Kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025

4.2 Kultur hele livet

Hovedmål 1: Innbyggerne i Stavanger skal kunne delta i, oppleve og skape kunst og kultur som inkluderer og engasjerer.


Innbyggerne i Stavanger er deltakere, utøvere, skapere og mottakere av kunst og kultur. Stavanger kommune skal i samarbeid med institusjoner, aktører og det frivillige kulturlivet legge til rette for møteplasser og opplevelser slik at alle innbyggere kan delta i kulturbyen, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn og funksjonsevne.

Perspektivet kultur hele livet peker ut en retning for hvordan Stavanger kommune skal styrke kvaliteten i sitt kulturtilbud, og gi alle muligheten til å oppleve kultur gjennom hele livsløpet. Alle innbyggerne skal kunne delta i, oppleve og skape kunst og kultur som inkluderer og engasjerer.

Stavanger kommunes prosjekt «Leve hele livet» får nasjonal oppmerksomhet med sitt mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Det er et godt utgangspunkt å bygge videre på når det gjelder kultur sin rolle for aktiv deltakelse i samfunnet, og dermed økt livskvalitet. Åpne møteplasser med tilrettelagte og behovsprøvde tilbud kan bidra til sosial utjevning og god folkehelse.

Kultur er et kollektivt gode, og Stavanger skal legge til rette for en kulturpolitikk som er for alle og med alle. Det stiller krav til kommunens ansvar når det gjelder mangfold, inkludering og tilgjengelighet uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn og funksjonsevne.

4.2.1 Universell utforming og folkehelse

Kultur for alle og med alle

Et kulturtilbud for alle innebærer at utforming av bygninger og andre fysiske omgivelser skal være mest mulig tilgjengelig uavhengig av de besøkendes funksjonsnivå. Universell utforming gjelder ikke bare mennesker med nedsatt funksjonsevne, men også store befolkningsgrupper som småbarnsforeldre og eldre.

Universell utforming innebærer at det legges til rette for dette i hele kjeden fra billettbestilling og informasjon, adkomst til arena, tilrettelagt parkering ved arenaene, skilting, adkomst i arenaene, toalettforhold og lydforhold. Kulturarenaer må være tilpasset universell utforming i tråd med byggeforskriftene og arbeidsmiljølovens krav. Dette gjelder ikke minst for historiske bygg og anlegg.

Stavanger kommune har vedtatt at arbeidet med universell utforming har prioritet gjennom kommunedelplan for universell utforming 2014-2029. For å sikre likestilling, menneskeverd og likeverdig deltakelse til kulturarrangement skal universell utforming ivaretas ved nybygg og rehabiliteringer.

Tilgjengelighetsmerket

Tilgjengelighetsmerket er en satsing for å bedre tilgjengelighet på kulturarenaer for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og bedre muligheten for å delta som frivillig og få tilrettelagte oppgaver. Tilgjengelighetsmerket er et symbol som tildeles kulturarrangører som har god tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne på sine arrangementer.
Tilgjengelighetsmerket skal:
– Tilgjengeliggjøre relevant informasjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne
– Synliggjøre kulturarrangører som har god tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Stavanger kommune vil at arrangører av kulturelle arrangement som bruker kommunale lokaler og/eller mottar kommunal støtte skal godkjenne bruk av ledsagerbevis. Kommunen vil også arbeide for at flere kulturarrangører i Stavanger får Tilgjengelighetsmerket.

Kultur og folkehelse

Strategiplan for folkehelsearbeidet i Stavanger sier at kommunen vil legge til rette for et attraktivt kulturtilbud som kan bidra til bedre livskvalitet og bedre helse for alle innbyggerne.

Prosjektet «Mitt Stavanger» er en videreutvikling av 52 hverdagsturer i regi av Stavanger Turistforening. Her utvikler smartbyen Stavanger utvalgte turer med interaksjonsenheter der innbyggerne kan få innhold basert på mål og interesser om den enkelte turen. Digitaliseringsarbeidet skal bidra til at også Stavangers historie, kulturarv og kulturminner blir lett tilgjengelig for innbyggerne.

4.2.2 Amatørkultur og frivillig kulturliv

Kunst og kultur som inkluderer og engasjerer

Amatørkultur og frivillig kulturliv gir innbyggerne i Stavanger muligheten til å delta i, oppleve og skape kunst og kultur som inkluderer og engasjerer, og som kan bidra til å gi meningsfulle liv. Dette blir også framhevet i ny stortingsmelding for frivilligheten, Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfoldig (Meld. St. 10 (2018-2019).

