Kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025

7 Plangrunnlag

7 Plangrunnlag

7.1 En by i utvikling og endring

Utviklingstrekk i samfunnet og overordnede problemstillinger

Stavanger er i utvikling og endring. Den økonomiske utviklingen i regionen har bedret seg i løpet av 2017, og arbeidsledigheten er på vei nedover. Det er likevel usikkerhet knyttet til sysselsettings- og befolkningsutviklingen.

Stavanger kommune står på lang sikt foran store demografiske endringer. Antall eldre vil øke markant fra 2022/2023. Det vil bli færre yrkesaktive per pensjonist. Derfor må det legges til rette for at Stavanger tiltrekker seg unge som vil bosette seg i kommunen.

Stavangers største utfordring er at de sosiale ulikhetene har økt, og er fortsatt høyere enn i landet forøvrig. Det er særlig familier med barn med vedvarende lav inntekt som har økt.

Stavanger skal være en attraktiv kulturby og ha et velutviklet kulturtilbud for alle. Kunst- og kulturlivet vil ha en rolle i å definere hvordan kulturtilbudet kan tilpasses endringer i befolkningen.

Store investeringer i forrige planperiode

Andre innsatsområder i planen Kulturbyen Stavanger 2010-2017
  • Jakten på publikum
  • Den internasjonale kulturbyen
  • Tettere regionalt kultursamarbeid
  • Kultur til alle – kulturformidling langs livsløpet
  • Ytringsfrihet og litteratur
  • Levende kulturarv
  • Tyngdepunkt for kulturnæringer
  • Amatørkulturlivet og samarbeidet mellom frivillige og profesjonelle
  • Kultur i skolen

Den forrige kulturplanen hadde fire hovedinnsatsområder:

  • Realisere Bjergsted som et nasjonalt kraftsenter for musikk og kunst
  • Utvikle Tou bryggeri som et regionalt og nasjonalt senter for produksjon og formidling av kunst og kultur
  • Legge til rette for at Stavanger er en attraktiv by for kunstnere
  • Bidra til å skape en attraktiv universitets- og studentby

Både søknaden om europeisk kulturhovedstad og utviklingen av Bjergsted har vært noen av de mest sentrale styringsdokumentene for kulturpolitikken i Stavanger etter 2000.

Stavanger kommune investerte ca. to milliarder i bygg til kulturformål i perioden 2010-2017. Dette innebærer både nybygg, ombygginger og rehabilitering.

Strammere økonomiske linjer

Handlings- og økonomiplan for Stavanger kommune 2019-2021 sier at investeringsnivået i bygg og anlegg ligger på grensen til hva kommunen kan bære på lang sikt. Investeringsnivået bør derfor ikke øke utover dagens nivå.

Kunst- og kulturlivet i Stavanger må tilpasse seg strammere økonomi. Mulighetene for samlokalisering og samorganisering vil være avgjørende for nye investeringer.

Statlige, regionale og kommunale føringer mot 2025

Kulturplanen kommer i en periode der det er ventet en rekke nye statlige meldinger i første del av planperioden. Blant disse er revisjon av kulturloven, ny stortingsmelding om kultur, kunstnermelding og stortingsmelding om barne- og ungdomskultur. Regionreform og kommunesammenslåing vil også medføre endringer.

Dette er nærmere omtalt her:

Stavanger kommune arbeider med nytt overordnet styringsdokument, kommuneplan for Stavanger kommune 2019-2034, og kommunedelplan for Stavanger sentrum er også under revidering.

7.2 Nye Stavanger – en større kulturkommune

Finnøy, Rennesøy og Stavanger skal fra og med 1. januar 2020 slå seg sammen til en ny kommune. Nye Stavanger kommune får ca. 141.000 innbyggere og et areal på ca. 241 km2 fordelt på 37 øyer.

Nye Stavanger gjennomføres av en prosjektorganisasjon som styres av folkevalgte representanter fra Finnøy, Rennesøy og Stavanger.

Fram mot kommunesammenslåingen foregår det harmoniseringsprosjekt der forvaltningsområder innen kultursektoren behandles, særlig bibliotek, kulturminner, tilskuddsforvaltning, kulturskolen og kulturarenaer.

