⇡ Til toppen
a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025

5 Kulturarenaer 2018-2025

Denne delen skal bidra til å identifisere og kartlegge relevante kulturarenaprosjekt for produksjon, formidling og opplæring fram til 2025.

5.1 Innledning

Fagplanen Kulturarenaplan 2013-2025 for Stavanger kommune samlet og systematiserte informasjon om aktuelle byggeprosjekt, behov for videreutvikling av eksisterende anlegg og prioritering av hvilke prosjekt det er mest ønskelig å utvikle og realisere. Stavanger bystyre vedtok at kulturarenaplan 2013-2025 skulle slås sammen med denne kulturplanen.

Forrige planperiode var kjennetegnet av økonomiske oppgangstider og stor vilje til investeringer. Det er ikke forventet at den kommunale investeringstakten fra forrige planperiode vil bli opprettholdt når det gjelder investeringer i kulturbygg. Avsetningen til driftsforpliktelser har heller ikke alltid vært i samsvar med investeringene, og driftskostnader må vurderes nøye med tanke på framtidige investeringer.

Nye kulturarenaprosjekt: Samlokalisering og økt tilgjengelighet

I planperioden vil det være en økt forventning om samorganisering og samlokalisering med andre aktører ved bygging av nye kulturarenaer. Stavanger kommune ønsker også økt bruk av kulturarenaene. Utvidede åpningstider uten bemanning er allerede utprøvd med hell på Sølvberget, og enklere systemer for utlån av kulturarenaer på skoler og andre kommunale bygg skal utvikles. Innbyggerne skal få tilgang til en mer samlet oversikt over tilgjengelige arenaer og lokaler gjennom portalen Aktiv kommune.

Nye kulturarenaprosjekter må være i overensstemmelse med føringene i andre kommunale planer, som overordnet kommuneplan og sentrumsplan. Byutviklingsstrategi og framtidig utvikling i sentrum vil ha konsekvenser for kommunedelplan for kunst og kultur.

Det er viktig at føringer i sentrumsplanen tar hensyn til kulturminneverdiene i sentrum. Ved bruk av bygg og anlegg til kulturformål i et byutviklingsperspektiv er det viktig å inkludere kulturpolitiske hensyn i den overordnede avveiningen av interesser.

Ny plan for visuell kunst skal gi Stavanger kommune en helhetlig strategi for hvordan kommunen skal legge til rette for kunst i det offentlige rom. Sentrumsplanen, byromsstrategien og plan for visuell kunst skal ses i sammenheng for å utforme gode byrom i sentrum.

Kulturaksene i Stavanger

Stavanger er en liten by i geografisk utstrekning, og de fleste har relativt lett tilgang til kunst- og kulturtilbud, enten det er i bydelene eller i sentrum. Det tegner seg likevel noen kulturakser på bykartet. Aksene representerer de geografiske områdene der det er et høyere antall produksjons- og visningssteder, som for eksempel sentrum-Bjergsted og Nytorget-Stavanger Øst.

I kjølvannet av kulturhovedstadsåret Stavanger2008 fungerte kulturaksene som ett av grunnlagene for Stavanger kommunes vurdering av framtidige satsinger på kulturarenaer. I Kommunedelplan for kunst og kultur 2010-2017 ble flere prosjekter som styrket kulturaksene foreslått. Flere av prosjektene er allerede, eller blir straks, ferdigstilt. Lokalisering langs aksene er bra, og bidrar til å forsterke aktørene gjensidig.

Det planlegges ikke mange nye kulturarenaer, større oppgraderinger eller flyttinger fram mot 2025. Aksebegrepet er derfor mindre sentralt i denne kulturplanen.

5.2 Status for kulturarenaprosjekt i perioden 2013-2017

5.2.1 Status for prioriterte kulturarenaprosjekt 2013-2016

I første planperiode av Kulturarenaplan 2013-2025, dvs. 2013-2016, var det prioritert fem større kulturarenaprosjekt. Utendørs kulturarenaer var også prioritert og øvrige kulturarenaer av mindre omfang.

Tabell 5.2.1 viser status for disse prosjektene i 2018.

