1.1 En plan for hele kulturbyen
Kulturplanen
Bystyrets mandat
Utgangspunktet for å lage en ny kulturplan er bystyrets mandat for arbeid med ny kommunedelplan for kunst og kultur i Stavanger 2018-2015, vedtatt i Stavanger bystyre 11. april 2016 i sak 50/16.
Mandatet sier blant annet at den nye kulturplanen skal:
- ha en tidshorisont fram mot 2025 og byens 900-årsjubileum.
- slå sammen innholdet i den eksisterende kulturplanen og kulturarenaplanen til én kommunedelplan
- ha en handlingsdel som er kulturdelen av kommunens handlings- og økonomiplan (HØP), jf. plan og bygningsloven (PBL) § 11 – 1.
- invitere til en aktiv medvirkningsprosess.
- være en kommunedelplan for hele kulturbyen, – for innbyggere og aktører, både når det gjelder innhold og fysiske kulturarenaer.
Kommunedelplan for kunst og kultur i Stavanger 2018-2025, heretter kalt kulturplanen, er kommunens overordnede styringsdokument innen kunst og kultur.
Handlings- og økonomiplan
Kommunens budsjett til kulturformål fastsettes av Stavanger bystyre i den årlige behandlingen av Handlings- og økonomiplan (HØP). Budsjettet består av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett.
Kulturplanen er forankret i kommuneplanen, og danner samtidig grunnlag for årlige vurderinger og prioriteringer i kommunens handlings- og økonomiplan. Tiltak i kulturplanens handlingsdel som har økonomiske konsekvenser, må vedtas av Stavanger bystyre i den årlige handlings- og økonomiplan.
Kulturplanen forholder seg til en rekke andre kommunale planer, regionale planer og statlige føringer. Plangrunnlaget i del 7 gir en oversikt over disse.
Kulturplanen har som strategisk grep at den skal bidra til økt samarbeid og nye løsninger. Visjon og tre hovedmål er grunnlaget for planen. Del 3 gjør rede for status og utfordringer for alle kunst- og kulturfeltene. Kulturplanens seks perspektiv i del 4 tar opp i seg felles utfordringer for kommunens kulturpolitikk og alle kunst- og kulturfeltene. Del 5 beskriver kulturarenaer i Stavanger, både gjennomførte og nye prosjekt. Handlingsdelen i del 6 bygger på planens mål, utfordringer i kunst- og kulturfeltene og de seks perspektivene.
Kulturplanens handlingsdel vil rulleres årlig som forarbeid til kommunens handlings- og økonomiplan, og vil sikre at kulturplanens mål og overordnede perspektiv følges opp. Kulturplanen vil gjennomgå en vurdering i 2021 for å følge opp av nye utfordringer som vil komme med kommunesammenslåing, regionreform og andre statlige meldinger.
En helhetlig kulturpolitikk i Stavanger
Kunst- og kulturlivet er ofte prosjektbasert og preges av stramme økonomiske rammer. For å kunne utløse økt finansering er det behov for en mer helhetlig og samlet innsats i Stavanger. Dette gjelder både internt i kommunen, mellom kunst- og kulturfeltene og mellom kommune og aktører. Kulturplanen er kommunens verktøy i dette arbeidet, både strategisk og praktisk.
Kommunen bidrar med en rekke ulike tiltak som bygger opp under kunst- og kulturfeltene, og er tilrettelegger, utfører og pådriver for sektoren. Kunst- og kulturoppgaver håndteres av flere tjenesteområder og mange avdelinger og organer i Stavanger kommune.
Regionhovedstaden
Stavanger kommune som regionhovedstad tar et stort ansvar for utvikling av regionens kunst- og kulturliv gjennom økonomiske bidrag og tilrettelegging av samarbeid med andre kommuner og Rogaland fylkeskommune. Fra og med 1.1.2020 blir Stavanger en større kommune når Finnøy, Rennesøy og Stavanger slås sammen.
Innen kunst- og kulturlivet er det flere interkommunale og regionale samarbeid. Alle institusjoner, festivaler og aktører bidrar med formidling og produksjon av kunst og kultur i regionen.
For kunst- og kulturlivet er det av stor betydning å ivareta og styrke dette samarbeidet. Det vil gjøre kunst og kultur mer tilgjengelig for alle regionens innbyggere, øke den kunstneriske og kulturelle produksjonen, sikre framtidig finansiering og gjøre regionen rustet til å imøtekomme statlige føringer.
Stavanger kommune har rollen som vertskommune for mange av regionens kulturinstitusjoner, aktører og kunstnere. Flere av institusjonene har et nasjonalt ansvar for kunst- og kulturformidling i regionen. Rogaland Teater, Stavanger Symfoniorkester og MUST – Museum Stavanger inngår i en tre-partsavtale mellom kommune, fylkeskommune og stat.
