Med uttrykksformer som blant annet maleri, tekstilkunst, grafikk, skulptur, foto/video, stedsspesifikke og relasjonelle uttrykk, lydkunst, performance, nettkunst og gatekunst representerer feltet et mangfold av produksjonsformer, metoder og organisering av det kunstneriske arbeidet. I det visuelle feltet inngår kunstnere, aktører og institusjoner i tverrkunstneriske samarbeid både mellom kunstmiljøer og andre nasjonale og internasjonale fag- og forskningsmiljøer.

Det visuelle kunstfeltet i Stavanger har hatt en svært positiv utvikling de seneste årene. Flere faglige ressurser, institusjoner og aktører er sammen pådrivere for utvikling av kunstfeltet. Dette skaper positive ringvirkninger og gir potensiale for videre vekst. Det er et særlig behov  for å utvikle feltet for å sikre kvalitet  og videre  mangfold. Dette aktualiserer en  egen  handlingsplan for  visuell kunst.

Arenaer for visuell kunst i Stavanger 2018
Kompetansesenter, utdanning, verksted
Atelierhuset Paradis
Atelierhuset Tou
i/o/lab
Kunstskolen i Rogaland
Rogaland Kunstsenter
Tou trykk
Galleri, museum, visningssted, festival
BGE Contemporary Art Projects AS
Bruksrommet/Atelierhuset Tou
Galleri Amare
Galleri Koll
Galleri Muségaten
Galleri Opdahl
Kunstgalleriet
Kunsthall Stavanger
Neo galleri & studio
Nuart Festival
Nuart Gallery
Prosjektrom Normanns
Screen City
Skur 2
Stavanger kunstmuseum (MUST)
Studio 17
Sølvberget galleri
Vaux’s Galleri

3.1.1 Plan for visuell kunst

For Stavanger kommune er det viktig å verne om og ytterligere styrke samarbeidene mellom institusjoner, aktører og andre ressurser, i tillegg til selv å delta mer aktivt i prosessene.

Stavanger kommune vil i samarbeid med det visuelle feltet utarbeide en plan for visuell kunst. Planen skal ta utgangspunkt i kulturplanens visjon, mål og perspektiv, og utarbeide ytterligere tiltak innenfor disse områdene. Kunst i offentlig rom, tilskuddsordninger og stipend og internasjonalisering vil være noen av temaene.

Det er også ventet en ny statlig kunstnermelding i 2019. Denne vil følges opp som en del av det prioriterte området å leve av kunst og kultur og kommunens arbeid med å utvikle en tydeligere kunstnerpolitikk.

3.1.2 Formidling av kunst

Der kunst møter innbyggerne

Innbyggernes møte med kunst skjer på mange ulike arenaer i Stavanger: Stavanger kunstmuseum, Kunsthall Stavanger, Sølvberget galleri, Rogaland kunstsenter, Kunstskolen i Rogaland, kunstnerdrevne visningssteder, kommersielle gallerier og i det offentlige rom.

Stavanger kommune ser det som berikende og inspirerende for byen med et stadig større visnings- og formidlingsmangfold. I tillegg formidles kunst, kunstkritikk og kunsthistorie gjennom tidsskrifter, publikasjoner, nettsteder og arrangement, diskusjoner, kritikk og anmeldelser.

Institusjoner og gallerier

Stavanger kunstmuseum er den viktigste institusjonen for det visuelle feltet i Stavanger og representerer det største kunsthistoriske fagmiljøet i regionen. Museet forvalter og utvikler en samling på over 3000 kunstverk som strekker seg fra midten av 1800-tallet til i dag. Som en del av Museum Stavanger (MUST) forsker museet på og produserer kunnskap om kunst av nasjonal betydning. Samtidig samarbeider institusjonen bredt i feltet, og viser publikum et spekter av samtidskunst og historiske verk med både regional forankring og internasjonal relevans.

Rogaland kunstsenter har faglig ansvar for kompetanseheving rettet mot profesjonelle kunstnere. Senteret spiller en framtredende rolle som ressurssenter for visuell kunst og kunst i offentlig rom i Stavanger og fylket for øvrig gjennom utstillinger, kompetanseheving, rådgiving, nettverk og formidling.