Kunst og kultur i Finnøy

Finnøy kommune har bibliotek, musikk- og kulturskole, frivilligsentral, en rik kirke- og bedehuskultur og Otto-huset, som blant annet har galleri og ulike typer arrangement. Ryfylkemuseet har dokumentert bedehuskulturen i Ryfylke og har en utstilling i bedehuset Bethel på Judaberg. Bethel er fra 1878 og det eldste bedehuset som fremdeles er i bruk i Ryfylke. Årlig arrangeres også Tomatfestivalen.

Finnøy har nynorsk som målform, og kommunen har to middelalderkirker som er datert til år 1100, Talgje kyrkje og Hesby kyrkje. Sjernarøy kyrkje er en renessansekirke fra 1647. Matematikeren Nils Henrik Abel og forfatteren Alfred Hauge er kjente navn fra Finnøy.

Kunst og kultur i Rennesøy

Rennesøy kommune har bibliotek, frivilligsentral, Stasjonen fritidsklubb og Kulturhuset Meieriet, som har ulike typer arrangement. Bygdemuseet Bibmus er en del av Ryfylkemuseet, og er bibliotek, arkiv og museum i ett. Utstillingen er stilt ut i Kulturhuset Meieriet. Ryfylkemuseet har også ansvar for husmannsplassen Bakken.

Rennesøy har en av regionens eldste boplasser, Galta gård fra steinalderen. Også her finner vi en middelalderkirke, Sørbø kirke fra 1130, i tillegg middelalderklosteret Utstein kloster fra ca. 1280. Rennesøy har også en rekke kulturminner, som er omtalt i kommunedelplan for kulturminner i Rennesøy.

7.3 Kulturinteresse og kulturnivå 2018

Stavanger har stor bredde og variasjon i kunst- og kulturtilbudet med rike muligheter for deltakelse og opplevelser. Undersøkelsen Kulturinteresse og kulturaktivitet på Nord-Jæren 2015 viste at innbyggernes kulturvaner og interesser holder seg stabilt over tid, og at innbyggerne i Stavanger er tilfreds med kulturtilbudet. Våren 2019 blir resultatene fra innbyggerundersøkelsen for 2018 lagt fram.

Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Norsk kulturindeks 2018 er basert på tall fra 2017. Stavanger er rangert som nummer ti blant landets 426 kommuner i Norsk kulturindeks 2018, og ligger høyt oppe blant landets største kommuner.

Norsk kulturindeks 2018 viser at de fleste innbyggerne er fornøyde med kulturtilbudet i Stavanger, og særlig friluftsområder, kinoforestillinger, bibliotek og restauranter. Kulturindeksen viser at det brukes mer kommunale midler til kultur i Stavanger enn landsgjennomsnittet, og at dette gir gode forutsetninger for et rikt kulturliv.

Kunstnere og kulturarbeidere i Stavanger

Rapporten Kunstens autonomi og kunstens økonomi (Kulturdepartementet 2014) viste en realnedgang i kunstnerisk inntekt fra 2006 til 2013 for kunstnergruppene samlet. Det er ventet en ny kunstnermelding fra regjeringen der særlig stipendordninger og lønnsreform vil stå sentralt.

Ifølge Norsk kulturindeks 2017 – Resultater for Stavanger kommune bodde det 702 kunstnere i kommune. Kunstnertettheten har økt med 10 % siden 2010. Kunstnerne fordeler seg på følgende felt: 456 musikere eller komponister, 80 scenekunstnere, 145 visuelle kunstnere og 21 forfattere (medlemmer i Norsk forfatterforening). Stavanger har få tildelinger fra Statens kunstnerstipend basert på antallet kunstnere sett i forhold forventet tall, og ligger adskillig lavere enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med på dette området.

Stavanger kommune har 1429 kulturarbeidere. Andelen kulturarbeidere er 18,8 ansatte per tusen innbyggere, og Stavanger ligger 18 % over landsgjennomsnittet. Av disse jobber 328 innen media, 451 med kunstnerisk arbeid av ulik art (ikke medregnet kunstnere) og 650 personer arbeider med kulturformidling, for eksempel museum, bibliotek og kulturskole. Andelen ansatte kulturarbeidere har samlet sett gått ned, noe som særlig skyldes nedbemanning innen mediabransjen.

