5.1 Innledning
Fagplanen Kulturarenaplan 2013-2025 for Stavanger kommune samlet og systematiserte informasjon om aktuelle byggeprosjekt, behov for videreutvikling av eksisterende anlegg og prioritering av hvilke prosjekt det er mest ønskelig å utvikle og realisere. Stavanger bystyre vedtok at kulturarenaplan 2013-2025 skulle slås sammen med denne kulturplanen.
Forrige planperiode var kjennetegnet av økonomiske oppgangstider og stor vilje til investeringer. Det er ikke forventet at den kommunale investeringstakten fra forrige planperiode vil bli opprettholdt når det gjelder investeringer i kulturbygg. Avsetningen til driftsforpliktelser har heller ikke alltid vært i samsvar med investeringene, og driftskostnader må vurderes nøye med tanke på framtidige investeringer.
Nye kulturarenaprosjekt: Samlokalisering og økt tilgjengelighet
I planperioden vil det være en økt forventning om samorganisering og samlokalisering med andre aktører ved bygging av nye kulturarenaer. Stavanger kommune ønsker også økt bruk av kulturarenaene. Utvidede åpningstider uten bemanning er allerede utprøvd med hell på Sølvberget, og enklere systemer for utlån av kulturarenaer på skoler og andre kommunale bygg skal utvikles. Innbyggerne skal få tilgang til en mer samlet oversikt over tilgjengelige arenaer og lokaler gjennom portalen Aktiv kommune.
Nye kulturarenaprosjekter må være i overensstemmelse med føringene i andre kommunale planer, som overordnet kommuneplan og sentrumsplan. Byutviklingsstrategi og framtidig utvikling i sentrum vil ha konsekvenser for kommunedelplan for kunst og kultur.
Det er viktig at føringer i sentrumsplanen tar hensyn til kulturminneverdiene i sentrum. Ved bruk av bygg og anlegg til kulturformål i et byutviklingsperspektiv er det viktig å inkludere kulturpolitiske hensyn i den overordnede avveiningen av interesser.
Ny plan for visuell kunst skal gi Stavanger kommune en helhetlig strategi for hvordan kommunen skal legge til rette for kunst i det offentlige rom. Sentrumsplanen, byromsstrategien og plan for visuell kunst skal ses i sammenheng for å utforme gode byrom i sentrum.
Kulturaksene i Stavanger
Stavanger er en liten by i geografisk utstrekning, og de fleste har relativt lett tilgang til kunst- og kulturtilbud, enten det er i bydelene eller i sentrum. Det tegner seg likevel noen kulturakser på bykartet. Aksene representerer de geografiske områdene der det er et høyere antall produksjons- og visningssteder, som for eksempel sentrum-Bjergsted og Nytorget-Stavanger Øst.
I kjølvannet av kulturhovedstadsåret Stavanger2008 fungerte kulturaksene som ett av grunnlagene for Stavanger kommunes vurdering av framtidige satsinger på kulturarenaer. I Kommunedelplan for kunst og kultur 2010-2017 ble flere prosjekter som styrket kulturaksene foreslått. Flere av prosjektene er allerede, eller blir straks, ferdigstilt. Lokalisering langs aksene er bra, og bidrar til å forsterke aktørene gjensidig.
Det planlegges ikke mange nye kulturarenaer, større oppgraderinger eller flyttinger fram mot 2025. Aksebegrepet er derfor mindre sentralt i denne kulturplanen.
5.2 Status for kulturarenaprosjekt i perioden 2013-2017
5.2.1 Status for prioriterte kulturarenaprosjekt 2013-2016
I første planperiode av Kulturarenaplan 2013-2025, dvs. 2013-2016, var det prioritert fem større kulturarenaprosjekt. Utendørs kulturarenaer var også prioritert og øvrige kulturarenaer av mindre omfang.
Tabell 5.2.1 viser status for disse prosjektene i 2018.