Prioriterte kulturarenaprosjekt 2013-2016 
ArenaStatus 2018
Atelierhuset Tou SceneAtelierhuset Tou Scene åpnet i 2015 med 21 nye kunstneratelierer, og ble utvidet med ytterligere 10 atelierer i 2017. Lokalene til det grafiske verkstedet Tou Trykk ble tatt i bruk sommeren 2017. Det kunstnerstyrte visningsstedet Bruksrommet ble åpnet februar 2018.
Øvingsfellesskap for rytmisk musikk - Tou byggetrinn 2Byggingen av øvingsfellskap pågår i perioden fra august 2017 til desember 2018. I mars 2017 vedtok Stavanger bystyre å bevilge kr 110 millioner til byggetrinn 2 for Tou. I 2018 bygges det 18 øvingsrom fordelt på 1. og 2. etasje og fire profesjonelle studioer med tilhørende felles innspillingsrom i 3. etasje i nybygget. Utvidelse og oppgradering av Maskinhallen inngår også i dette byggetrinnet.
Prøvelokale for dansekunstI 2017 åpnet øvingssalen Speilet på Tou Scene, som er prøvelokale for det profesjonelle danse- og scenekunstmiljøet.
Nytt lokale til Norsk grafisk museumI 2020 åpner Norsk grafisk museum samlokalisert med Norsk hermetikkmuseum. Museene skal fremstå som et samlet museumsanlegg for å styrke museumstilbudet i Gamle Stavanger, øke antallet besøkende og bidra til å styrke tilbudet innen kulturturisme i Stavanger. Plasseringen av museumsanlegget sammenfaller også med Bjergstedvisjonen og aktivering av kulturaksen fra sentrum til Bjergsted.
Ny mellomstor scene for musikk og fri scenekunstDette er ikke prioritert i perioden 2013-2018. Flere alternativer ble utredet og diskutert, blant annet lokaliseringer på Tou Scene og i Utenriksterminalen, men ingen av dem ble vedtatt bygget. Behovet for ny mellomstor scene er ikke like fremtredende lengre, blant annet etter etableringene av Spor 5 og IMIR/RIMI, og kommende byggetrinn 3 på Tou Scene med utbedring av Scene 1.
Lassa idrettsparkArrangørene har avsluttet eller redusert sin virksomhet, arenaen er ikke lenger aktuell.
Vaulen friområdeArrangørene har avsluttet eller redusert sin virksomhet, arenaen er ikke lenger aktuell.
KjeringholmenKjeringholmen/Geoparken vil ikke få endringer på kort sikt. Områdeformålet med park videreføres i forslaget til ny sentrumsplan, og eventuelle oppgraderinger vil bli foretatt i kommende planer for havnefronten.
ValbergparkenValbergparken er fremdeles et aktuelt område å oppgradere med en enkel sceneløsning, også i sammenheng med Valbergtårnet, som et viktig kulturhistorisk område som må vurderes fram mot byjubileet.
Tabell 5.2.1 Status prioriterte kulturarenaprosjekt 2013-2016
Last ned tabelldata (Excel)

5.2.2 Status for andre kulturarenaprosjekt 2013-2017

I perioden 2013-2017 er det gjort flere tekniske investeringer og bygningsmessige tiltak på ulike kulturarenaer, blant annet for å bedre tilgjengelighet og ivareta krav om universell utforming. Tiltakene er forankret i open port-visjonen om tilgjengelighet og gjestfrihet, nyskaping og kvalitet. Det er gjort både omfattende og mindre oppgraderinger på omtrent halvparten av de eksisterende arenaene, og investeringene var relativt jevnt fordelt ut over de ulike feltene, typer bygg og funksjon.

Større prosjekt som er avklart i perioden 2013-2017

1. Øvingsfellesskap for rytmisk musikk – Tou byggetrinn 2

Byggingen av øvingsfellskap pågår i perioden fra august 2017 til våren 2019. I mars 2017 vedtok Stavanger bystyre å bevilge kr 110 millioner til byggetrinn 2 for Tou. I 2018/2019 bygges det 18 øvingsrom fordelt på 1. og 2. etasje og fire profesjonelle studioer med tilhørende felles innspillingsrom i 3. etasje i nybygget. Utvidelse og oppgradering av Maskinhallen inngår også i dette byggetrinnet.

2. Stavanger konserthus – rehabilitering av Kuppelhallen

Kuppelhallen har fått nytt tak, men har ytterligere utbedringsbehov. Det foreligger en egen tilstandsrapport/forvaltningsplan for Kuppelhallen.

