Kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025

4.4 Bransjeutvikling

Hovedmål 2: Aktører og institusjoner skal ha forutsigbare vilkår som sikrer utvikling, bredde og kvalitet i den kunstneriske og kulturelle produksjonen.


Aktører og institusjoner favner hele bredden fra enkeltkunstnere til større regionale kulturinstitusjoner. Stavanger kommune har ulikt ansvar overfor disse. Forutsigbare vilkår skal sikres gjennom økonomiske tilskuddsordninger, deltakelse i nettverk og samarbeid, og tilstrekkelige fysiske rammer for arbeidsforhold, produksjon og visning.

Hovedmål 3: Kunst og kultur skal være en drivkraft i samfunnsutviklingen i Stavanger.


Kunst og kultur gir kunnskap, kompetanse og innovasjon som er viktig for regionhovedstaden Stavanger. Kunst og kultur gir arbeidsplasser og bidrar til samfunnsutviklingen. Et kunst- og kulturtilbud som gir estetiske opplevelser av høy kunstnerisk kvalitet, er avgjørende for at Stavanger er en attraktiv by og et foretrukket valg for regionens innbyggere, studenter, tilflyttere og turister.

Stavanger kommunes ønsker å legge til rette for utvikling av sterkere bransjer som i større grad kan bidra til næringsutvikling i regionen. Målet for kommunens satsing på bransjeutvikling er å styrke hele den kreative verdikjeden, dette må ses i sammenheng med strategisk næringsplan for Stavangerregionen  og næringsarbeidet i Stavanger kommune.

4.4.1 Bransjeutvikling i et nasjonalt perspektiv

Kunstnere, utøvere og andre små virksomheter trenger et profesjonelt apparat rundt seg som kan bidra til at kunstproduksjonen får et større marked og et bredere publikum.

For at flere utøvere og kunstnere skal kunne hente ut større inntekter, må de lokale bransjestrukturene, det vil si selve apparatet mellom utøvere, institusjoner og publikum, styrkes. Samtidig må strukturene, uansett format, være fleksible nok og ta høyde for nye arbeidsmetoder og -modeller, som delingsøkonomi og distribuert arbeid.

På nasjonalt nivå erkjennes det at vi i Norge er gode til å stimulere kunst- og kulturproduksjon, men ikke like gode til å utvikle strukturene rundt de utøvende aktørene. Høsten 2017 iverksatte regjeringen en større satsing på kulturell og kreativ næring. Satsingen er tredelt, og omfatter oppdrag og midler til Kulturrådet, Innovasjon Norge og organisasjonene i Norwegian Arts Abroad, som mottar tilskudd fra Kulturdepartementet.

Kreativ næring

Begrepet kreativ næring omfatter bok, musikk, film, utøvende kunst, kunst, museum, dataspill, tv og radio, aviser og magasiner, design, arkitektur, reklame og event. Innenfor bransjene finnes et økosystem av kunstnere og virksomheter som jobber med distribusjon, formidling, markedsføring eller salg av kulturelle uttrykk, i tillegg til regionale kompetansemiljøer som støtter opp om disse. Rapporten kan leses her:
Kreativ næring i Norge 2008-2014

I Stavanger finnes virkemiddelapparat og kompetanseorganisasjoner, men det er generelt for få bransjeaktører som management, produsenter og scenografer. Kunstnerne blir nødt til å oppsøke samarbeid og bygge nettverk i andre byer og land. Det er en ressurskrevende måte å drive virksomhet på hvis ikke forholdene er lagt til rette for det.

Derfor vil Stavanger kommune, i tråd med nasjonale satsinger og sammen med den kreative næringen, bidra til utvikling av en sterkere bransje. Dette vil inngå i det prioriterte området å leve av kunst og kultur.

4.4.2 Kreativ næring i Stavanger

Stavangers kreative næring spenner fra de til kommersielle og bransjedrevne til de rent kunstneriske og utøvende. Over hele linjen erkjennes behovet for bransjeutvikling og utadrettet markedsføring.

Flere initiativ er satt i gang for å ta grep om situasjonen, som for eksempel Næringsforeningen i Stavanger-regionen sin ressursgruppe Kreativt Stavanger. Formålet er å øke kjennskap til næringen, øke kompetansen og synliggjøre verdiskapningen i bransjen. Også bransjespesifikke foreninger, som Grafill, har som formål å øke kjennskap til næringen, øke kompetansen og synliggjøre verdiskapningen i bransjen.

En mer hybrid bransjeaktør innen kreative næringer er Validé, som er en del av Ipark sin inkubatorvirksomhet. Validé har programmer rettet mot kulturnæringene generelt, hvor de gir opplæring og personlig veiledning til sine deltakere. Kunnskapsverket har nettopp evaluert programmet deres, og Stavanger kommune vil følge dette videre. Et annet eksempel er Kulturkompaniet, som driver innen kommunikasjon, innhold- og arrangementsutvikling.

