar til talentutvikling innen verneverdige og truede håndsverksfag. Stavanger kommune vil i samarbeid med Engøyholmen og andre aktører utrede muligheten for å utvikle et regionalt kompetansesenter innen tradisjonelle maritime fag og bygningsvern.

Stavanger har en av landets største flåter av vernede og verneverdige fartøyer. I ny sentrumsplan blir veteranbåter sikret plassering langs kaier ved Kjeringholmen. Det vil gjøre den maritime historien mer tilgjengelig og kan bidra til et mer aktivt sentrum. Veteranbåtfestivalen Fjordsteam ble arrangert i 2017 med stor publikumsoppslutning.

Å samle miljøet rundt fartøyvern vil gi store muligheter innen både kulturturisme, samarbeid, næringsliv og kompetansebygging, og ikke minst vil det åpne havnen og de mulighetene den gir for innbyggerne. Det er også nødvendig å bygge opp lokal kompetanse og kapasitet som kan ivareta distriktets store veteranbåtflåte.

3.6.2 Stavanger 2025 – formidling av kulturarv, kulturminner og historiske landemerker

Middelalderbyen og middelalderhistorien i nye Stavanger

Stavangers identitet er nært knyttet til Stavanger domkirke og andre historiske landemerker i sentrum som Valbergtårnet, Byparken og Akropolis-høyden. Å revitalisere historiske kulturminner og landemerker bidrar til å formidle byens historie, og kan gi nytt liv til sentrum. Stavanger kommune vil følge opp dette i planleggingen fram mot 900-årsjubileene i 2025.

Nye Stavanger blir en kommune med en rik middelalderhistorie. Her ligger det til rette for å utvikle formidlingen av denne delen av kulturarven, og hvordan Stavanger i større grad kan bruke dette i profilbygging av den nye kommunen. I 2020 vil det innenfor Stavanger kommune være fem bevarte kirkebygg fra middelalderen: Stavanger domkirke, Sørbø kirke, Talgje kyrkje og Hesby kyrkje som hører inn under Den norske kirke, og Utstein kloster som eies av Rogaland fylkeskommune.

Middelalderbyen i Stavanger er en av de største sammenhengende fredede kulturminnene i Norge. I dag er det få spor igjen av middelalderens Stavanger, og rester av bygninger og objekter ligger trolig i grunnen under dagens bygninger og gater. «Middelalderbyens» utstrekning er avgrenset av arkeologer, og utgjør området man antar inngikk i byen og bynære strøk i middelalderen.

Stavanger domkirke er landest eneste autentisk bevarte middelalderkatedral. Stavanger domkirke og Bispekapellet er under en storstilt renovering, og skal stå ferdig til 900-årsjubileet i 2025. Domkirken vil være stengt i 2020-2022, og rehabiliteringsperioden brukes til formidling av domkirkens historie og det omfattende restaureringsarbeidet som utføres. Dette er nærmere omtalt i 5.4.4 Stavanger domkirke.

Middelalderspillet Pasjon har vært arrangert fire ganger, og i 2019 arrangeres igjen Pasjon. I juni 2018 åpner også Kystpilegrimsleia, som går fra Rogaland til Trøndelag.

Hafrsfjord 872 – jubileum for rikssamlingen og vikingsenter

I 2022 er det 1150 år siden slaget i Hafrsfjord, gitt en datering i 872. Planlegging av organisering og finansiering av jubileet er i gang, og er et samarbeid mellom Stavanger kommune, Sola kommune og Rogaland fylkeskommune. Jubileet skal bidra til å formidle den rike vikinghistorien, som også har et stort potensiale for kulturturismen i regionen.

Forskningsprosjektet Hafrsfjord 872 gjennomføres i samarbeid mellom Stavanger maritime museum (MUST), Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger og Jærmuseet. Det arbeides med arkeologiske kartlegginger både over og under vann. Målet er å bringe fram ny og vesentlig informasjon om slaget ved Hafrsfjord i 872 som kan belyse den nasjonale betydningen.

Stavanger kommune vil i 2019 gjøre et forprosjekt for vikingsenter i Møllebukta som skal markere slaget i Hafrsfjord og vikinghistorien. Forprosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Arkeologisk museum (UiS), MUST – Museum Stavanger og  Forsvaret.