5.2.2 Status for andre kulturarenaprosjekt 2013-2017
I perioden 2013-2017 er det gjort flere tekniske investeringer og bygningsmessige tiltak på ulike kulturarenaer, blant annet for å bedre tilgjengelighet og ivareta krav om universell utforming. Tiltakene er forankret i open port-visjonen om tilgjengelighet og gjestfrihet, nyskaping og kvalitet. Det er gjort både omfattende og mindre oppgraderinger på omtrent halvparten av de eksisterende arenaene, og investeringene var relativt jevnt fordelt ut over de ulike feltene, typer bygg og funksjon.
Større prosjekt som er avklart i perioden 2013-2017
1. Øvingsfellesskap for rytmisk musikk – Tou byggetrinn 2
Byggingen av øvingsfellskap pågår i perioden fra august 2017 til våren 2019. I mars 2017 vedtok Stavanger bystyre å bevilge kr 110 millioner til byggetrinn 2 for Tou. I 2018/2019 bygges det 18 øvingsrom fordelt på 1. og 2. etasje og fire profesjonelle studioer med tilhørende felles innspillingsrom i 3. etasje i nybygget. Utvidelse og oppgradering av Maskinhallen inngår også i dette byggetrinnet.
2. Stavanger konserthus – rehabilitering av Kuppelhallen
Kuppelhallen har fått nytt tak, men har ytterligere utbedringsbehov. Det foreligger en egen tilstandsrapport/forvaltningsplan for Kuppelhallen.
3. Sølvberget
Sølvbergets 1.-4. etasje er renovert og bygget om de siste årene gjennom prosjektet Nye Sølvberget. Bibliotekvirksomheten er nå fordelt på fire etasjer.
4. Kiellandsenter
Kiellandsenter skal etableres som en del av Sølvberget KF og åpner i 2019. Idékonkurranse ble avholdt i 2017. Etablering gjennomføres i 2018, og Kiellandsenter skal inngå som en del av 1. og 4. etasje på Sølvberget.
Nye kulturarenaer i privat regi
Det er etablert flere nye scener og multifunksjonelle arenaer på private aktørers eget initiativ. I tillegg har det kommet nye aktører som tilbyr kreative arbeidsfellesskaper og er arenaer for produksjon og formidling.
5.3 Kartlegging av kulturarenaer 2018
På oppdrag fra Stavanger kommune gjennomførte LÉVA Urban Design våren 2018 en spørreundersøkelse for å kartlegge kulturarenaer i Stavanger. Undersøkelsen ble sendt ut til 92 kulturarenaer og aktører i Stavanger, og 58 svarte på undersøkelsen. Både kommunale, private og regionale bygg ble undersøkt.
I 5.4 Kulturareneaer 2018-2025 er det en nærmere omtale av pågående og nye prosjekt i perioden 2018-2025.
I undersøkelsen svarer omtrent 20 av 58 at de har noe ledig kapasitet for andre leietakere. Dette er hovedsakelig på dagtid, og er gjerne fasiliteter som kontor og møterom. Noen aktører melder at kapasiteten kan økes ved å utvide åpningstidene, men at dette vil medføre økte driftskostnader.
Ved at Stavanger kommune legger til rette for mer dialog på tvers av aktører, kan meråpent og mer tilgjengelige kulturarenaer bli en realitet. Noe økte utgifter til vakthold, renhold og administrasjon vil kunne medføre at kommunen kan unngå nye investeringer.
Utearenaene er varierte og oppfyller de fleste arrangementsbehovene for byen. De kommunale områdene er gjort tilgjengelige og blir forvaltet av Park og vei i Stavanger kommune. Få av de registrerte utendørsarenaene trenger utbedringer.
Tabell 5.3 viser en samlet oversikt over kulturarenaer i Stavanger i 2018 kategorisert etter hovedfunksjon.
5.4 Pågående og nye prosjekt 2018-2025
5.4.1 Akropolis-visjonen
Akropolis-visjonen er en nyskapende og visjonær satsing fram mot Stavanger 2025 og de kommende årene, og tar opp i seg den kraften og betydningen de kulturhistoriske bygningene representerer.