Ipark

Ipark eies av Stiftelsen Rogaland Kunnskapspark, Rogaland Fylkeskommune, SIVA – Selskapet for industrivekst SF og Statoil Technology Invest AS. Rapporten om Valide sitt kultibator kan leses her.

Musikkfeltet er ett av tre felt som har et regionalt ressurssenter tilknyttet sine aktører. STAR har et bredt mandat, og skal bidra til å tilrettelegge for å bedre kompetansen, styrke talentutviklingen og bedre rammebetingelsene for musikkmiljøet.

Innen visuell kunst har Rogaland kunstsenter et faglig ansvar for kompetanseheving rettet mot profesjonelle kunstnere. Senteret spiller en fremtredende rolle som ressurssenter i Stavanger og fylket for øvrig.

Filmkraft er regionens ressurssenter for film. Til tross for mange små aktører innen en bredde fra oppdragsfilm til spillefilm er Stavangers filmmiljø godt synlig i nasjonal sammenheng.

Innen scenekunstfeltet finnes det utdanningsmuligheter for utøvere og samarbeid mellom institusjoner og frie aktører, men det er behov for flere aktører i produksjonsleddet. Humor, revy og stand up-miljøet har sterkest bransjeaktivitet utenfor institusjonene.

På litteraturfeltet begynner en struktur for bransjeutvikling å etablere seg. Antall forlag er i ferd med å øke, og de lykkes i å spesialisere seg innen ulike sjangre. Bokhuset og andre arbeidsfellesskap har samlet sentrale funksjoner for forlagsvirksomhet, produksjon, lanseringer og faglige fellesskap. Norsk grafisk museum (MUST), som åpner i 2020, vil være et positivt bidrag inn mot den grafiske bransjen og litteraturbransjen.

4.4.3 Bransjeutvikling gjennom posisjonering og promotering

Kreativ næring i Norge 2008-2014

 

Rapporten fra Menon og BI:CCI viser at nasjonal vekst innen den kreative næringen i perioden 2008-2014 var på 15%, og at Rogaland kom på 4.plass i fylkesoversikten.

Stavanger kommune satset i forrige planperiode på å etablere og bygge visnings- og produksjonsarenaer som Stavanger konserthus og Tou for å legge til rette for vekst i den kreative næringen. I 2019 vil øvings- og studiofellesskapet Tou Lyd stå ferdig. Det var nødvendig å bedre infrastrukturen for å realisere en fortsatt økning i verdiskapningen innenfor kulturnæringene i Stavanger og regionen.

Sett i forhold til det høye antallet profesjonelle aktører i den kreative næringen, er både bransjen og det lokale markedet i Stavanger likevel for lite til å kunne øke verdiskapningen. Framover kreves derfor et tett samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen, virkemiddelapparatet og næringslivet for å utvikle strukturer som tilrettelegger for bransjeutvikling gjennom tilgang til nasjonale og internasjonale markeder.

Kreativ næring – regional bransjeutvikling

 

Den nasjonale ordningen «Kreativ næring – regional bransjeutvikling» skal bidra til regional bransjeutvikling gjennom tjenesteutvikling og kompetanseheving. Den langsiktige målsetningen er å styrke strukturene rundt de utøvende aktørene i det frie feltet.

Nasjonale målsettinger for bransjeutvikling som modell

Norsk kulturråd, Innovasjon Norge og organisasjonene i Norwegian Arts Abroad definerer to målsettinger. Den ene er å støtte kreative bedrifter med vekstpotensial og -ambisjoner, med fokus på litteratur, arkitektur og spill. Den andre er å styrke markedsføring og salg av norsk kunst og kultur internasjonalt.

Stavanger kommune skal støtte opp om tiltak som, i tråd med disse målene, retter seg mot kreative aktører i vekst, markedsetablering og faglig samarbeid i nettverk, i tillegg til andre initiativ som øker muligheten til å hente flere ressurser og nasjonale midler til Stavanger-regionen.

For eksempel fikk Rogaland kunstsenter i samarbeid med fagforeningene, Validé og Kunsthall Stavanger regionale bransjeutviklingsmidler i 2018 for kompetanseheving i det visuelle kunstfeltet med programmet Sentimental Education.

Å jobbe internasjonalt krever aktive og målbevisste aktører som deltar og bidrar på relevante arenaer for bransjene. Stavanger kommune skal bistå bransjeaktørene som har egenskapene og mulighetene som trengs for å bygge internasjonale relasjoner for Stavangers kreative næring.