Henrik Steffens 250 år og Utvandringen 200 år

I 2023 er det 250 år siden filosofen og naturvitenskapsmannen Henrik Steffens (1773-1845) ble født i Stavanger. Feiringen vil foregå i ulike byer både i Norge og Europa der Steffens studerte, bodde og arbeidet. Jubileet er under planlegging, og Stavanger kommune vil følge opp dette i samarbeid med relevante aktører.

I 2025 er det 200 år siden emigrantskipet Restauration forlot Stavanger med kurs for Amerika. Fylkesmannen i Rogaland har sammen med Rogaland fylkeskommune, Tysvær kommune, Stavanger kommune og Næringsforeningen startet arbeidet med hvordan utvandringen kan markeres.

Planleggingen av utvandrerjubileet vil ses i sammenheng med 900-årsjubileene i Stavanger, og i samarbeid med andre kommuner og fylkeskommunen. Utvandrerjubileet vil være en markering med regional og nasjonal rekkevidde.

Kreative næringer innen historiske byggeskikker og håndverk

Stavanger har Europas største sammenhengende trehusbebyggelse og en rekke historiske bygg av nasjonal betydning som krever spesialisert vedlikehold. Som en følge av kommunesammenslåingen vil det også bli flere historiske bygninger å vedlikeholde.

Det er nødvendig å bygge opp en sterkere struktur i arbeidet med bevaring og spesialisert vedlikehold av historiske bygg. Dette kan legge grunnlaget for en ny type kulturnæring, og i samarbeid med aktuelle aktører vil Stavanger kommune følge opp dette.

Kreative næringer og opplevelsesbransjen er mer omtalt i 4.4.5 Bransjeutvikling gjennom bransjesamarbeid, og kulturturisme er omtalt i 4.6.5 Kulturturisme.

Søknad til UNESCOs verdensarvliste

Rogaland og Stavangers kulturarv er av nasjonal og internasjonal betydning. Ivaretakelsen av fylket som sjøfarts-, kraftindustri- og hermetikkhistorie samt kloster og steinkirker vurderes fremmes som aktuell kandidat på UNESCOs verdensarvliste. Stavanger bystyre har vedtatt i handlings- og økonomiplan 2018-2021 at Rogaland fylkeskommune og aktuelle kommuner skal kontaktes med formål å utarbeide en felles søknad til UNESCO. Dette vil følges opp i planperioden.

3.6.3 Videre utvikling av museumsfeltet

Museene i regional sammenheng

Museene i Stavanger er både regionale og nasjonale, og ansvaret strekker seg gjerne langt utover Stavanger kommunes grenser. Regional kulturplan for Rogaland 2015-2025 skisserer utfordringer og tiltak for museene i fylket. Et prioritert mål har vært å sikre museenes samlinger, og det er gjennomført en vellykket satsing på magasinforvaltning og felles tjenester for museene i Rogaland. Rogaland fylkeskommune er sentral i forvaltningen av kulturarv, og regionens museer må ses i et større perspektiv med tanke på samarbeid, koordinering og framtidige investeringsplaner.

Rapporten «Til land og til vanns og på sokkelen med. Evaluering av museumsreformen i Rogaland» (2016) ble utført av Telemarksforskning på oppdrag av Rogaland fylkeskommune. Rapporten påpeker at offentlig kulturminneforvaltning, museumssektoren inkludert, står overfor store omveltninger. Dette gjelder både innen digitalisering, flere og endrede roller, og krav om effektivisering og fornying.

Museene i fylket representerer en stor bredde, både i størrelse og mangfold. Museene har gjort mye utviklingsarbeid de siste årene, de har blitt mer profesjonelle og publikumsutviklingen er positiv. Rapporten peker likevel på store forskjeller mellom museene, og det er avgjørende å styrke det strategiske planarbeidet på regionalt nivå, særlig når det gjelder prioritering av store satsinger, for å sikre en effektiv samlet ressursutnyttelse på museumsfeltet i Rogaland.

Nye regionale og statlige føringer

Regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av kulturlovene, inkludert bibliotek, museer og arkiv. Regjeringen vil også legge fram en museumsmelding som skal gjennomgå situasjonen for museumssektoren i lys av museumsreformen, og drøfte framtidsutfordringer og -muligheter for museene.

Stavanger kommune vil følge opp regionreform, ny museumsstrategi fra Rogaland fylkeskommune og regjeringens arbeid. I tillegg kan kommunesammenslåing føre til endringer i museumsstrukturen i fylket. Det vil her være særlig viktig å vurdere oppfølgende tiltak i planperioden for dette området.