Akropolis-visjonen innebærer en re-etablering gjennom nytenkende bevaring og utvikling av to av Stavangers eldste kulturbygninger og kulturinstitusjoner, Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST).
Teaterbygningen, museumsbygningen, den gamle turnhallen og tidligere Stavanger sykehus ble bygget av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff i årene 1883-1897. Denne høyden ble kalt Akropolis etter antikkens begrep, som en kontrast til den gamle småhusbyen. Her samlet Stavanger sine kulturinstitusjoner for bevaring og utvikling av språk, kunst, kultur og historie på slutten av 1800-tallet.
I dag representerer Akropolis-høyden en møteplass for innbyggerne der de kan oppleve kunst og kultur av høy kvalitet, med verdi både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kunst og kultur skal være en drivkraft i samfunnsutviklingen i Stavanger, og en utvikling av byggene på Akropolis som et kulturelt og kunstnerisk tyngdepunkt vil gi et verdifullt tilskudd til det moderne og urbane Stavanger.
Nærheten til Arkeologisk museum, utvikling av Stavanger stasjon, og/eller eventuelt endret bruk av gamle Stavanger sykehus og sykehusparken gjør dette til et byutviklingsprosjekt der kulturinstitusjoner kan knyttes nærmere sentrum og blir mer tilgjengelige. Det vil være svært positivt å styrke den visuelle kontakten mellom Byparken og Akropolis med gode gangforbindelser.
Våren 2019 skal det gjøres en mulighetsstudie for en samlokalisering og samlet utvikling av Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST), som blir første trinn av visjonen. Resultatet av denne vil vise mulighetene for et nyskapende samarbeid mellom museum og teater. Både Rogaland Teater og Museum Stavanger har prekære behov for sin bygningsmasse, og disse behovene må løses gjennom en videre utredning av mulighetene i Akropolis-visjonen.
5.4.2 MUST – Museum Stavanger
Status og utfordringer for MUST – Museum Stavanger
Kulturmeldingen 2011-2015 pekte på at Stavanger trenger et museumsløft sett i lys av MUSTs plan Et museumsløft for fremtiden – strategiplan for utvikling av bygg og anlegg 2014-2025 og Museumsparkvisjonen.
I saksframlegget MUST – Museum Stavanger 5 år – status og utfordringar (5/16) vedtok Stavanger kommune å følge opp MUSTs utfordringer ved å konkretisere og fase inn et museumsløft i arbeidet med ny kulturplan.
De historiske byggene og anleggene har et stort etterslep både når det gjelder vedlikehold og fornyingsbehov på kort og lang sikt. Dette innebærer både rehabilitering, vedlikehold, fornying av basisutstillinger, publikumsfasiliteter og arbeidsforhold for ansatte.
MUST har i sin strategiplan prioritert følgende anlegg:
- nybygg for Norsk grafisk museum samlokalisert med Norsk hermetikkmuseum
- fornying gjennom nybygg, vedlikehold og renovering av Stavanger museum, jf. Museumsparkvisjonen (noe arbeid er gjort med innsøkte midler)
- rehabilitering og fornying av Stavanger maritime museum
- rehabilitering av tak og nytt kunstmagasin for Stavanger kunstmuseum
Museumsløft og eierstrategi
Stavanger kommune ønsker å utarbeide en ny eierstrategi og inngå en mer samlet avtale med MUST – Museum Stavanger. Stavanger kommune ønsker som vertskommune å være i dialog med MUST for å finne nye løsninger som kan bedre en krevende situasjon. Det gjelder særlig utfordringer med en omfattende bygningsmasse og hvordan dette skal følges opp i kommende handlings- og økonomiplaner i planperioden.
Stavanger kommune vil i samarbeid med MUST – Museum Stavanger utrede behov for lagerkapasitet for museale gjenstander, og følge opp ferdigstillelsen av forpakterboligen på Holmeegenes.
I 2025 skal Stavanger feire sitt byjubileum, og MUST har et samfunnsansvar for forskning, forvaltning og formidling av Stavangers historie, kultur- og naturarv. Stavanger kommune vil i dialog med MUST – Museum og Rogaland fylkeskommune følge opp arbeidet med et museumsløft, og arbeidet vil ses i sammenheng med utvikling av Akropolis-visjonen.
