Kunst og kultur som inkluderer og engasjerer

Amatørkultur og frivillig kulturliv gir innbyggerne i Stavanger muligheten til å delta i, oppleve og skape kunst og kultur som inkluderer og engasjerer, og som kan bidra til å gi meningsfulle liv. Dette blir også framhevet i ny stortingsmelding for frivilligheten, Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfoldig (Meld. St. 10 (2018-2019).

Den kulturelle grunnmuren

Begrepet den kulturelle grunnmuren ble tatt i bruk av Enger-utvalget i Kulturutredningen 2014, og betegnet folkebibliotek, kulturskoler, kino, den lokale kulturfrivilligheten og fritidsklubber.

Denne delen av kulturlivet er også et viktig fundament for rekruttering av framtidige kunstnere, kulturaktører og kulturbrukere. Det er flytende overganger mellom det profesjonelle kunstlivet og amatørkulturen, og mange profesjonelle kunstnere og utøvere deltar som instruktører og ledere for amatørkulturen.

Voksenkorps i Stavanger

• IMI Brass
• Jernbanens Musikkorps
• Musikkorpset Gjallarhorn
• Stavanger Brass Band
• Stavanger Janitsjar
• Stavanger kommunes korps
• Stavanger Musikkorps av 1919

 

Amatørkultur og frivillig kulturliv består av tilbud der innbyggerne både kan delta i og skape kunst og kultur, og har gjerne blitt omtalt som den kulturelle grunnmuren. Her inngår aktiviteter som kor, korps, dans, revy, håndarbeid og håndverk, og deltakelse i historielag, kulturvern, kulturminnearbeid, kunstforeninger og meningshetsliv. Det er også en rekke andre organiserte aktiviteter i bydelene. Frivillig kulturliv og amatørkultur utgjør også en viktig del av kulturtilbudet i Finnøy og Rennesøy, som blir en del av nye Stavanger i 2020.

Stavanger kommune vil gjøre en kartlegging av amatørkultur, frivillig kulturliv og frivillige kulturorganisasjoner i Stavanger, Finnøy og Rennesøy. Det er behov for mer kunnskap og en samlet oversikt over de mange tilbudene slik at kommunen kan legge til rette for den mangfoldige aktiviteten, og å formidle de mange tilbudene til innbyggerne. Arbeidet vil ses i sammenheng med 4.5.1 Digitale arenaer, formidling og smart kunst og 4.2.3 Bydelshus og frivillighet.

Kirkens kulturarbeid

Kirker i Stavanger, Finnøy og Rennesøy

Stavanger: Bekkefaret, Frue (Hetland), Gausel, Hillevåg, Hinna, Hundvåg, Kampen, Madlamark, Revheim – Hafrsfjord, Stavanger domkirke, St. Johannes, Stokka, St. Petri, Sunde, Tasta, Tjensvoll, Varden og Vardeneset
Rennesøy: Askje, Hausken, Sørbø og Utstein kloster
Finnøy: Fogn, Hesby, Sjernarøy og Talgje

Stavanger kommune har 18 kirker, og nye Stavanger vil få ytterligere åtte kirker. Kirkene i Stavanger er en del av et mangfoldig kulturliv. Kirkene og menighetene representerer både ulike arkitektoniske kirkebygg, kulturarbeidere og kulturaktiviteter. De fleste kirkene er plassert i bydelene og er viktige kulturarenaer i lokalmiljøet. Kirkemusikerne og kirkens kulturarbeid er en viktig del av Stavangers kulturliv.

Flere av kirkene er arbeidskirker med gode lokaler for konserter, kulturarrangement og øvingslokaler. Stavanger kommune vil i samarbeid med Stavanger kirkelige fellesråd vurdere hvordan disse mulighetene kan benyttes av flere, samtidig som det må skje i tråd med begrensninger for kirkerommet.