3. Sølvberget

Sølvbergets 1.-4. etasje er renovert og bygget om de siste årene gjennom prosjektet Nye Sølvberget. Bibliotekvirksomheten er nå fordelt på fire etasjer.

4. Kiellandsenter

Kiellandsenter skal etableres som en del av Sølvberget KF og åpner i 2019. Idékonkurranse ble avholdt i 2017. Etablering gjennomføres i 2018, og Kiellandsenter skal inngå som en del av 1. og 4. etasje på Sølvberget.

Nye kulturarenaer i privat regi

Det er etablert flere nye scener og multifunksjonelle arenaer på private aktørers eget initiativ. I tillegg har det kommet nye aktører som tilbyr kreative arbeidsfellesskaper og er arenaer for produksjon og formidling.

Nye kulturarenaer i private aktørers regi 2013-2017 
ArenaFunksjon
Kunst, musikk og litteratur 
BGE Contemporary Art Projects Visuell kunst
Studio 17Visuell kunst
RIMI/IMIRScenekunst
Spor 5Musikk
Kåkå/Sting nereMusikk/litteratur
BokhusetLitteratur/arbeidsfellesskap
Kreativt arbeidsfellesskap og øvingsfellesskap 
ElefantKreativt arbeidsfellesskap
TinfabrikenKreativt arbeidsfellesskap
AbsinthenKreativt arbeidsfellesskap
ConcordØvingsfellesskap
RockerietØvingsfellesskap
Tabell 5.2.2 Nye kulturarenaer i privat regi 2013-2017
Last ned tabelldata (Excel)

5.3 Kartlegging av kulturarenaer 2018

På oppdrag fra Stavanger kommune gjennomførte LÉVA Urban Design våren 2018 en spørreundersøkelse for å kartlegge kulturarenaer i Stavanger. Undersøkelsen ble sendt ut til 92 kulturarenaer og aktører i Stavanger, og 58 svarte på undersøkelsen. Både kommunale, private og regionale bygg ble undersøkt.

I 5.4 Kulturareneaer 2018-2025 er det en nærmere omtale av pågående og nye prosjekt i perioden 2018-2025.

I undersøkelsen svarer omtrent 20 av 58 at de har noe ledig kapasitet for andre leietakere. Dette er hovedsakelig på dagtid, og er gjerne fasiliteter som kontor og møterom. Noen aktører melder at kapasiteten kan økes ved å utvide åpningstidene, men at dette vil medføre økte driftskostnader.

Ved at Stavanger kommune legger til rette for mer dialog på tvers av aktører, kan meråpent og mer tilgjengelige kulturarenaer bli en realitet. Noe økte utgifter til vakthold, renhold og administrasjon vil kunne medføre at kommunen kan unngå nye investeringer.

Utearenaene er varierte og oppfyller de fleste arrangementsbehovene for byen. De kommunale områdene er gjort tilgjengelige og blir forvaltet av Park og vei i Stavanger kommune. Få av de registrerte utendørsarenaene trenger utbedringer.

Tabell 5.3 viser en samlet oversikt over kulturarenaer i Stavanger i 2018 kategorisert etter hovedfunksjon.