5.4.3 Rogaland Teater
Utfordringer for Rogaland Teater
Rogaland Teater har siden 1883 vært bygget ut i flere omganger. I 2009 fikk Rogaland Teaters ledelse i oppgave fra styret å foreta en analyse av teatrets langsiktige behov for lokaler og tilholdssted. Konklusjonen var at for å realisere ambisjonene for kunstnerisk utvikling og møte behovene til morgendagens publikum, er et nytt og moderne hus for scenekunst den beste løsningen. Først og fremst er det behov for en større hovedscene, større publikumsarealer og bedre produksjonsfasiliteter. Barne- og ungdomsteateret kunne også doblet sitt tilbud til barn og unge med en større og fornyet teaterbygning.
Visjonsdokumentet for nytt teaterbygg ble presentert i 2010, og Stavanger bystyre vedtok 14. juni 2011 i behandlingen av kommuneplan 2010-2025 at Stavanger kommune vil være med å sikre Rogaland Teater ny lokalisering.
Stavanger kommune erkjenner at Rogaland Teater trenger fornying. Rogaland Teater har de siste årene lagt om til repertoarteater og dermed økt antall årlige produksjoner og flere teateropplevelser til en bredere del av befolkningen. Dagens teaterbygning er den vesentligste begrensende faktoren for å kunne gi dette mangfoldet til regionens innbyggere.
Konseptvalgutredning og mulighetsstudier
I vurderingen av nytt teaterbygg har Rogaland Teater fulgt statens prosesskrav for større utbygginger. I 2017 ble det fullført en konseptvalgutredning (KVU) med nytt teaterhus som anbefalt konsept. Kvalitetssikringen (KS1) av konseptvalgutredningen anbefalte å utrede nytt teaterhus i Kannik. Det innebar å avklare tilgjengelige tomter og etterbruk i Kannik.
Mulighetsstudie for dagens teaterbygning i Kannik ble lagt fram høsten 2018. Den viste at det er svært vanskelig å realisere et fullverdig teaterhus på tomten som Rogaland Teater i dag disponerer uten å redusere romprogrammet og gjøre store inngrep i de bevaringsverdige bygningene. Mulighetsstudien viste også at ved å utnytte teaterets tomt optimalt og utvide på sørlig nabotomt mot Stavanger museum, kan det gi en bedre organisering av teaterprogrammet.
Våren 2019 skal det gjennomføres en mulighetsstudie i samarbeid med Museum Stavanger (MUST) for å se på mulighetene for en samlet utvikling av teater- og museumstomten.
5.4.4 Stavanger domkirke
Stavanger domkirke og Bispekapellet er under en omfattende rehabilitering i samarbeid mellom Stavanger kommune og Stavanger kirkelige fellesråd. En helhetlig restaureringsplan for anlegget ble utarbeidet i 2013 av arkitektkontoret Schjelderup & Gram AS med mål om ferdigstillelse innen byens 900-års jubileum i 2025. Totalkostnaden på prosjektet er estimert til 305 millioner kroner. Arkeologisk museum bidrar i arbeidet og har blant annet ansvar for steinarbeidene.
Domkirken stenges helt fra mai 2020 og to år fram, og arbeidet med rehabiliteringen brukes til formidling av både arbeidet som utføres og domkirkens historie. Stavanger domkirke skal i forbindelse med restaureringsarbeidene også gjennomgå en teknisk oppgradering for å legge enda bedre til rette for ulike typer arrangementer.
Stavanger kommune vil sammen med Stavanger kirkelige fellesråd arbeide for at det bygges et servicebygg for Stavanger domkirke innen 900-årsjubileet i 2025.
5.4.5 Tou
På Tou pågår byggetrinn 2, og byggetrinn 3 gjenstår. Byggetrinn 2 med øvingsrom, studioer og live innspillingsrom ferdigstilles våren 2019. Tou fikk også 13,3 millioner til byggetrinn 2 over statsbudsjettet for 2019.