7.4 Lovpålagte oppgaver og statlige føringer

Kulturloven

Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) ble vedtatt i 2007. Loven har som formål «å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk».

Med kulturvirksomhet menes i denne loven å:
a) skape, produsere, utøve, formidle og distribuere kunst- og andre kulturuttrykk.
b) verne om, fremme innsikt i og videreføre kulturarv.
c) delta i kulturaktivitet.
d) utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse.

Paragraf 4 fastsetter fylkeskommunens og kommunens oppgaver:
«Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt.»

Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida

Ny stortingsmelding for kultur, Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida, ble lagt fram 23. november 2018 fra regjeringen Solberg og skal behandles av Stortinget våren 2019. Meldingen viser den overordnede politiske retningen for kulturpolitikken framover, gjør greie for prioriteringer og presenterer nye nasjonale kulturpolitiske mål.

Kulturmeldingen har følgende samfunnsmål:

«Eit levande demokrati der alle er frie til å ytre seg, og der mangfald, skaparkraft og kreativitet er høgt verdsett. Eit inkluderande samfunn der kunst og kultur av ypparste kvalitet inspirerer, samlar og lærer oss om oss sjølv og omverda.»

Kulturmeldingen har følgende overordnede kulturpolitiske mål:

«Eit fritt og uavhengig kulturliv som

  • skaper kunst- og kulturuttrykk av ypparste kvalitet
  • fremjar danning og kritisk refleksjon tek vare på og formidlar kulturarv
  • skaper og formidlar eit kulturtilbod som blir opplevd som relevant, og som representerer befolkninga
  • er tilgjengeleg for alle og oppmuntrar den enkelte til å oppleve og delta i kulturaktivitetar
  • tilbyr møteplassar og byggjer fellesskap
  • fornyar seg og viser evne til omstilling
  • har internasjonal gjennomslagskraft og fremjar interkulturell forståing
  • styrkjer norsk språk, dei samiske språka, dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk som grunnleggjande kulturberarar»

Kulturmeldingen foreslår også prinsipp for oppgave- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene på kulturområdet. Dette er en oppfølging av Meld. St. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner, som varsler at fylkeskommunene skal få et større ansvar for kulturoppgaver.

Kulturmeldingen varsler følgende nye meldinger og strategier:

  • Kunstnermelding
  • Fornye og endre arkivloven
  • Museumsmelding
  • Strategi for immaterielle verdier
  • Strategi for kultur og reiseliv
  • Strategi for dataspill
  • Internasjonal strategi for kulturpolitikken
  • Stortingsmelding om å styrke språket og kulturen og bedre situasjonen til de nasjonale minoritetene i Norge framover
  • Nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2023
  • Språklov og språkmelding
  • Barne- og ungdomskulturmelding
  • Gjennomgå kulturlova

Åndsverkloven

Åndsverkloven skal sikre inntekter til kunstnere og opphavsmenn, og er en de viktigste kulturlovene. Den er en bærebjelke i kulturpolitikken, og det er i samfunnets interesse at skapende innsats beskyttes, slik at nye kulturuttrykk oppstår. Teknologisk utvikling og et kultur- og mediekonsum som flyttes over til digitale plattformer har endret etablerte forretningsmodeller. Lovgivningen på opphavsrettsområdet er derfor revidert, og i den nye åndsverkloven er rettighetene til skapende og utøvende kunstnere styrket, slik at det blir lettere å omsette åndsverk og rettigheter.

Våren 2016 sendte departementet forslag til ny åndsverklov på høring. Høringsutkastet ble fulgt opp med lovproposisjonen Prop. 104 L (2016-2017) som ble sendt til Stortinget i april 2017. Stortinget vedtok 15. mai 2018 forslag til ny åndsverklov, som trådte i kraft 1. juli 2018.