Samlet oversikt kulturarenaer i Stavanger 2018 
Arena 
Multifunksjonell 
Atlantic Hall 
DNB Arena 
IMI Forum 
Metropolis 
Stavanger Forum 
Stavanger Hall, Clarion Hotel Stavanger 
Stavanger konserthus 
Sørmarka Arena 
Tou Scene  
Scenekunst 
Rogaland Teater 
RIMI/IMIR 
Stavangeren 
Musikk 
Arkivet 
Blyge Harry 
Bøker & Børst 
Cementen 
Checkpoint Charlie 
Cirkus 
Concord 
Consulatet 
Folken 
Frøken Pil 
Hall Toll 
Hanekam 
Martinique 
Rockeriet 
Spor 5  
Film 
Odeon Kino Stavanger 
Litteratur 
Bokhuset 
Kåkå kverulantkatedralen/Sting nere 
Sølvberget bibliotek og kulturhus  
Visuell kunst 
Atelierhuset Tou 
BGE Contemporary Art Projects AS 
Galleri Amare 
Galleri Koll 
Galleri Opdahl 
Kunstgalleriet 
Kunsthall Stavanger 
Neo galleri & studio 
Prosjektrom Normanns 
Rogaland Kunstsenter 
Skur 2 
Stavanger kunstmuseum (MUST) 
Studio 17 
Tou trykk 
Vaux’s Galleri 
Museum og kulturarv 
Arkeologisk Museum, UiS 
Breidablikk (MUST) 
Engøyholmen Kystkultursenter + Natvigs Minde 
Frida Hansens hus 
Jernaldergården 
Ledaal (MUST) 
Norsk grafisk museum (MUST) 
Norsk hermetikkmuseum (MUST) 
Norsk Lydinstitutt 
Norsk Oljemuseum 
Stavanger maritime museum (MUST) 
Stavanger museum (MUST) 
Stavanger skolemuseum (MUST) 
Utstein kloster (MUST) 
Valbergtårnet 
Vålandstårnet 
Kirker 
Stavanger domkirke 
St. Petri kirke 
St. Johannes kirke 
Revheim - Hafrsfjord 
Kampen 
Hillevåg 
Varden 
Hinna 
Stokka 
Madlamark 
Bekkefaret 
Tasta 
Tjenvoll 
Hundvåg 
Sunde 
Gausel 
Vardeneset 
Frue (Hetland) 
Bydelshus/forsamlingslokale 
Bekkefaret bydelshus 
Gausel bydelshus 
Madla bydelshus 
Midjord bydelshus 
Sunde/Kvernevik bydelshus 
Tasta bydelshus 
Tjensvoll bydelshus 
Øyahuset på Hundvåg 
Skole og utdanning 
Kunstskolen i Rogaland 
Stavanger katedralskole avd. Bjergsted 
Stavanger kulturskole  
Fakultet for utøvende kunstfag, UiS 
Utendørs arenaer 
Arneageren  
Bjergstedparken  
Byparken  
De historiske hagene på Eiganes 
Domkirkeplassen  
Forus Travpark  
Hillevåg torg  
Hundvåg torg  
Kiellandhagen  
Kjeringholmen/Geoparken 
Lervigstunet  
Munkehagen 
Møllebukta  
Nyparken (ved Nytorget) 
Nytorget 
Sjøparken (nedenfor Tou Scene)   
Skagenkaien  
SR-Bank Arena  
Stavanger konserthus’ utendørsamfi  
Stavanger museum - kulturhistorisk lekepark 
Strandkaien  
Torget 
Vålandskogen 
Øvre Holmegate  
Tabell 5.3 Kulturarenaer i Stavanger 2018
Last ned tabelldata (Excel)

5.4 Pågående og nye prosjekt 2018-2025

5.4.1 Akropolis-visjonen

Akropolis-visjonen er en nyskapende og visjonær satsing fram mot Stavanger 2025 og de kommende årene, og tar opp i seg den kraften og betydningen de kulturhistoriske bygningene representerer.

Akropolis-visjonen innebærer en re-etablering gjennom nytenkende bevaring og utvikling av to av Stavangers eldste kulturbygninger og kulturinstitusjoner, Rogaland Teater og Stavanger museum (MUST).

Både Rogaland Teater, Stavanger museum og Stavanger sykehus ble bygget av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff i årene 1883-1897. Denne høyden ble kalt Akropolis etter antikkens begrep, som en kontrast til den gamle småhusbyen. Her samlet Stavanger sine kulturinstitusjoner for bevaring og utvikling av språk, kunst, kultur og historie på slutten av 1800-tallet.

I dag representerer Akropolis-høyden en demokratisk møteplass for innbyggerne der de kan oppleve kunst og kultur av høy kvalitet, med verdi både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.  Kunst og kultur skal være en drivkraft i samfunnsutviklingen i Stavanger, og en utvikling av byggene på Akropolis som et kulturelt og kunstnerisk tyngdepunkt vil gi et verdifullt tilskudd til det moderne og urbane Stavanger.

Nærheten til Arkeologisk museum, utvikling av Stavanger stasjon, og/eller eventuelt endret bruk av gamle Stavanger sykehus og sykehusparken gjør dette til et byutviklingsprosjekt der kulturinstitusjoner kan knyttes nærmere sentrum og blir mer tilgjengelige. Det vil være svært positivt å styrke den visuelle kontakten mellom Byparken og Akropolis med gode gangforbindelser.

