Kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025

3.6.2 Stavanger 2025 – formidling av kulturarv, kulturminner og historiske landemerker

Middelalderbyen og middelalderhistorien i nye Stavanger

Stavangers identitet er nært knyttet til Stavanger domkirke og andre historiske landemerker i sentrum som Valbergtårnet, Byparken og Akropolis-høyden. Å revitalisere historiske kulturminner og landemerker bidrar til å formidle byens historie, og kan gi nytt liv til sentrum. Stavanger kommune vil følge opp dette i planleggingen fram mot 900-årsjubileene i 2025.

Nye Stavanger blir en kommune med en rik middelalderhistorie. Her ligger det til rette for å utvikle formidlingen av denne delen av kulturarven, og hvordan Stavanger i større grad kan bruke dette i profilbygging av den nye kommunen. I 2020 vil det innenfor Stavanger kommune være fem bevarte kirkebygg fra middelalderen: Stavanger domkirke, Sørbø kirke, Talgje kyrkje og Hesby kyrkje som hører inn under Den norske kirke, og Utstein kloster som eies av Rogaland fylkeskommune.

Middelalderbyen i Stavanger er en av de største sammenhengende fredede kulturminnene i Norge. I dag er det få spor igjen av middelalderens Stavanger, og rester av bygninger og objekter ligger trolig i grunnen under dagens bygninger og gater. «Middelalderbyens» utstrekning er avgrenset av arkeologer, og utgjør området man antar inngikk i byen og bynære strøk i middelalderen.

Stavanger domkirke er landest eneste autentisk bevarte middelalderkatedral. Stavanger domkirke og Bispekapellet er under en storstilt renovering, og skal stå ferdig til 900-årsjubileet i 2025. Domkirken vil være stengt i 2020-2022, og rehabiliteringsperioden brukes til formidling av domkirkens historie og det omfattende restaureringsarbeidet som utføres. Dette er nærmere omtalt i 5.4.4 Stavanger domkirke.

Middelalderspillet Pasjon har vært arrangert fire ganger, og i 2019 arrangeres igjen Pasjon. I juni 2018 åpner også Kystpilegrimsleia, som går fra Rogaland til Trøndelag.

Hafrsfjord 872 – jubileum for rikssamlingen og vikingsenter

I 2022 er det 1150 år siden slaget i Hafrsfjord, gitt en datering i 872. Planlegging av organisering og finansiering av jubileet er i gang, og er et samarbeid mellom Stavanger kommune, Sola kommune og Rogaland fylkeskommune. Jubileet skal bidra til å formidle den rike vikinghistorien, som også har et stort potensiale for kulturturismen i regionen.

Forskningsprosjektet Hafrsfjord 872 gjennomføres i samarbeid mellom Stavanger maritime museum (MUST), Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger og Jærmuseet. Det arbeides med arkeologiske kartlegginger både over og under vann. Målet er å bringe fram ny og vesentlig informasjon om slaget ved Hafrsfjord i 872 som kan belyse den nasjonale betydningen.

Stavanger kommune vil i 2019 gjøre et forprosjekt for vikingsenter i Møllebukta som skal markere slaget i Hafrsfjord og vikinghistorien. Forprosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Arkeologisk museum (UiS), MUST – Museum Stavanger og  Forsvaret.

Henrik Steffens 250 år og Utvandringen 200 år

I 2023 er det 250 år siden filosofen og naturvitenskapsmannen Henrik Steffens (1773-1845) ble født i Stavanger. Feiringen vil foregå i ulike byer både i Norge og Europa der Steffens studerte, bodde og arbeidet. Jubileet er under planlegging, og Stavanger kommune vil følge opp dette i samarbeid med relevante aktører.

I 2025 er det 200 år siden emigrantskipet Restauration forlot Stavanger med kurs for Amerika. Fylkesmannen i Rogaland har sammen med Rogaland fylkeskommune, Tysvær kommune, Stavanger kommune og Næringsforeningen startet arbeidet med hvordan utvandringen kan markeres.

Planleggingen av utvandrerjubileet vil ses i sammenheng med 900-årsjubileene i Stavanger, og i samarbeid med andre kommuner og fylkeskommunen. Utvandrerjubileet vil være en markering med regional og nasjonal rekkevidde.

Kreative næringer innen historiske byggeskikker og håndverk

Stavanger har Europas største sammenhengende trehusbebyggelse og en rekke historiske bygg av nasjonal betydning som krever spesialisert vedlikehold. Som en følge av kommunesammenslåingen vil det også bli flere historiske bygninger å vedlikeholde.

Det er nødvendig å bygge opp en sterkere struktur i arbeidet med bevaring og spesialisert vedlikehold av historiske bygg. Dette kan legge grunnlaget for en ny type kulturnæring, og i samarbeid med aktuelle aktører vil Stavanger kommune følge opp dette.

Kreative næringer og opplevelsesbransjen er mer omtalt i 4.4.5 Bransjeutvikling gjennom bransjesamarbeid, og kulturturisme er omtalt i 4.6.5 Kulturturisme.

Søknad til UNESCOs verdensarvliste

Rogaland og Stavangers kulturarv er av nasjonal og internasjonal betydning. Ivaretakelsen av fylket som sjøfarts-, kraftindustri- og hermetikkhistorie samt kloster og steinkirker vurderes fremmes som aktuell kandidat på UNESCOs verdensarvliste. Stavanger bystyre har vedtatt i handlings- og økonomiplan 2018-2021 at Rogaland fylkeskommune og aktuelle kommuner skal kontaktes med formål å utarbeide en felles søknad til UNESCO. Dette vil følges opp i planperioden.