Ny stortingsmelding for kultur, Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida, skriver følgende om åndsverkloven: «Den som skaper eit åndsverk, har opphavsrett til verket. Opphavsretten gir i utgangspunktet einerett til å framstille eksemplar av verket og gjere det tilgjengeleg for allmenta. Bruk som fell inn under eineretten, krev samtykke frå opphavaren, om ikkje bruken kan heimlast i andre reglar. Brukaren må klarere rettane til den bruken av verket det er tale om, for eksempel ved å inngå avtale med opphavaren eller ein organisasjon som forvaltar rettane til opphavaren.»

Lover om folkebibliotek, film, kulturminner og kirke

Kommunene er i henhold til lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) pålagt å ha et bibliotektilbud, og paragraf 1 angir folkebibliotekenes målsetting:

«Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent.

Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.»

Lov om film og videogram tildeler kommunene myndighet til å fastsette konsesjonsvilkår for visning av film og videogram i næring, samt behandle søknader om konsesjon (kinovirksomhet).

Lov om kulturminner (kulturminneloven) regulerer arbeidet med kulturminner og kulturarven i kommunene.

Lov om Den norske kirke (kirkeloven) paragraf 15 regulerer kommunens økonomiske ansvar for kirken.

Barnekonvensjonen og fritidserklæringen

Barnekonvensjonen artikkel 31 – Hvile og fritid sier at:
1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.
2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter.

I fritidserklæringen fra 2016 forplikter regjeringen og en rekke frivillige organisasjoner seg til å arbeide for at alle barn skal ha tilgang til og kunne ta del i ulike kultur- og fritidsaktiviteter.

Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4) – Engerutvalget

Kulturutredningen 2014 er en nasjonal gjennomgang av kulturpolitiske mål, virkemidler og tiltak i perioden etter 2005. Utredningen vurderer både arbeidsformer og innretning av tiltak og virkemidler, samt effekten av disse på et bredt spekter av kulturvirksomhet og -konsum.

Utredningen kommer også med noen anbefalinger, såkalte tilrådninger for kulturpolitikken etter 2014:

  • De nasjonale målene for kulturpolitikken bør være demokrati, rettferdighet og mangfold.
  • Det kulturpolitiske ansvarsområdet bør omfatte (i) virksomheter og aktiviteter knyttet til materiell og immateriell kulturarv, som museer, bibliotek, arkiv, og (ii) kunstnerisk virksomhet i vid forstand, det vil si det som omfattes av begrepene profesjonell kunst og populærkultur og aktiviteter i det frivillige kulturlivet.
  • Det kan være behov for å øremerke midler til lokalt kulturløft i kommunene.
  • Sørge for at de store kulturinstitusjonene blir reelt sett åpne for alle grupper i samfunnet, og å fremme arbeidet rundt inkludering i kulturlivet.

Andre meldinger for kunst og kultur

Staten utøver en indirekte form for styring av kultursektoren i kommunene gjennom statsbudsjettet og føringer i stortingsmeldinger, strategidokumenter, handlingsplaner osv. To eksempler er stortingsmelding 30 (2014-2015) En framtidsrettet filmpolitikk og strategidokumentet Dans i hele landet. Status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge (Kulturdepartementet 2013).

Balansekunstprosjektet

Balansekunst er en forening av mer enn 50 musikk- og kulturorganisasjoner som arbeider for et likestilt og mangfoldig musikk- og kulturliv.

Universell utforming og tilgjengelighet

Deltasenteret er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Målet med universell utforming er å gjøre samfunnet enklere å orientere og bevege seg i for så mange som mulig. Å klare seg selv og ta aktiv del i samfunnet blir for de aller fleste sett på som et viktig gode. Det er en menneskerett å få delta i samfunnet. Universell utforming er en måte å oppnå dette på.

Universell utforming er særlig relevant i den bygningsmessige og strukturelle utformingen av kulturarenaer. Universell utforming er også relevant innen IKT og digitale tjenester med mål om tilgjengelige løsninger for alle – uavhengig av alder, funksjonsevne og utdanningsnivå.

7.5 Nasjonale kulturorgan og tilskuddsordninger

Kulturrådet og Norsk Filminstitutt

Kulturrådet og Norsk Filminstitutt er statens viktigste organ for forvaltning og utøving av kultur- og kunstpolitikk.

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet, er en pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter, driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål. Kulturrådet har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig.