Den kulturelle grunnmuren

Begrepet den kulturelle grunnmuren ble tatt i bruk av Enger-utvalget i Kulturutredningen 2014, og betegnet folkebibliotek, kulturskoler, kino, den lokale kulturfrivilligheten og fritidsklubber.

Denne delen av kulturlivet er også et viktig fundament for rekruttering av framtidige kunstnere, kulturaktører og kulturbrukere. Det er flytende overganger mellom det profesjonelle kunstlivet og amatørkulturen, og mange profesjonelle kunstnere og utøvere deltar som instruktører og ledere for amatørkulturen.

Voksenkorps i Stavanger
  • IMI Brass
  • Jernbanens Musikkorps
  • Musikkorpset Gjallarhorn
  • Stavanger Brass Band
  • Stavanger Janitsjar
  • Stavanger kommunes korps
  • Stavanger Musikkorps av 1919

 

Amatørkultur og frivillig kulturliv består av tilbud der innbyggerne både kan delta i og skape kunst og kultur, og har gjerne blitt omtalt som den kulturelle grunnmuren. Her inngår aktiviteter som kor, korps, dans, revy, håndarbeid og håndverk, og deltakelse i historielag, kulturvern, kulturminnearbeid, kunstforeninger og meningshetsliv. Det er også en rekke andre organiserte aktiviteter i bydelene. Frivillig kulturliv og amatørkultur utgjør også en viktig del av kulturtilbudet i Finnøy og Rennesøy, som blir en del av nye Stavanger i 2020.

Stavanger kommune vil gjøre en kartlegging av amatørkultur, frivillig kulturliv og frivillige kulturorganisasjoner i Stavanger, Finnøy og Rennesøy. Det er behov for mer kunnskap og en samlet oversikt over de mange tilbudene slik at kommunen kan legge til rette for den mangfoldige aktiviteten, og å formidle de mange tilbudene til innbyggerne. Arbeidet vil ses i sammenheng med 4.5.1 Digitale arenaer, formidling og smart kunst og 4.2.3 Bydelshus og frivillighet.

Kirkens kulturarbeid

Kirker i Stavanger, Finnøy og Rennesøy


Stavanger: Bekkefaret, Frue (Hetland), Gausel, Hillevåg, Hinna, Hundvåg, Kampen, Madlamark, Revheim – Hafrsfjord, Stavanger domkirke, St. Johannes, Stokka, St. Petri, Sunde, Tasta, Tjensvoll, Varden og Vardeneset
Rennesøy: Askje, Hausken, Sørbø og Utstein kloster
Finnøy: Fogn, Hesby, Sjernarøy og Talgje

Stavanger kommune har 18 kirker, og nye Stavanger vil få ytterligere åtte kirker. Kirkene i Stavanger er en del av et mangfoldig kulturliv. Kirkene og menighetene representerer både ulike arkitektoniske kirkebygg, kulturarbeidere og kulturaktiviteter. De fleste kirkene er plassert i bydelene og er viktige kulturarenaer i lokalmiljøet. Kirkemusikerne og kirkens kulturarbeid er en viktig del av Stavangers kulturliv.

Flere av kirkene er arbeidskirker med gode lokaler for konserter, kulturarrangement og øvingslokaler. Stavanger kommune vil i samarbeid med Stavanger kirkelige fellesråd vurdere hvordan disse mulighetene kan benyttes av flere, samtidig som det må skje i tråd med begrensninger for kirkerommet.

4.2.3 Bydelshus og frivillighet

Bydelshus og frivilligsentraler

Bydelshus i Stavanger

Bekkefaret, Gausel, Kvernevik/Sunde, Madla, Midjord, Tasta, Tjensvoll, Øyahuset

Stavanger kommune har åtte bydelshus, og de er lokale kulturhus og identitetsbyggere i bydelene. Bydelshusene har lav eller ingen deltakeravgift, og er inkluderende møteplasser for alle aldergrupper med et mangfold av aktiviteter for ulike interessegrupper. Mange internasjonale organisasjoner er aktive her, og bydelshusene gjenspeiler bredden i Stavangers befolkning.

Stavanger kommune har fire frivilligsentraler, og i 2020 vil alle bydelene, inkludert Finnøy og Rennesøy ha frivilligsentraler. De er lokale knutepunkt som tilrettelegger for møteplasser, kulturtilbud og aktiviteter basert på innbyggernes egne behov og ønsker, og formidler kontakt mellom innbyggerne, kommunale tjenester og frivillige organisasjoner.

Bydelshusene og frivilligsentralene sitter på ressurser som i større grad kan benyttes både av institusjonene og det frie kulturlivet. Stavanger kommune vil invitere til flere treffpunkt på tvers av de ulike sektorene.