Kunsthall Stavanger viser samtidskunst av høy kvalitet og er aktive i internasjonale samarbeid og nettverk. Sammen med kunstnere og gjestekuratorer utvikles utstillinger som er ambisiøse og skaper opplevelser og engasjement. De har et særlig fokus på formidling til barn, unge og unge voksne.

Sølvberget galleri har med sin tilhørighet på Sølvberget mulighet til å nå en bredere publikumsgruppe enn det kunstpublikummet som vanligvis oppsøker gallerier og visningssteder. Programmet defineres i tråd med Sølvbergets generelle samfunnsoppdrag og programprofil.

Stavanger huser flere kommersielle gallerier som retter seg mot både det private markedet og bedriftskunst-markedet, for eksempel Galleri Opdahl og BGE Contemporary Art Projects.

Andre visningssteder, festivaler og biennaler

Kunstnerstyrte visningssteder, som Prosjektrom Normanns og Studio17 arbeider med kortere tidshorisonter og treffer gjerne en mer dagsaktuell nerve med utstillinger som både skapes og vises fram på stedet. Prosjektrom Normanns utmerker seg nasjonalt, både for sitt program og sin deltakelse på internasjonale kunstmesser.

Til forskjell fra kunst som vises på gallerier eller andre visningssteder, trenger ikke publikum aktivt å oppsøke kunst som oppstår eller presenteres i det offentlige rom. Nuart har i en årrekke bidratt til et mangfold av gatekunst på vegger i Stavanger by, og på den måten gjort kunst tilgjengelig for byens innbyggere og besøkende.

Screen City er en relativt ny aktør som i løpet av festivalen Screen City Biennal viser digital kunst på ulike flater i bybildet. I/o/lab arbeider med prosjekter i grensesnittet mellom kunst og teknologi, og arrangerer Article Biennalen, først arrangert i 2006. Contemporary Art Stavanger (CAS) er den eneste lokale nettbaserte plattformen for kunstformidling, anmeldelser og kritisk diskurs.

Kunst i offentlig rom – Kunstutvalget i Stavanger kommune

I Stavanger kommune er det kunstutvalget som har i oppgave å igangsette og gjennomføre kunstprosjekter i kommunale bygg. I tillegg skal utvalget fungere som rådgivende organ overfor kommunalstyret for kultur og idrett i saker som gjelder kunst i byens uterom.

Når Stavanger kommune bygger nye  og  rehabiliterer eldre bygg, skal det i hvert byggeprosjekt settes av 2 % (maks  NOK 1 mill) av  bygge-entreprisen til kunstprosjekt. Maksimumsbeløpet er ikke justert på flere år. Det er avgjørende at reglement og økonomiske rammer evalueres for å møte utviklingen innen kunst i kommunale bygg og i offentlige uterom. Dette vil bli ett av flere tema i handlingsplan for visuell kunst.

Mer kunst til innbyggerne

Stavanger har potensiale til å bygge opp et adskillig større kunstpublikum. Variasjon i formidling av ulike kunstneriske uttrykk og format gir flere muligheter i å tiltrekke nytt publikum fordi kunst formidles på stadig flere arenaer, også digitale plattformer. I samarbeid med smartbyen Stavanger er prosjektet «Mitt Stavanger» satt i gang, der blant annet visningsarenaer, skulpturer og arkitektur skal formidles. Samarbeid mellom visningssteder om arrangementer og åpninger kan også øke antall besøkende.

Stavanger kommune ønsker at innbyggerne skal delta i, skape og oppleve kunst og kultur. Kommunen vil legge til rette for å styrke aktører og tiltak som bidrar til å synliggjøre og gjøre kunst mer tilgjengelig for innbyggerne.

3.1.3 Produksjon av kunst – atelier og verksted

Kunstnernes behov for flere og bedre produksjonsfasiliteter var i forrige planperiode en særlig prioritert oppgave for Stavanger kommune. I 2015 åpnet Atelierhuset Tou, og det har gitt de visuelle kunstnerne et etterlengtet atelierhus med 31 kunstneratelierer, prosjektrom og verksted. Verkstedet drives av Tou Trykk, som tilbyr verkstedplass og faglig kompetanse til billedkunstnere innen grafiske teknikker, foto og digitale media.

Spredt rundt om i byen finnes også flere andre arbeidsrom og fellesskap hvor kunstnere har sitt virke. Disse er gjerne lokalisert i fraflyttede eller nedlagte næringsarealer, og varigheten på leieforholdene er ikke så langsiktige. Noe kan forklares med kunstnerens svake økonomi, men manglende tilrettelegging og tilpasning av fasilitetene påvirker også grad av tilhørighet og varighet på leieforholdet.