Kulturrådet forvalter flere internasjonale støtteordninger for kulturområdet, blant annet innenfor EUs kulturprogram Kreativt Europa, EØS-midlene, Østersjøregionen og kulturarv og bistand, i tillegg arbeid med internasjonale initiativer, nettverk og samarbeid.

Kreativt Norge ble etablert som ny avdeling av Kulturrådet i 2017. Kreativt Norge skal tilby rådgivning og virkemidler som bidrar til at norsk kunst og kultur oppnår økte inntekter basert på kunstnerisk virksomhet. Kreativt Norge er også sekretariat for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bildet, og skal ha et internasjonalt perspektiv på sitt arbeid.

Norsk Filminstitutt (NFI) er statens forvaltningsorgan på filmområdet, underlagt kulturdepartementet. NFI gir tilskudd til utvikling, produksjon, lansering og formidling av filmer, serier og spill, administrerer insentivordningen og gir tilskudd til samproduksjoner med andre land.

Andre tilskuddsordninger

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter tilskuddsordningen Erasmus+: Aktiv Ungdom. Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken.

I 2014 innførte regjeringen gaveforsterkningsordningen. Den skal stimulere til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver. Fra 2016 ble gaveforsterkningsordningen utvidet til også å omfatte gaver til musikk-, litteratur- og scenekunstfeltet, visuell kunst og kulturbygg.

7.6 Regionale planer

Fylkeskommunene er tillagt ansvar for regional utvikling og samordning innenfor fylkene, også innenfor kultursektoren.

Regional kulturplan

Regional kulturplan for Rogaland 2015-2025 beskriver situasjon, utviklingstrekk og strategier for kulturlivet i fylket, med vekt på fylkeskommunen sine arbeidsområder. Planen omhandler fylkeskommunens rolle i kulturpolitikken i Rogaland, og gir føringer for hvordan Rogaland fylkeskommune skal plassere seg i forhold til lokale og statlige aktører på kulturfeltet med henblikk på strategier og prioriteringer.

Regionreform

Rogaland vil bestå som egen region i pågående reform hvor 19 fylker blir erstattet av 11 regioner fra 2020. Regionreformen omhandler også hvilke oppgaver som skal overføres fra statlige etater til fylkeskommunen. Dette vil kunne inkludere kultur der fylkeskommunene i dag har et betydelig ansvar.

Strategisk næringsplan 2018-2025

Strategisk næringsplan 2018-2025 for Stavanger-regionen har sitt utspring i Greater Stavanger og partnerkommunene. Formålet er å mobilisere regionen til felles målrettet innsats for næringsutvikling slik at Stavanger-regionen har størst konkurransekraft og verdiskapingsevne av storbyregionene i Norge.

Planen lanserer seks strategiske grep, som også har grenseflater til kulturplanens temaer. Disse er kompetanse, digitalisering, kapital, innovasjonsevne, klyngeutvikling og diversifisering, attraktivitet og bærekraft.

7.7 Kommunale planer og vedtak

Kommuneplan for Stavanger – under revidering

Stavanger kommune arbeider med nytt overordnet styringsdokument: Kommuneplan for Stavanger kommune 2019-2034. Med utgangspunkt i kommunens langsiktige plan for hvem, hva og hvordan Stavanger skal være i framtiden, skal kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025 ta for seg hva kulturens bidrag til denne ønskede utviklingen skal være. Dette har dannet utgangspunktet for kulturplanens visjon og overordnede målsettinger.

Kommunedelplan for Stavanger sentrum – under revidering

Sentrumsplanen skal peke ut hvordan sentrum i byen vår skal bli i framtiden. I høringsutkastet til den ny kommunedelplan for Stavanger sentrum heter det:
«Stavanger sentrum skal styrkes som en attraktiv regionhovedstad som er tyngdepunkt for
handel, arbeidsplasser, boliger og opplevelser.»

I tilleggshøringen til sentrumsplanen pr mars 2018 vises det til at foreslått ny utbygging på Stavanger stasjon og langs havnefronten er tilpasset og redusert.