Våren 2019 skal det gjøres en mulighetsstudie for en samlokalisering og samlet utvikling av Rogaland Teater og Stavanger museum (MUST), som blir første trinn av visjonen. Resultatet av denne vil vise mulighetene for et nyskapende samarbeid mellom museum og teater. Både Rogaland Teater og Stavanger museum har prekære behov for sin bygningsmasse, og disse behovene må løses gjennom en videre utredning av mulighetene i Akropolis-visjonen.

5.4.2 MUST – Museum Stavanger

Status og utfordringer for MUST – Museum Stavanger

Kulturmeldingen 2011-2015 pekte på at Stavanger trenger et museumsløft sett i lys av MUSTs plan Et museumsløft for fremtiden – strategiplan for utvikling av bygg og anlegg 2014-2025 og Museumsparkvisjonen.

I saksframlegget MUST – Museum Stavanger 5 år – status og utfordringar (5/16) vedtok Stavanger kommune å følge opp MUSTs utfordringer ved å konkretisere og fase inn et museumsløft i arbeidet med ny kulturplan.

De historiske byggene og anleggene har et stort etterslep både når det gjelder vedlikehold og fornyingsbehov på kort og lang sikt. Dette innebærer både rehabilitering, vedlikehold, fornying av basisutstillinger, publikumsfasiliteter og arbeidsforhold for ansatte.

MUST har i sin strategiplan prioritert følgende anlegg:

Museumsløft og eierstrategi

Stavanger kommune ønsker å utarbeide en ny eierstrategi og inngå en mer samlet avtale med MUST – Museum Stavanger. Stavanger kommune ønsker som vertskommune å være i dialog med MUST for å finne nye løsninger som kan bedre en krevende situasjon. Det gjelder særlig utfordringer med en omfattende bygningsmasse og hvordan dette skal følges opp i kommende handlings- og økonomiplaner i planperioden.

Stavanger kommune vil i samarbeid med MUST – Museum Stavanger utrede behov for lagerkapasitet for museale gjenstander, og følge opp ferdigstillelsen av forpakterboligen på Holmeegenes.

I 2025 skal Stavanger feire sitt byjubileum, og MUST har et samfunnsansvar for forskning, forvaltning og formidling av Stavangers historie, kultur- og naturarv. Stavanger kommune vil i dialog med MUST – Museum og Rogaland fylkeskommune følge opp arbeidet med et museumsløft, og arbeidet vil ses i sammenheng med utvikling av Akropolis-visjonen.

5.4.3 Rogaland Teater

Utfordringer for Rogaland Teater

Rogaland Teater har siden 1883 vært bygget ut i flere omganger. I 2009 fikk Rogaland Teaters ledelse i oppgave fra styret å foreta en analyse av teatrets langsiktige behov for lokaler og tilholdssted. Konklusjonen var at for å realisere ambisjonene for kunstnerisk utvikling og møte behovene til morgendagens publikum, er et nytt og moderne hus for scenekunst den beste løsningen. Først og fremst er det behov for en større hovedscene, større publikumsarealer og bedre produksjonsfasiliteter. Barne- og ungdomsteateret kunne også doblet sitt tilbud til barn og unge med en større og fornyet teaterbygning.

Visjonsdokumentet for nytt teaterbygg ble presentert i 2010, og Stavanger bystyre vedtok 14. juni 2011 i behandlingen av kommuneplan 2010-2025 at Stavanger kommune vil være med å sikre Rogaland Teater ny lokalisering.

Stavanger kommune erkjenner at Rogaland Teater trenger fornying. Rogaland Teater har de siste årene lagt om til repertoarteater og dermed økt antall årlige produksjoner og flere teateropplevelser til en bredere del av befolkningen. Dagens teaterbygning er den vesentligste begrensende faktoren for å kunne gi dette mangfoldet til regionens innbyggere.

Konseptvalgutredning og mulighetsstudier

I vurderingen av nytt teaterbygg har Rogaland Teater fulgt statens prosesskrav for større utbygginger. I 2017 ble det fullført en konseptvalgutredning (KVU) med nytt teaterhus som anbefalt konsept. Kvalitetssikringen (KS1) av konseptvalgutredningen anbefalte å utrede nytt teaterhus i Kannik. Det innebar å avklare tilgjengelige tomter og etterbruk i Kannik.