Det siste byggetrinnet gjelder oppgradering av ølhaller, administrasjonsfløyen, utvidelse av Scene 1, Loftet og rest av fasader. Det er avsatt kr 45 millioner i handlings- og økonomiplanen 2019-2022 til gjennomføring av byggetrinn 3.
5.4.6 Bjergsted kulturpark
Stavanger kommer eier av flere av bygningene i Bjergsted kulturpark, blant annet konserthusanleggene og den gamle kulturskolen. Stavanger kommune vil utarbeide en forvaltningsstrategi for kommunens bygninger i kulturparken.
Stavanger kommune vil også utrede muligheten for hvordan Bjergstedparken kan utvikles som arena for kultur, fritid og rekreasjon i forbindelse med byjubileet som en del av satsingen Stavanger 2025.
5.4.7 Nytorget: Rogaland kunstsenter og Metropolis
Det pågår en idékonkurranse for å vise muligheter for en helhetlig utvikling av Nytorget som et kulturtorg. Konkurransen gjennomføres av Stavanger Utvikling, og resultatene blir offentliggjort i januar 2019. Nytorget har stort potensial til å øke sin aktivitet, og kulturlivet kan bidra til å bygge en mer attraktiv by, som også kan styrke aksen sentrum – Stavanger Øst.
I tidligere vedtak i bystyret og i konkurranseprogrammet for idékonkurransen for Nytorget er det lagt til grunn at Metropolis og Ungdom og fritid skal bli værende på Nytorget.
Rogaland kunstsenter er også lokalisert på Nytorget. Kunstsenterets synlighet og deres viktige rolle i kunstformidlingen ivaretas svært godt. Stavanger kommune ønsker at kunstsenteret beholder sin funksjon, men idékonkurransen låser ikke Rogaland kunstsenter til nåværende lokasjon.
Kunstsenteret har selv presentert sine planer for et oppgradert kunsthus i nåværende lokasjon, som blant annet inkluderer Kunstskolen, Bildende kunstneres forening Rogaland, Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge-Rogaland, Contemporary Art Stavanger, Art Republic, Screen City, Grafill, Stavanger Arkitektforening og andre aktører. En slik programmering er i tråd med den overordnede strategien om mer samorganisering og samlokalisering for kulturarenaer.
5.4.8 Øvingslokaler for korps og kor
Flere av Stavangers korps har store ambisjoner, og både voksenkorps og skolekorps kan vise til svært gode resultater fra nasjonale og internasjonale konkurranser. En utfordring for flere av korpsene, særlig voksenkorpsene, gjelder kvaliteten på øvingslokalene. Det handler både om akustikken, og dårlig eller mangelfull lagringsplass for instrumenter, uniformer, noter og annet utstyr, som utgjør store verdier.
Kommunen har arbeidet med å tilrettelegge for voksenkorpsenes øvingslokaler, blant annet er tre av elitekorpsene midlertidig samlokalisert i Teknikken. Disse korpsene har et svært høyt aktivitetsnivå opp mot konkurranser, og ønsker egne og egnede lokaler for å kunne utvikle seg. Denne utfordringen har Stavanger kommune så langt ikke klart å imøtekomme med permanente løsninger. Eventuelle nye tiltak vil bli sett i sammenheng med utvikling av et nasjonalt kompetansesenter for korpsmusikk, se 3.2.3 Nasjonalt kompetansesenter for korps.
Etter voksenopplæringsloven § 7 (og den tilhørende forskriften § 10) er kommunen forpliktet til å stille vederlagsfrie lokaler til rådighet for kor- og korpsøvelser.
Kor og skolekorps er brukergrupper med spesielle behov som blir forsøkt ivaretatt i det enkelte skoleprosjekt. Stavanger ligger i øverste sjikt i Norge når det gjelder generelle arealnormer for skolebygg, og det blir lagt vekt på allsidige løsninger slik at de ulike brukergruppene skal få gode bygg. Det meldes om særlig prekære behov ved Storhaug og Tasta skole, der lyd- og akustikkforholdene for kor- og korpsøving er særdeles dårlige.