Følgende tema fra sentrumsplanen vurderes særlig relevant for kulturplanen:
– Byrom i sentrum og de grønne hoveddragene
– Veteranbåthavn og havnefronten fra Holmen til Bekhuskaien
– Stavanger stasjon og Akropolis/museumshøyden

Stavanger universelt utformet 2029 – Kommunedelplan for universell utforming 2014-2029

Stavanger kommune har arbeidet med universell utforming siden prinsippet ble allment kjent i Norge rundt årtusenskiftet. Kommunedelplan for universell utforming 2014-2029 har til hensikt å bidra til en bedre samordning av kommunens arbeid med universell utforming, og prioritering av arbeidet.

Planen skal sikre et målrettet, forpliktende og forankret arbeid for å gjøre Stavanger kommune tilgjengelig for alle.

Kommunedelplan for kulturminner 2010-2025

For at en by skal oppleves som levende, må den blant annet ha en tydelig identitet og egenart, en historisk forankring, et interessant bygningsmiljø og tiltalende grønne områder. Formålet med Kommunedelplan for kulturminner 2010-2025 er å styrke Stavangers identitet som trehusby, formidle kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer i Stavanger og gi rammer for bevaring av disse for fremtiden.

Kulturminneplanen er relevant for kulturplanen blant annet når det gjelder museenes rolle i kulturminneforvaltningen, men også frivillige lag og organisasjoner.

Det gode liv i Stavanger – Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 er et styringsverktøy i arbeidet med å fremme folkehelsen i Stavanger kommune. Kommunen vil gi innbyggerne muligheten til å leve et godt, sunt og langt liv med mål om å fremme befolkningens helse og trivsel.

Stavanger kommune skal legge til rette for gode sosiale og miljømessige levekår. Dette omfatter blant annet å legge til rette for et attraktivt kulturtilbud som kan bidra til bedre livskvalitet og bedre helse for alle innbyggerne. Konkret foreslår strategiplanen å sørge for at informasjon om kulturtilbud er lett tilgjengelig.

Barn vil være med! Inkludering av barn som lever i familier med lavinntekt i Stavanger. Tiltaksplan 2015-2018 (under revidering)

En trygg og god oppvekst med gode muligheter for vekst og utvikling for alle barn i Stavanger er et av hovedmålene i kommuneplanen. Hensikten med tiltaksplanen for inkludering av barn i familier med lavinntekt i Stavanger er å gi barn i en vanskelig livssituasjon bedre muligheter til å delta og bidra i fellesskapet på lik linje med andre barn.

Målet er at tiltakene i planen skal gi barna en mest mulig forutsigbar bosituasjon, anledning til å gå i barnehage og på SFO, støtte i skolearbeidet samt mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.

Plan for Stavanger kulturskole 2012-2022

Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter i Bjergsted. Deler av undervisningen er lagt til skolene og bydelskulturskolene i Hundvåg, Kvernevik og Hinna. Målsettinger i Plan for Stavanger kulturskole 2012-2022 omfatter blant annet:

  • Læringsaktiviteter og arbeidsmåter som fremkaller undring, refleksjon og kreativitet, aktivitet og skaperglede og som bygger opp selvtillit og som skaper trygghet og tilhørighet.
  • Skolen er tilgjengelig for alle interesserte i kommunen. Kulturskolen har tilstrekkelig kapasitet og inntak av elever skjer uten bruk av opptaksprøver eller annen form for utvelgelse.
  • Alle søkere får plass innenfor et rimelig tidsrom, og skolepengene er så lave at ingen stenges ute av økonomiske grunner. Elevene tilbys opplæring tilpasset deres egne forutsetninger og interesser.
  • Kulturskolen må vektlegge både bredde og fordypning, mangfold og kvalitet.

Frivillighet i Stavanger – Strategi for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune 2015-2018 (under revidering)

Stavanger kommune ønsker å være en støttespiller og tilrettelegger for en levende, mangfoldig og
uavhengig frivillig sektor. Frivillighet i Stavanger – Strategi for samhandling mellom frivillige og Stavanger kommune 2015-2018 er en plattform for et likeverdig samarbeid, med gjensidig respekt for hverandres roller. Stavanger trenger aktive, inkluderte og engasjerte innbyggere, som er med og skaper en levende kulturby.