3.1.4 Høyere utdanning innen visuelle kunstfag

Kunstskolen i Rogaland (KIR) er en to-årig fagskole i visuelle kunstfag. Fagskolen har litt over 40 studenter fordelt på to år, og bruker profesjonelle kunstnere som lærere for yrkesrelevant læring.

Ut over den to-årige fagskolen Kunstskolen i Rogaland har ikke  Stavanger og regionen  et tilbud innen høyere utdanning. Mangel på et fullstendig utdanningstilbud og påfølgende muligheter for faglig utvikling som profesjonell gjør det vanskelig både å rekruttere og beholde unge kunstnere. I tillegg mangler regionen utdanning for kunsthistorikere og andre kunstarbeidere. En styrking av dette vil sikre et sterkere fagmiljø, både for utøvere, institusjoner og publikum.

Kunstskolen er i dialog med Fakultet for utøvende kunstfag og ledelsen ved Universitetet i Stavanger om å utrede muligheten for å tilby bachelor i visuell kunst. Etableringen av et slikt bachelorprogram er ønsket av fagfeltet i byen og regionen, og vil være med på å bygge opp et mer bærekraftig miljø. Universitetet i Stavanger har lagt ned sin undervisning i kunsthistorie, og det er i hovedsak Stavanger kunstmuseum som i dag ivaretar dette.

Stavanger kommune har i vedtak og høringsuttalelser støttet en slik etablering og vil  bistå Kunstskolen i Rogaland og Fakultet for utøvende kunstfag  ved Universitetet i Stavanger i arbeidet med realisering av et slikt studium.

3.1.5 Videre utvikling av kunstfeltet

Kunstnerisk virksomhet

Til tross for stor aktivitet og høy kvalitet preges det visuelle kunstfeltet av en svært stram økonomi, både når det gjelder kunstnernes økonomiske situasjon, og institusjonenes ressurser til kunstnerhonorar og -vederlag, produksjon, innkjøp og formidling.

Tilgangen på bedre og flere produksjonssteder har lagt til rette for større aktivitet, men kunstens økonomi har likevel ikke bedret seg. Kunstnerne trenger fortsatt et marked for salg og formidling, enten det er via gallerier og institusjoner, eller er via (offentlige) utsmykningsoppdrag og kunstfaglige tjenester.

Sammen med aktørene i det visuelle kunstfeltet vil Stavanger kommune vurdere hvilke tiltak og tilskuddsordninger som best kan legge til rette for å bedre forholdene. Dette skal sees i sammenheng med 4.4.3 Bransjeutvikling gjennom posisjonering og promotering, overordnede plandokumenter samt nasjonale og regionale føringer. Dette tiltaket vil følges opp i den nye planen for feltet.

Viktig med sterkere fagmiljø

Grunnlaget for et sterkt fagmiljø og mulighetene for videre utvikling av feltet for visuell kunst er særlig avhengig av at det blir mulig med høyere utdanning på universitetsnivå. Kunstnernes evne til felles innsats og samhandling på tvers er også en viktig  faktor, og  det samme er samspillet mellom institusjoner, organisasjoner, fellesskap og visningssteder.

Organisasjoner som Bildende Kunstneres Forening Rogaland (BKFR) og Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge, Rogaland (NKVN-R) har som medlemmer av Rogaland kunstsenter bygget opp et miljø for fagutvikling for  profesjonelle kunstnere og kunst i regionen.

Programmet Independent  Study Program ble opprettet i 2017 etter et tre-årig pilotprosjekt, og er unikt i norsk sammenheng. Programmet er basert på en Open Call og tilbyr syv til åtte plasser for profesjonelle kunstnere, halvparten til internasjonale og halvparten til lokale.

Stavanger kunstmuseum, Kunsthall Stavanger og Kunstskolen i Rogaland er  viktige for  å opprettholde og utvikle et fagmiljø innen kunst. For å gi innbyggerne et rikt kunst- og kulturliv må Stavanger ta vare på den viktige ressursen kunstnerne utgjør for samfunnet. I plan for visuell kunst skal Stavanger kommune se nærmere på tiltak som kan bedre fagmiljøet og utvikle det visuelle feltet.