Stavanger har lange tradisjoner innen alle deler av musikkfeltet, både når det gjelder de utøvende kunstartene, muligheter for utdanning og kompetanse og visningsarenaer. Musikkfeltet er mangfoldig og inkluderende, og kjennetegnes av bredde og kvalitet i sjanger, uttrykk, aktører og institusjoner.

Infrastrukturen innen scener, øvingsfasiliteter og produksjon er nå av internasjonalt format. For å styrke musikkfeltet blir det særlig viktig framover å utvikle sterkere produksjonsmiljø og gode arrangører som kan fylle de mange scenene og arenaene med et bredt tilbud av konserter for alle publikumsgrupper. Det må bli attraktivt for både bransje og talenter å velge Stavanger som utgangspunkt for en kunstnerisk praksis.

Arenaer for musikk i Stavanger
Arenaer for musikk i Stavanger
Arkivet
Blyge Harry
Bøker & Børst
Cementen
Checkpoint Charlie
Cirkus
Folken
Frøken Pil
Hall Toll
Hanekam
Martinique
Metropolis
Stavanger konserthus: Zetlitz og Fartein Valen
Stavanger Jazzforum/Spor 5
Tou Scene: Maskinhallen, Scene 1 og Loftet

3.2.1 Bjergsted kulturpark

Kulturaktørene i Bjergsted kulturpark

• Fakultet for utøvende kunstfag (UiS)
• Stavanger Symfoniorkester
• Stavanger kulturskole
• Stavanger konserthus
• Stavanger katedralskole avd. Bjergsted
• Stavanger Jazzforum/Maijazz
• Stavanger Bluesclub
• Rogaland musikkråd
• bandORG
• Norsk Lydinstitutt
• Norges Musikkorps forbund
• Kammermusikkfestivalen
• Foreningen Musikk fra livets begynnelse
• 1B1
• Humorfestivalen
• De Unges Orkesterforbund Rogaland
• Norwegian Youth Chamber Music Festival (NYCMF)
  

Bjergsted kulturpark består av Stavanger konserthus, Stavanger Symfoniorkester, Fakultet for utøvende kunstfag ved Universitetet i Stavanger, Stavanger katedralskole avd. Bjergsted, Stavanger kulturskole, Rogaland musikkråd, Norges Musikkorps Forbund og andre aktører innen fritidsmusikklivet.

Bjergsted kulturpark representerer og forener både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet, og møtene mellom institusjoner, organisasjoner og festivaler gir unike og nyskapende kunstneriske miljø både nasjonalt og internasjonalt.

I forbindelse med Stavanger 2025 vil Stavanger kommune vurdere muligheten for å utvikle Bjergstedparken som en arena for kultur, fritid og rekreasjon. Bjergstedparken har vært et område som har hatt en variert bruk opp gjennom Stavangers historie, og har vært både landsted, epidemilasarett og folkepark. I 1925 ble det avholdt en stor jubileumsutstilling og parken fikk sin nåværende form.

Stavanger konserthus

Stavanger konserthus er regionens største helårsarrangør med kvalitet i alle ledd. Konserthusets nye saler gjør det mulig med innovative kunstneriske prosjekt i samarbeid med kunstnere, aktører og institusjoner både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Stavanger konserthus er et aktivt programmerende konserthus som arrangerer en betydelig del av konsertene og forestillingene selv, særlig innen rock, elektronika, kunstmusikk og dans. Innen kunstmusikk har det sjangeroverskridende orgelprogrammet en sentral plass. Konserthuset arrangerer også en egen konsertserie for barn.

Konserthuset er en viktig tilrettelegger for andre arrangører, både nasjonale og internasjonale. Det er et utstrakt samarbeid mellom konserthuset, andre helårsarrangører, byens festivaler og det frivillige kulturlivet.

Stavanger kommunes kompensasjonsordning er etablert for å gi det frivillige amatørkulturlivet tilgang til Stavanger konserthus, og gir disse arrangørene 40 % rabatt på leiekostnadene. Det har gjort at for eksempel større nasjonale mesterskap for korps kan arrangeres på profesjonelle scener med akustikk i verdensklasse.

Stavanger kommune vil i samarbeid med konserthuset evaluere kompensasjonsordningen for å innhente mer kunnskap om hvordan ordningen har fungert. Kommunen vil også utarbeide en eierstrategi for Stavanger konserthus IKS.