Frivilligheten på kulturområdet er bred, og strategiplanens mål 5 vurderes relevant for kulturplanen: Legge til rette for gode møteplasser. I tillegg er strategiplanens kapittel 4.3.7 om delmål for frivillighet innen kultur om økt kompetanse, bedre finansiering og rekruttering av frivillige relevante for kulturplanens overordnede perspektiv.

Eg e den eg e! – Handlingsplan 2017-2020 for kjønns- og seksualitetsmangfold

I åpenhets-og mangfoldserklæringen heter det at Stavanger skal være en by preget av åpenhet og mangfold. Bystyret understreker at reelt mangfold betyr at innbyggerne skal føle seg trygge på at de ikke diskrimineres på grunnlag av etnisitet, religion, hudfarge, kjønn, funksjonshemming, alder eller seksuell legning. Handlingsplan 2017-2020 for kjønns- og seksualitetsmangfold er et viktig styringsverktøy i dette arbeidet, og kan bidra til større åpenhet, aksept og raushet for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Handlingsplanens overordnede mål er å bidra til at homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner (lhbti) har samme livsvilkår, blir akseptert, respektert og inkludert som befolkningen for øvrig.

Strategi for likestilling og mangfold i Stavanger – 2013 – 2020

Likestilling handler om at mennesker skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter, uavhengig av etnisitet, kjønn, funksjonsevne, religion, alder og seksuell orientering. Mangfold handler om å erkjenne og verdsette ulikheter og samtidig forstå at det kan skape utfordringer og konflikter. Dette utgjør grunnlaget for Strategi for likestilling og mangfold i Stavanger – 2013 – 2020.

Samfunnsutviklerrollen innebærer at kommunen i all sin praksis synliggjør og inkluderer alle grupper, og legger til rette for at alle får muligheten til å realisere sine valg og bruke sine ressurser. Det innebærer at kommunen driver holdningsskapende arbeid, sprer kunnskap og informasjon om demokrati og likestilling og tilrettelegger for at alle grupper får muligheten til å delta i demokratiske prosesser og i det sosiale og kulturelle fellesskapet. Stavanger er en internasjonal by og kommunen vil iverksette tiltak som kan øke innvandrernes deltakelse i samfunnslivet.

Veikart for smartbyen Stavanger

Veikart for smartbyen Stavanger angir ønsket retning for utviklingen av smartbyen, og er et rammeverk for gjennomføring av arbeidet. Flere sammenfallende faktorer utfordrer byer over hele verden til å finne smartere og mer effektive løsninger på viktige samfunnsutfordringer. Det er valgt ut fem temaer som satsingsområder i Stavangers smartby-arbeid de kommende årene:

1. Helse og velferd
2. Utdanning og kunnskap
3. Energi, klima og miljø
4. Urban kunst
5. Styring og demokrati

7.8 Kulturpolitikk og kulturutvikling i Stavanger 1962-2010

Kulturplanen 1969: Vårt kulturliv i dag og i morgen

Stavanger kommune fikk sitt første kulturutvalg i 1964, og i 1969 kom den første kulturplanen: Vårt kulturliv i dag og i morgen. Det overordnede kulturpolitiske målet i planen var å bryte ned barrierer mellom ulike sosiale grupper.

Dette avspeilet datidens nasjonale kulturpolitiske målsetting om demokratisering av kulturen. Kultur av høy kvalitet skulle gjøres tilgjengelig for alle, både sosialt og geografisk. I Stavanger innebar dette styrking av institusjoner som Rogaland Teater, Stavanger Museum, Stavanger Symfoniorkester og Stavanger Faste Galleri. Planen lanserte også ideen om minikulturhus i bydelene og en generell styrking av betydningen av kunst og kultur i bydelene.

På 1970-tallet fikk det utvidete kulturbegrepet en sentral posisjon i norsk kulturpolitikk. Den offentlige kulturpolitikken skulle nå også inkludere virkemidler for kulturelle ytringsformer med utgangspunkt i brede lag av folket. I denne fasen ble kultursektoren i Stavanger styrket, og i 1980 ble Stavanger kulturkontor etablert. Kontoret fikk overordnet ansvar for Stavanger fritidskontor, Stavanger bibliotek og Stavanger kinematograf.