Kulturfrivillighet og statlig frivillighetspolitikk

Strategiplan for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune 2015-2018 (under revidering) er en plattform for samarbeid og samspill mellom frivillig og kommunal sektor. Frivillighet i kulturlivet kjennetegnes av at du er med av fri vilje, du er engasjert av lyst, og du er ikke med på grunn av en kommunal fellesoppgave som skal løses. Frivilligaktørene i Stavanger viser stor delingsvilje og raushet. Kulturfrivilligheten møter utfordringer som tidsklemma og mindre vilje til langsiktig involveringer.

Norge har høy deltakelse i frivillige organisasjoner, som er arenaer for sosial aktivitet, utfoldelse og dyrking av personlige interesser. Tradisjonelt har frivilligheten favnet svært bredt sosialt, men dette har endret seg de siste årene. Lavinntektsgrupper, trygdede, unge menn med lav utdannelse og minoritetsgrupper deltar i liten grad i de tradisjonelle organisasjonene. De har også generelt lav kulturdeltakelse.

I regjeringens nye stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken vektlegges fire frivillighetspolitiske mål:

  • bred deltakelse,
  • en sterk og uavhengig sektor.
  • forenklingsreform,
  • og en samordnet frivillighetspolitikk.

Stavanger kommune vil følge opp ny statlig frivillighetsmelding, og strategiplanen «Frivillighet i Stavanger – strategiplan for samhandling 2015-2018» skal revideres i 2019 i samarbeid med Finnøy kommune og Rennesøy kommune.

4.2.4 Den internasjonale kulturbyen

189 nasjonaliteter i Stavanger

22 % av Stavangers befolkning er innbyggere med flerkulturell bakgrunn. De 189 nasjonalitetene som er representert gjør oss til en av landets mest internasjonale byer, og gir et betydningsfullt tilskudd til mangfoldet og bredden i Stavangers kulturliv. En internasjonal kulturby gir innbyggerne mulighet til å delta i og oppleve både egen og andres kultur.

Internasjonalt kulturnettverk

Internasjonalt kulturnettverk (IKN) har som mål at Stavanger skal videreutvikles som en inkluderende by for alle, på tvers av kulturelle, etniske og sosiale skiller. Nærmere 90 internasjonale organisasjoner i Stavanger er tilknyttet IKN på Sølvberget. Arbeidet i de internasjonale organisasjonene er basert på frivillighet, og i 35 år har de arrangert Internasjonal kulturkafé. Organisasjonene er viktige bidragsytere til store fellesarrangement som Barnas verdensdag og Internasjonal 17. mai-feiring i Bjergsted.

Det internasjonale kulturlivet i Stavanger har særlig to utfordringer. Den ene gjelder det manglende mangfoldet i ledelse, administrasjon, markedsføring og styrerepresentasjon i institusjoner. Den andre gjelder hvordan Stavanger bedre kan dra nytte av den internasjonale ressursen bestående av artister, kunstnere og formidlere med utdannelse og virke fra et annet land. Stavanger kommune vil følge opp disse utfordringene i samarbeid med aktører og institusjoner.

Regjeringens nye kulturmelding, Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida, framhever at kulturlivet må oppleves som relevant og være representativt for hele befolkningen. Stavanger kommune vil følge opp kulturmeldingens signaler om relevans og representativitet i kulturlivet i samarbeid med relevante aktører.

4.2.5 Kulturtilbud til barn og ungdom

Institusjonene, det frie kulturlivet og frivillige organisasjoner tilbyr et bredt spekter av kulturtilbud til barn og unge innen alle kunstformer. Når barn og unge deltar i kulturaktiviteter, får de kunnskap og erfaringer som gjør dem bedre rustet til å møte framtiden. Kulturaktivitetene er sosiale møteplasser der barn kan få utfolde seg, og de er rekrutteringsarenaer for talenter, publikum og aktive og engasjerte innbyggere.

Kommunens kulturtilbud til barn og unge

Stavanger kommune har et kulturtilbud til barn og unge (0-17 år) gjennom Den kulturelle skolesekken, Stavanger kulturskole og Ungdom og fritids mange tilbud og Sølvberget bibliotek og kulturhus. Sølvberget er en inkluderende og åpen arena i sentrum der barn og unge kan få utfolde seg innen ulike aktiviteter.

Barnekonvensjonen

Barnekonvensjonen gir alle barn rett til å delta i kunst og kulturliv, og Fritidserklæringen sier at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, må ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.