Stavanger kommune er medlem i KS storbynettverket og Norsk kulturforum (NOKU), og Stavanger deltar aktivt i NOKU både nasjonalt og regionalt. NOKU er en interesse- og kompetanseorganisasjon for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet.
1.2 Organisering av planarbeidet
Arbeidet med kulturplanen har pågått siden 2016. Prosjektorganiseringen ble justert i 2018 på grunn av intern omorganisering i Stavanger kommune der kulturavdelingen ble en del av tjenesteområdet innbygger- og samfunnskontakt.
I forbindelse med arbeidet med ny kulturplan har det vært nedsatt en styringsgruppe med blant annet medlemmer fra rådmannens lederteam. Det har også vært nedsatt en prosjektgruppe med åtte medlemmer fra ulike tjenesteområder i Stavanger kommune, og en referansegruppe med 12 medlemmer fra Stavangers kunst- og kulturliv og næringslivet.
Det har vært invitert til aktiv og tidlig medvirkning gjennom planprosessen, og medvirkning fra kunst- og kulturlivet har stått sentralt i arbeidet med planen. Visjon, mål og perspektiv er utarbeidet med utgangspunkt i skriftlige innspill og en rekke dialogseminar med et bredt spekter av representanter fra kulturlivet i Stavanger.
Planforslaget var på høring fra juni til september 2018, og det ble arrangert et åpent høringsseminar i juni 2018. Kulturplanen er justert etter vurdering av høringsinnspillene.
1.3 Begrepsavklaringer
Det profesjonelle kunst- og kulturlivet
Profesjonalitet er en relativ størrelse når kunst- og kulturlivet beskriver sine egne felt. Generelt sett blir profesjonelle beskrevet som det motsatte av amatører og frivillige. En gjennomgang av begrepet profesjonalitet hos de relevante fagorganisasjonene viser at hva som defineres som profesjonelt, eller hvilke aktører som defineres som profesjonelle, varierer mellom kunstfeltene.
Billedkunstnere har krav om høyere utdanning i mer enn tre år (bachelor eller mastergrad), i tillegg til yrkesaktivitet som utøvende kunstnere, eller at man har omfattende kunstnerisk aktivitet som er formidlet og stilt ut ved anerkjente visningssteder og institusjoner.
Innenfor dans og scenekunst er kriteriene for profesjonelle konkretisert gjennom grad av relevant utdannelse og yrkesaktivitet. De som regnes som profesjonelle, har høyere utdannelse gjennom minst tre år (bachelor eller mastergrad), eller har vært yrkesaktive og utøvende i mer enn tre år.
Innen musikk og komposisjon er det tilstrekkelig å være yrkesaktiv og ha inntekt fra kunstneriske eller kunstpedagogiske yrker, virksomheter og/eller produksjoner. Profesjonelle forfattere er de som har skrevet og offentliggjort ett eller flere verk av litterær verdi.
Kvalitetsbegrepet
Stavanger har et kunst- og kulturliv med høy kvalitet, og skal ha det også i framtiden. Begrepet kvalitet kan forstås både ut fra kunstverkets betydning, men også sett fra publikums ståsted. Hvert kunstfelt har sine begreper for hvordan kunsten og uttrykket omtales. Dette understreker betydningen av kunnskap til det enkelte kunstfelt, og kunnskap på tvers av kunstfeltene. Det er derfor en rekke hensyn å ta når kvalitet skal diskuteres.
Både høy kvalitet og bred deltakelse er viktig i utformingen av Stavangers kunst- og kulturliv. Det ene utelukker ikke det andre. Stavanger kommune vil vektlegge betydningen av kunnskap og utdannelse innen kunst og kultur i diskusjonen om kvalitet. Det er avgjørende at samtalen og diskusjonen rundt kvalitet i kunst og kultur får eksistere.
1.4 Stavangers kulturliv – nivå, ansvar, rolle
Tabellen nedenfor gir en oversikt over ansvarsfordeling av kulturspørsmål i Stavanger kommune, kommunale foretak, interkommunale selskap og institusjoner.
Kulturlivet i Stavanger: Eierskap, institusjoner, aktører, organisasjoner og det frie feltet
| Nivå/ansvar/rolle | |
|---|---|
| Stavanger kommune | |
| Kommunale foretak | |
| Interkommunale selskap | |
| Kommunalt eierskap | |
| Regionale institusjoner som mottar statlig, regionalt og kommunalt tilskudd | |
| Andre institusjoner, aktører og organisasjoner som får fast støtte fra Stavanger kommune | |
| Rogaland fylkeskommune | |
| Det frie feltet | |
| Frivillig kulturliv og amatørkultur | |