Kulturplaner 1982-2004

I 1982 kom Stavangers andre kulturplan. Den reflekterte utviklingen i den nasjonale kulturpolitikken med vekt på tilrettelegging for egenaktivitet. Innbyggerne skulle gis mulighet til å utfolde seg i kulturaktiviteter på sine premisser. Frivillige organisasjoners rolle ble sterkt vektlagt, og de tradisjonelle kulturinstitusjonene kom noe mindre i fokus.

I 1990 kom den tredje kulturplanen for perioden 1991 til 2004. Grunnsynet var fortsatt preget av tanken om egenaktivitet, vektlegging av samværskultur og kulturens betydning for utviklingen av identitet og tilhørighet.

Kulturplan 1996-2004

Stavangers fjerde kulturplan, Kulturplan 1996-2004, innebar et skifte av kurs for kommunens kulturpolitikk. Det nasjonale kulturpolitiske bakteppet ble dannet av regjeringen og kulturminister Åse Klevelands kulturmelding Kultur i tiden. Her ble kvalitetsbegrepet satt på dagsorden som kulturpolitisk tema i langt større grad enn tidligere.

I Stavangers nye kulturplan kom dette til uttrykk gjennom en eksplisitt avgrensning av kulturbegrepet med en vektlegging av det planen betegner som tradisjonell kunst og kultur. Viktige oppgaver som kulturplan 1996-2004 pekte på var:

  • Etableringen av Norsk Oljemuseum
  • Utgivelsen av Stavanger bys historie
  • Økning av scenekapasiteten i Stavanger, blant annet for revy og amatører
  • Opprustning av byens mest sentrale offentlige utearealer
  • Bedre arbeidsbetingelser for profesjonelle kunstnere
  • Bedre fysiske arbeidsforhold for Rogaland Teater, blant annet overtakelse av Kongsgårdhallen til   barne- og ungdomsteater
  • Styrking av byens kulturfestivaler
  • Stavanger skal bli Norges fremste litteraturby, spesielt gjennom satsing på å styrke ytringsfriheten
  • Styrking av samværskulturen i bydelene
  • Styrking av kino og bibliotek
  • Styrking av arbeidssituasjonen for billedkunstnerne – bedring av den vanskelige ateliersituasjonen

Det kan være verdt å merke seg at verken internasjonalt kultursamarbeid eller kulturnæringene ble behandlet i denne. Det sier noe om samfunnsutviklingen og den politikkutviklingen siden midten av 1990-tallet.

I 2006 ble det utarbeidet seks sektor- og handlingsplaner: handlingsplan for festival-, arena og arrangementutvikling i Stavanger kommune 2006-2009, handlingsplan for rock/rytmisk musikk Stavanger 2006-2009, handlingsplan for litteratur og ytringsfrihet i Stavanger 2006-2009, handlingsplan for scenekunst 2007-2010, strategisk handlingsplan for film 2006-2009 og handlingsplan for visuell kunst 2007-2011.

Bjergstedvisjonen og søknad om Europeisk kulturhovedstad

Bjergstedvisjonen og kulturhovedstadssøknaden, som ble sendt til Brussel 1. juli 2013, har vært de mest sentrale styringsdokumentene for kulturpolitikken i Stavanger etter 2000, ved siden av sektorplanene fra 2006.

Kulturhovedstadsøknaden representerte et større regionalt kultursamarbeid gjennom partnerskap mellom Stavanger kommune, Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune. Den representerte også et løft for kulturfinansieringen i regionen med en langt større deltakelse fra staten og næringslivet enn tidligere. Kulturbyfondet ble opprettet i siste del av 2008.

Kulturløftet

Den rødgrønne regjeringens Kulturløftet i 2004 er det som har preget den statlige kulturpolitikken mest siden 2005. Kulturløftet ga blant annet økte overføringer til Stavanger Symfoniorkester, Rogaland Teater, Filmkraft Rogaland og økte tilskudd til festivaler. Med utgangspunkt i Kulturløftet ble også kulturloven vedtatt.