4.4.4 Bransjeutvikling gjennom klynger og nettverk

Strategisk næringsplan 2018-2025 slår fast at Stavanger-regionen har en for ensidig og sårbar næringsstruktur. Ambisjonen for planperioden er derfor at kultur skal skape et mer mangfoldig næringsgrunnlag. Ifølge næringsplanen skal dette løses gjennom bred mobilisering av og samarbeid med aktørene, blant annet gjennom å stimulere til nye klyngesatsinger og å styrke regionens attraktivitet gjennom mangfold og internasjonalt samarbeid.

Klyngebegrepet

 

Klyngebegrepet beskriver forholdet mellom aktører som samarbeider mot felles mål og som er relatert til hverandre gjennom markeder, kompetanse, metoder eller andre områder. Klyngene har som regel et høyt antall aktører, men de trenger ikke være fysisk samlokalisert. Selv om aktivitetene kan skje i internasjonale samarbeid, er det likevel via personlige relasjoner at felles erfaringer og kunnskap deles. Verdien av å høre til slike klynger ligger blant annet i potensiale for læring, nyskaping og styrke gjennom fellesskap.

Klyngenes funksjon tilsvarer tradisjonelle bransjestrukturer ved å løfte medlemsbedriftene fram mot vekst, blant annet gjennom økt sysselsetting, høyere omsetning og deltakelse på det internasjonale markedet. Norske klynger som har oppnådd Arena-status, for eksempel Norwegian Fashion Hub, kjennetegnes av et høyt antall medlemsbedrifter med en allerede veletablert posisjon gjennom hele verdikjeden.

Arena

 

Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd. Arena tilbyr finansiell og faglig støtte til regionale bedrifts- og kunnskapsmiljøer som ser muligheter for en felles innsats for å utvikle både miljøet og den enkelte bedrift.

Kreative næringsfellesskap i Stavanger

Den kreative næringen i Stavanger preges av en bredde i uttrykk og fag, men har få aktører og manglende bransjestruktur. Å etablere en klynge krever høy grad av tverrfaglig samarbeid og kunnskapsdeling mellom feltene og aktørene for å oppnå vekst og økt verdiskapning.

I Stavanger finnes allerede et knippe kreative næringsfellesskap, som Elefant og Tinfabriken. For et stadig økende antall oppstartsvirksomheter finnes fellesskap som Innovation Dock, Bizz & Buzz og Gründerhub. Disse fellesskapene har i ulik grad egenskaper som man finner i klynger. De har både ressurser, nettverk, kunnskap og prosjekter på nasjonalt og internasjonalt plan, noen i samarbeid med FoU, noen er teknologibaserte og andre bygger kompetanse.

Med mål om bransjeutvikling skal Stavanger kommune støtte opp under initiativer som klynger, eller tilsvarende. Klyngene må formidle den kreative næringens egenverdi, ta posisjon og framsnakke Stavangers kunst- og kulturliv både nasjonalt og internasjonalt. De skal også koble initiativer opp mot det brede spekteret av offentlige virkemidler rettet inn mot nettopp klynger og tilsvarende næringsstrukturer.

4.4.5 Bransjeutvikling gjennom bransjesamarbeid

Den kreative næringen har en direkte påvirkning på verdiskapning innen andre næringer fordi kunst- og kulturaktiviteter medfører reising, transport, produksjon og andre verdiskapende prosesser. Derfor ønsker Stavanger kommune å se på muligheten for utvikling av den kreative bransjen også gjennom strategiske samarbeid med andre bransjer.

Reiselivs- og opplevelsesbransjen er i stor grad avhengig av kulturelle og urbane aktiviteter for å trekke turister og andre besøkende til regionen. Eksponering av byen og regionen gjennom kultureksport bidrar også til å øke attraktivitet.  Gjennom strategisk samarbeid for å tiltrekke flere kulturturister og -besøkende kan både reiselivsbransjen, opplevelsesbransjen og den kreative næringen i Stavanger vokse. Kulturturisme er mer omtalt i 4.6 Attraktiv kulturby.

Samarbeid mellom den kreative næringen og tech-bransjen kan også stimulere til gjensidig økt verdiskapning. Ofte er kulturinkubatorer, som Validé, koblet opp mot tech-miljøer og bedrifter. Internasjonalt har dette skapt helt nye kulturprodukter og forretningsmodeller, særlig innenfor film- og musikkbransjen. Det er gjerne her vi kjenner til de største utfordringene rundt digitalisering og distribusjon. Sterke bransjesamarbeid kan skape mer robuste næringer i Stavanger-regionen.

På den annen side vil det være interessant å se nærmere på internasjonalisering og eksport av Stavangers kunst- og kulturaktører. Samarbeid mellom den kreative næringen og bransjer som allerede deltar på internasjonale markeder, kan bidra til internasjonal merkevarebygging, markedsføring og eksport. I tillegg kan slike samarbeid øke den kreative næringen sin tilgang til de eksisterende offentlige virkemidlene for internasjonalisering og eksport.