Stavanger symfoniorkester

Stavanger Symfoniorkester (SSO) er regionens største musikkinstitusjon. Orkesteret ble grunnlagt i 1938, og består i dag av 85 profesjonelle musikere fra over 20 nasjoner. I 2012 ble Fartein Valen-salen orkesterets faste tilholdssted. Denne satsingen har gitt kunstnerisk utvikling og nyskapende produksjoner i samarbeid med lokale, nasjonale og internasjonale aktører og institusjoner. Med Fartein Valen som fast konsertscene har også publikumsinteressen økt.

Symfoniorkesteret formidler musikkhistorie og samtidsmusikk både i konsertsalen og gjennom ulike prosjekt for å nå ut til nye målgrupper og gjøre musikken mer tilgjengelig for innbyggerne.

De mange profesjonelle musikerne i SSO gir regionen tilgang på musikkfaglig kompetanse på høyt nivå, og SSO bidrar aktivt inn mot talentutvikling gjennom blant annet Unge Talenter Bjergsted og Talentjakten.

Stavanger kommune vil utarbeide eierstrategi med Stavanger Symfoniorkester, og følge opp tiltak i forbindelse med ny kulturmelding og kommende regionreform.

Utdanningstilbud – fra kulturskole til universitet

Utdanningstilbudene er godt utbygde fra kulturskolens tilbud, via musikk, dans og drama på videregående til universitetsnivå. Fakultet for utøvende kunstfag (UiS) har et velutviklet studietilbud i musikk med utøvende emner på bachelor- og masternivå innen klassisk musikk, jazz og improvisasjon, og også innen opptaksteknikk og musikkproduksjoner.

Videre finnes det et omfattende studietilbud innen korpsdirigering på bachelor- og masternivå, digitale dirigentstudier og Dirigentuka. Det gir regionen tilgang til sterke fagmiljø som gir kompetanse og kunstnerisk utviklingsarbeid.

Felles innsats for profesjonelt kor

Stavanger konserthus, Stavanger symfoniorkester, Stavanger domkirke og Opera Rogaland arbeider med å få etablert et profesjonelt kor for rundt 12 sangere. For at koret skal kunne delta i ulike prosjekter og ha tilstrekkelig med oppdrag, vurderes et samarbeid med byer som Bergen og Kristiansand. Etableringen av et profesjonelt kor vil tilføre kompetanse og fagmiljø for utvikling av klassisk sang, opera og kirkemusikk som vil være av stor betydning for regionen. Stavanger kommune vil støtte arbeidet med å skaffe statlig finansiering til et profesjonelt kor.

3.2.2 Musikk- og produksjonsmiljø, arrangører og festivaler

Musikk- og produksjonsmiljø

Stavangers profesjonelle musikkliv består av musikere, komponister, låtskrivere, artister, band, ensembler og orkestre som holder et høyt nivå innen en rekke ulike sjangre, både innen rytmisk og klassisk musikk. Rogalyd gir en oversikt over hele Stavangers musikkliv.

Regionen har mange anerkjente musikere og band med suksess nasjonalt og internasjonalt. De bidrar til å utvikle musikkmiljø og kompetanse i Stavanger, og for musikklivet er de avgjørende for talentutvikling og rekruttering.

I 2019 åpner det nye øvingsfellesskapet Tou Lyd med både øvingsrom, studio og live innspillingsrom. Det vil gi en profesjonalisering innen produksjon, og bedre rammevilkår for musikere. Produksjonsfellesskap som Stavanger Rockeri og Concord ivaretar band og ensembler innen ulike sjangre.

Jazzfeltet har solide strukturer, både med et fullverdig utdanningsløp og en veletablert jazzlinje og egen scene. Jazzmiljøet er representert gjennom tilbudene i Bjergsted, Stavanger Jazzforum, Maijazz og en rekke band og ensembler.

Stavanger har et sterkt miljø innen samtidsmusikk gjennom organisasjonen NyMusikk, og ensembler som Kitchen Orchestra og Song Circus, som er viktige for frilansmiljøet. Tou har etablert seg som møteplass og scene for eksperimentell musikk og improvisasjonsmusikk, og bidrar til å styrke miljøet. Det er også flere ensembler innen klassisk musikk, og det er en økende aktivitet rundt opera og kammermusikk.

Stavanger kommune vil samarbeide tettere med aktørene i musikkmiljøet for å fange opp tendenser, og gjøre enkelte støtteordninger mer fleksible for å sikre midler til nyskapende prosjekt. Kommunen vil også bidra til å veilede ideer og prosjekter til videre utvikling. Det er også ventet en ny statlig kunstnermelding. Denne vil følges opp som en del av det prioriterte området å leve av kunst og kultur og kommunens arbeid med å utvikle en tydeligere kunstnerpolitikk.