Det er en økning i barn og unge som vokser opp i fattige familier i Stavanger. Disse barna er sårbare fordi de lett faller utenfor sosiale arenaer, og vokser opp under dårlige boforhold. Stavanger kommune har iverksatt tiltak som skal veie opp for dette gjennom strategiplanen Barn vil være med! – Plan for inkludering av barn i lavinntektsfamilier. Hovedmålet med dette arbeidet er å gi disse barna bedre muligheter til å delta i fellesskapet på lik linje med andre barn. Tiltakene i planen skal bidra til inkludering, sosial utjevning og hindre at fattigdom går i arv.

Kulturplanen vil følge opp tiltakene som gjelder kulturtilbud til barn og unge, blant annet å øke antall friplasser i kulturskolen og evaluere og videreutvikle opplevelseskortet.

Stavanger kulturskole og Den kulturelle skolesekken

Stavanger kulturskole har 3600 elevplasser med tilbud innen musikk, dans, teater og visuelle kunstfag. I tillegg kommer tilbudene som finnes gjennom skolekorps, skolekor og fritidstilbud i regi av kulturskolen, bydelshusene og andre aktører. Søknadstallene til kulturskolen er adskillig høyere enn kapasiteten tilsier, og det er stor etterspørsel og interesse for tilbudene. Kulturskolens tilbud er beskrevet mer i 4.3 Utvikling av framtidens talenter.

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning under Kulturtanken som skal bidra til at alle elever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur, og få mulighet til å oppleve, bli kjent med og utvikle forståelse for dette området. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidprosjekt mellom kultur- og opplæringssektoren.

Stavanger kommune er en av tolv direktekommuner i landet, som vil si at kommunen mottar spillemidler direkte fra Kulturtanken og utvikler sitt eget program for elevene i grunnskolen i Stavanger. Fra 2020 vil Stavanger kommune få flere skoler i sin DKS-portefølje da Rennesøy, Finnøy og Stavanger slår seg sammen til én kommune. Den kulturelle skolesekken i Rennesøy og Finnøy koordineres av Rogaland fylkeskommune. Stavanger kommune vil evaluere ordningen med Den kulturelle skolesekken i forbindelse med nye Stavanger.

Amatørteater- og revy

Bydelene og bydelshusene har arenaer og miljø for amatørteater- og revy. Populærkulturen er gjerne inngangsporten til aktiv kulturdeltakelse, og barn og unge må ha mulighet til aktiv og profesjonell utvikling innen det populærkulturelle feltet.

Metropolis huser amatørteatergrupper, rollespillgrupper og forestillinger fra andre teatergrupper. Det er ukentlige prøver og oppsetninger i storsalen.

Enkelte skolerevyer og skoleteater er aktive, som Gosenrevyen og Iduns Julekomedie, og disse miljøene er en rekrutteringsarena for framtidige talenter til både teater, film og revy. Mange kjente Stavanger-navn har hatt sin debut her.

For amatørkulturen gjelder utfordringene særlig tilgang til utstyr, tilgjengelig øvingsarenaer og scener, og utgiftene til forestillingene går i stor grad til leie av teknisk utstyr og scene. Stavanger kommune skal gjøre det lettere å få tilgang til ledige arenaer gjennom portalen Aktiv kommune. Stavanger kommune vil også ta initiativ til å utvide utstyrsparken på Metropolis med utstyr for amatørteater- og revy og e-sport.

Ungdom og fritid: Metropolis, fritidsklubber og Rockkomp musikktjenester

Ungdom og fritid har et bredt tilbud til ungdom, der målet er å legge til rette for attraktive, tilgjengelige, trygge og inkluderende møteplasser for alle.

Metropolis er den viktigste kulturscenen og møteplassen for ungdom i sentrum med tilbud innen musikk, dans, spill osv., og Metropolis står i spissen for større arrangement som Ung Kultur Møtes, Sommer i Parken og Undergrunn-festivalen.

UKM (Ung Kultur Møtes) er en av de største nasjonale satsingene på ungdomskultur, og er et nettverk av små lokale festivaler der unge kan delta med alle slags mulige kulturuttrykk.

35 % av unge mellom 13 og 16 år i Stavanger bruker fritidsklubbene. Ungdomskulturen er stadig i bevegelse, og mange av aktivitetene er selvorganiserte, samtidig er det behov for ansatte som veileder og tilrettelegger for aktiviteten.

Tilbudene er rusfrie og gratis eller med reduserte priser. Fritidsklubbene arrangerer temafester og temakvelder, og ungdom kan delta i grupper som dans og sceniske uttrykk, film, DJ, design og klubbcrew. Ungdom låner lokaler og utstyr både i og utenfor åpningstidene og for noen unge er fritidsklubben det første møtet for å prøve ut ulike kulturuttrykk.