Norsk Standard NS 8178 angir krav til akustikk i musikklokaler, og gir kriterier for lydforholdene i landets øvingslokaler og mindre konsertsaler. Denne standarden brukes i musikklokaler på skoler i dag.
5.4.9 Bydelshus
Bydelshusene er viktige arenaer for det frivillige kulturlivet og for barn og unge. Til tross for noen nye og oppgraderte bydelshus er det generelt utfordringer knyttet til byggenes tilstand.
Stavanger kommune erkjenner at standarden på byens bydelshus er for dårlig, og det er dialog mellom bydelshusene og Stavanger eiendom for å kartlegge byggene. Vedlikehold og større oppgradering vil bli foretatt i henhold til midler som stilles til disposisjon, blant annet via handlings- og økonomiplan.
Det er ikke planlagt ytterligere nye bydelshus etter ferdigstillingen av Sunde/Kvernevik bydelshus i 2019.
5.4.10 Arenaer i privat regi
Enkelte kulturarenaer i privat regi melder om større utbedringsbehov. Her er det særlig Kunsthall Stavanger som utmerker seg med utbedringsbehov som drenering av tomt, utbedring av tak, råloft og fasade. På det uavhengige arbeidsfellesskapet/scenen Consulatet i Hillevåg er det utfordringer knyttet til elektrisk anlegg, rørleggingsarbeid og lys, og scene/visningsområdet må oppgraderes.
Spor 5 har en leieavtale med Bane Nor som strekker seg til 2024. Omregulering av stasjonsområdet der bygningen ligger gjør at det er uvisshet knyttet til tidshorisonten for drift av Spor 5 i Jernbaneveien 3. Det påvirker også ytterligere oppgradering av scenen. Spor 5 er en viktig scene for det frie kulturlivet, og lokalet har potensiale til å fylles med mer aktivitet både på dag- og kveldstid.
Folken skal i gang med rehabilitering av både Kafé Akvariet og inngangspartiet. Resterende bygningsmasse og elektrisk anlegg må oppgraderes i sin helhet innen fem år. I Stavanger kommunes Melding om universitetsbyen Stavanger (2014) er det vedtatt at kommunen skal bidra til avklaring av Folkens rolle og framtid. Det har ikke vært mulig fordi eierne av bygget ikke har avklart sine planer framover.
Folken avventer signaler fra huseier om mulighet for kjøp av bygget. Uten overtagelse vil sannsynligvis både egne investeringer i bygg og muligheter for å søke eksterne midler til oppgradering la vente på seg. Stavanger kommune vil i første omgang ta initiativ til dialog med Folken, Universitetet i Stavanger og Studentsamskipnaden med tanke på mulig erverv og videreutvikling av Folken som studenthus.
5.4.11 Utendørs arenaer
Arenaundersøkelsen viste at utearenaene i hovedsak ikke trenger grunnleggende utbedringer. De er likevel kun i begrenset grad tilrettelagt med infrastruktur for kulturformål. Dette gjelder blant annet sceniske løsninger, møblering, lyssetting, fleksible tak over scene og publikum, fleksible sikkerhetsgjerder osv.
Det er utfordrende å prioritere konkrete tiltak når bruken av uteområdene er så varierte, både når det gjelder arrangementstyper og publikumskapasitet. Flere av utendørsarenaene behandles i sentrumsplanen, og vil bli nærmere omtalt i sentrumplanens byromstrategi. Arrangørenes behov må bli diskutert nøye i forbindelse med hver ny uteområdeplan.
I ny sentrumsplan blir veteranbåter sikret plassering langs kaier ved Kjeringholmen. Dette vil kunne realisere både et potensiale for opplevelser og kulturnæringer tett knyttet til byens maritime tradisjoner. En veteranbåthavn kan bli en attraksjon for byen, og være attraktivt for reiseliv, turisme, byliv, aktiviteter, læring osv. I tillegg vil et samlet fartøyvernmiljø ha langt større forutsetninger for samarbeid og kompetansebygging.