Tou og Folken

Om Tou

Selskapet Tou Scene AS startet opp i 2001 i de gamle lokalene til Tou Bryggerier, som hadde stått til forfall i nærmere 20 år. Tou er organisert som et non-profit aksjeselskap, eid av kunstnere og støttespillere. I 2009 kjøpte Stavanger kommune bygningsmassen og har inngått en tjenesteavtale med Tou som leietager. Bygningsmassen er under utvikling, og byggetrinn 2 med Tou Lyd ferdigstilles våren 2019. Da gjenstår byggetrinn 3 der 2.-5. etasje inngår.

Tou er et kunst-, kunnskaps- og ressurssenter som fyller mange roller i Stavangers kunst- og kulturliv både som produserende hus og som arrangør. Tou har flere scener med ulikt format, og i 2018 åpnet nye Maskinhallen.  Programmeringen spenner fra populær- til eksperimentell musikk, og gir rom for at en rekke musikalske uttrykk får utfolde seg. Den videre utbyggingen av Tou er mer omtalt i 5.4.5 Tou.

Folken er studentenes kulturhus, og Folken har vært, og er, en døråpner for unge musikere inn til musikkbransjen og regionens profesjonelle kulturliv. De største utfordringene for Folken er underfinansiering og uforutsigbar økonomi, og manglende oppgraderinger fra eierne av Folketeateret. Dette er mer omtalt i 5.4.10 Arenaer i privat regi.

Festivaler

Stavanger har flere musikkfestivaler som representerer ulike sjangre og musikalsk mangfold. Maijazz er en av landets eldste jazzfestivaler og har vært arrangert årlig siden 1988, mens Kammermusikkfestivalen, Norsk orgelfestival og Ugå har vært aktive i over 20 år. Musikkfest Stavanger viser bredden i musikkmangfoldet og lar små og store artister og band vise seg fram. Mablis og Utopia er de nyeste festivaltilskuddene innen pop/rock/elektronika.

Kulturfestivalene og videre utvikling av festivalene er beskrevet i 4.6.6 Festivaler og andre store arrangement.

3.2.3 Nasjonalt kompetansesenter for korps

Korpsbyen Stavanger

Stavanger har et stort miljø for korps både innen brass og janitsjar. Flere korps kan vise til toppresultater i nasjonale og internasjonale mesterskap. Stavanger Brass Band er et amatørkorps, men holder et profesjonelt nivå og er internasjonalt ledende. Videre er det en rekke musikkorps fra skolekorps til voksenkorps, og samvirket mellom amatører og profesjonelle krefter sikrer kvalitet og utviklingsarbeid.

Flere korps har en felles utfordring med manglende og dårlige øvingslokaler. Stavanger kommune vil følge opp dette i arbeidet med kulturarenaer: 5.4.5 Øvingslokaler for kor og korps.

Etablering av nasjonalt kompetansesenter for korps

Den faglige infrastrukturen for korps er godt utbygd i Stavanger. Fakultet for utøvende kunstfag (UiS) tilbyr master i korpsdirigering, og den kommunale dirigentordningen gjør at skolekorpsdirigenter lønnes gjennom kulturskolen. Stavanger konserthus har rabattordning for korps og lokale grupper, og det gjør det mulig med store årlige arrangement som Norgesmesterskap for skolekorps og den nasjonale underholdningskonkurransen Siddis Brass.

Stavanger kommune vil derfor i samarbeid med aktører og institusjoner ta initiativ til å etablere et nasjonalt kompetansesenter for korps. Med de gode strukturene som er etablert i Bjergsted kulturpark, ligger alt til rette for at Stavanger kan bygge opp et ledende kompetansemiljø for utvikling av direksjon, pedagogikk, forskning, repertoar og korpsledelse.

3.2.4 Orgel, kor og kirkens rolle

Orgelmiljøet i Stavanger er tilknyttet både Stavanger konserthus, Norsk orgelfestival og de mange kirkene. Stavanger domkirke fikk sitt orgel allerede i 1622.

Med nytt Stavanger konserthus ble Fartein Valen-salen utstyrt med et orgel i verdensklasse. Egen husorganist og flere nyskapende orgelprosjekt gjør at Stavanger posisjonerer seg som et viktig nasjonalt og internasjonalt samlingspunkt for orgelmiljøet.