Rockcomp musikktjenester er Stavangers største rockeklubb for unge mellom 13-17 år og har øvingslokaler, scener og studio er fordelt på fire av bydelshusene. Tilbudene er rusfrie og gratis eller med reduserte priser. Rockcomp arrangerer kurs, workshops og konserter og har utlån av utsyr. Rockcomp sitt fagforum veileder, utveksler kunnskap og utvikler metode, og er en viktig samarbeidspart i utredning og tilpassede tiltak.

4.2.6 Ungdomskultur i endring

Ny kulturplan for ungdom

Det er ventet ny stortingsmelding om barne- og ungdomskultur, og i oppfølgingen av denne vil Stavanger kommune ta hele ungdomskulturen på alvor ved å utarbeide en kulturplan for ungdom. Det er nødvendig med mer kompetanse både om de ulike uttrykkene, de behovene ungdommene har, og hvordan kan kommunen kan legge til rette for trygge rammer. Nye digitale arenaer er viktige møteplasser for dannelse, kunnskap og opplysning.

Digital ungdomskultur

Ungdomskulturen endrer seg i takt med en stadig voksende teknologisk og digitalisert virkelighet. I likhet med mange voksne tilbringer ungdommen stadig mer tid på sosiale medier og digitale flater.  Den digitale ungdomskulturen favner vidt med mange subkulturer, fra youtubere og gamere til cosplayere og Live Action Role Playing (LARP). House of Nerds er etablert i Stavanger med et tilbud innen e-sport, spillansering, spillkvelder og andre arrangementer.

E-sport og gaming er en gigantisk industri på verdensnivå. Metropolis har store miljø og tilrettelagte fasiliteter for dataspill og rollespill, og enkelte arrangement har vokst i omfang og funnet veien til Stavanger Expo. Stavanger har flere talenter i verdensklasse innen både Cosplay, e-sport og Youtube.

Arrangementene i Stavanger Forum har synliggjort nye utfordringer. Ungdommene vil naturlig nok bestemme selv, samtidig er det behov for profesjonelle voksne som er med på å legge gode rammer for arrangementene. Arenaene krever nødvendig utstyr, og det er en utfordring å følge opp den raske teknologiske utviklingen.

Enkle delingsmodeller på Internett, rask respons og stadig flere som følger med, gjør at subkulturene får stadig større mulighet til å vise frem sin egenproduserte kultur.  Den samme oppmerksomheten er umulig å oppnå gjennom analoge uttrykk.

Internett gir rom for bredde, mangfold, utprøving og stor deltakelse, men forutsetningen er at man behersker de digitale verktøyene. Metropolis legger til rette for at alle kan ha mulighet til deltakelse for å motvirke et digitalt gap mellom de som har tilgang og behersker digitale verktøy, og de som ikke har eller kan.

4.2.7 Kulturtilbud til senior og eldre

Senior og eldre som ressurs

I Stavanger vil antall personer over 65 år dobles fram mot 2040. Mange seniorer og eldre er også aktive innen frivillig arbeid, og de er en viktig ressurs for kulturlivet som må tas vare på.

Et godt utviklet kulturtilbud på dagtid er relevant for den voksende seniorressurs som ønsker å møtes og tilegne seg kunnskap, og det er et stort publikumssegment i denne aldersgruppen.

Kulturtilbud for senior (60+) og eldre (80+)

Den kulturelle spaserstokken er et kulturtilbud til seniorer som skal sikre kvalitet, nyskapning, tilgjengelighet og bredde i kulturtilbudet for alle eldre i Stavanger kommune.  Kulturarrangementene finner sted på syke- og aldershjem, eldresenter og andre scener i kommunen. Stavanger kulturskole har også et tilbud med musikkterapiavdeling på alders- og sykehjem.

Pensjonistuniversitetet Stavanger er et forum for alle pensjonister uansett alder og andre interesserte over 60 år. Gjennom månedlige forelesninger, arrangement og ekskursjoner legger til de til rette for at seniorer og eldre kan ha en aktiv tilværelse.

Tante Emmas hus er eid av Stavanger kommune og har et stort utvalg aktiviteter rettet mot seniorer og tilbyr ulike kunst- og kulturaktiviteter, utstillinger, kafe osv.

Skipper Worse AS eies av Nasjonalforeningen for Folkehelsen i Stavanger og består av fire avdelinger med en rekke tilbud innen blant annet kunst og kultur for 60+.

Stavanger kommune vil i samarbeid med institusjoner og arrangører utrede behov og muligheter for hvordan kulturtilbudet kan tilpasses sammensetningen i befolkningen.