Stavanger domkirke, St. Petri kirke og St. Johannes kirke har et omfattende kulturprogram i samarbeid med andre aktører og institusjoner. Stavanger domkirke er tilpasset akustisk tidligmusikk, mens St. Petri er tilpasset forsterket musikk. Den musikalske aktiviteten i Stavanger domkirke koordineres av Domkirken musikk AS. Stavanger kommune vil følge opp den musikalske aktiviteten i domkirken i forbindelse med rehabiliteringen.

De andre menighetskirkene har også en betydelig konsertproduksjon, som ledes av kirkens kantorer og organister og administreres via Stavanger kirkelige fellesråd. Kirkemusikerne er profesjonelle, og kirkene har gjerne tilgang til gode instrumenter. Både kompetanse og utstyr gjør at kirkene kan tilby gode kulturtilbud særlig innen musikk, for eksempel ulike typer kor eller orgelundervisning.

Mange musikere og sangere har startet sin karriere i et byens mange kor, og Stavanger Gospel Company og Stavanger Gospel Choir er med på å ivareta gospelmiljøet i Stavanger. Flere amatørkor holder et høyt nivå, som Stavanger symfonikor, Stavanger domkor og Stavanger oratoriekor.

3.2.5 Videre utvikling av musikkfeltet

Sterkere arrangørmiljø

Utbyggingene av særlig Stavanger konserthus, Tou, DNB Arena og Sørmarka Arena gjør at publikum året gjennom har tilgang på et omfattende konsertprogram. Det er grunn til å anta at antallet konsertpublikummere har gått betraktelig opp de siste årene med tanke på de mange nye arenaene.

Konsertprogrammet settes av helårsarrangører, festivaler, artist- og eventbyrå og mindre, uavhengige arrangører. Stavanger konserthus, Tou, Folken og Stavanger Jazzforum er de største helårsarrangørene med egne scener, mens Stavanger Artistbyrå og VIPE Productions er arrangører av mellomstore og store konserter. Utover dette finnes det en rekke arrangører på byens mange små og mellomstore scener og arenaer der det frivillige kultur- og organisasjonslivet er sterkt representert.

STAR er et regionalt ressurssenter for musikkbransjen, og har et variert kursprogram for band, artister og arrangører.  AKKS Stavanger har et tilbud om musikk-kurs og utleie av øvingslokaler, og har blant annet startet ungdomsarrangørgruppen UFLAKKS Stavanger som gir ungdom opplæring i konsertarrangering.

Stavanger har likevel behov for å bygge et sterkere arrangørmiljø som kan utvikle nytt konsertpublikum, øke bruken av scener og arenaer, stimulere til produksjon og ivareta musikalsk mangfold.

Stavanger kommune vil legge til rette for samarbeid og flere møteplasser med Stavanger konserthus, Tou, Folken og andre arrangører og festivaler som kan styrke bransjen. Kommunen vil vurdere nye tiltak i dialog med feltet som kan bidra til profesjonalisering, mer aktivitet og økt verdiskapning. Dette er nærmere beskrevet i 4.4 Bransjeutvikling.

Konserter for ungdom

Metropolis er sammen med Tou og Folken de viktigste arrangørene av rusfrie konserter , og det gir ungdom under 18 år tilgang til konsertopplevelser. Konserter arrangeres ofte i samarbeid med arrangørgruppen UFLAKKS, som arrangerer konserter av og for ungdom. Tou, Folken og Konserthuset har også egne vergeordninger.

Ungdommene er en viktig målgruppe i rekrutteringen av nye publikummere. I samarbeid med arrangører og aktører vil Stavanger kommune se nærmere på hvordan konserttilbudet for de under 18 år kan styrkes og bedre tilrettelegges for å nå ut til målgruppen. Dette vil inngå i ny kulturplan for ungdom.

Kulturfrivillighet i musikklivet

Frivilligheten preger viktige deler av musikklivet, særlig innfor kor- og korpsbevegelsen og innenfor festival- og arrangørfeltet. Her finnes det en rekke organisasjoner og enkeltpersoner som gjør en uvurderlig innsats for å skape en levende kulturby.

Folken driver strukturert opplæring av frivillige kombinert med målet om å alltid være en profesjonell scene. Kunnskap om gjennomføring av konserter, produksjonsledelse, teamarbeid og generell drift av et kulturhus blir formidlet, og gir et særskilt bidrag til rekrutteringen av regionens kulturliv.

Kommunen vil arbeide for at det skal være enkelt å være frivillig, både ved å forenkle byråkrati, synliggjøre søknadsmuligheter og bidra til ønskede kompetanseprogram. Dette arbeidet vil bli fulgt opp når strategiplan for frivillighet i Stavanger kommune skal revideres i 2019.