Mulighetsstudie for dagens teaterbygning i Kannik ble lagt fram høsten 2018. Den viste at det er svært vanskelig å realisere et fullverdig teaterhus på tomten som Rogaland Teater i dag disponerer uten å redusere romprogrammet og gjøre store inngrep i de bevaringsverdige bygningene. Mulighetsstudien viste også at ved å utnytte teaterets tomt optimalt og utvide på sørlig nabotomt mot Stavanger museum, kan det gi en bedre organisering av teaterprogrammet.

Våren 2019 skal det gjennomføres en mulighetsstudie i samarbeid med Museum Stavanger (MUST) for å se på mulighetene for en samlet utvikling av teater- og museumstomten.

5.4.4 Stavanger domkirke

Stavanger domkirke og Bispekapellet er under en omfattende rehabilitering i samarbeid mellom Stavanger kommune og Stavanger kirkelige fellesråd. En helhetlig restaureringsplan for anlegget ble utarbeidet i 2013 av arkitektkontoret Schjelderup & Gram AS med mål om ferdigstillelse innen byens 900-års jubileum i 2025. Totalkostnaden på prosjektet er estimert til 305 millioner kroner. Arkeologisk museum bidrar i arbeidet og har blant annet ansvar for steinarbeidene.

Domkirken stenges helt fra mai 2020 og to år fram, og arbeidet med rehabiliteringen brukes til formidling av både arbeidet som utføres og domkirkens historie. Stavanger domkirke skal i forbindelse med restaureringsarbeidene også gjennomgå en teknisk oppgradering for å legge enda bedre til rette for ulike typer arrangementer.

Stavanger kommune vil sammen med Stavanger kirkelige fellesråd arbeide for at det bygges et servicebygg for Stavanger domkirke innen 900-årsjubileet i 2025.

5.4.5 Tou

På Tou pågår byggetrinn 2, og byggetrinn 3 gjenstår. Byggetrinn 2 med øvingsrom, studioer og live innspillingsrom ferdigstilles våren 2019. Tou fikk også 13,3 millioner til byggetrinn 2 over statsbudsjettet for 2019.

Det siste byggetrinnet gjelder oppgradering av ølhaller, administrasjonsfløyen, utvidelse av Scene 1, Loftet og rest av fasader. Det er avsatt kr 45 millioner i handlings- og økonomiplanen 2019-2022 til gjennomføring av byggetrinn 3.

5.4.6 Bjergsted kulturpark

Stavanger kommer eier av flere av bygningene i Bjergsted kulturpark, blant annet konserthusanleggene og den gamle kulturskolen. Stavanger kommune vil utarbeide en forvaltningsstrategi for kommunens bygninger i kulturparken.

Stavanger kommune vil også utrede muligheten for hvordan Bjergstedparken kan utvikles som arena for kultur, fritid og rekreasjon i forbindelse med byjubileet som en del av satsingen Stavanger 2025.

5.4.7 Nytorget: Rogaland kunstsenter og Metropolis

Det pågår en idékonkurranse for å vise muligheter for en helhetlig utvikling av Nytorget som et kulturtorg. Konkurransen gjennomføres av Stavanger Utvikling, og resultatene blir offentliggjort i januar 2019. Nytorget har stort potensial til å øke sin aktivitet, og kulturlivet kan bidra til å bygge en mer attraktiv by, som også kan styrke aksen sentrum – Stavanger Øst.

I tidligere vedtak i bystyret og i konkurranseprogrammet for idékonkurransen for Nytorget er det lagt til grunn at Metropolis og Ungdom og fritid skal bli værende på Nytorget.

Rogaland kunstsenter er også lokalisert på Nytorget. Kunstsenterets synlighet og deres viktige rolle i kunstformidlingen ivaretas svært godt. Stavanger kommune ønsker at kunstsenteret beholder sin funksjon, men idékonkurransen låser ikke Rogaland kunstsenter til nåværende lokasjon.

Kunstsenteret har selv presentert sine planer for et oppgradert kunsthus i nåværende lokasjon, som blant annet inkluderer Kunstskolen, Bildende kunstneres forening Rogaland, Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge-Rogaland, Contemporary Art Stavanger, Art Republic, Screen City, Grafill, Stavanger Arkitektforening og andre aktører. En slik programmering er i tråd med den overordnede strategien om mer samorganisering og samlokalisering for kulturarenaer.

5.4.8 Øvingslokaler for korps og kor

Flere av Stavangers korps har store ambisjoner, og både voksenkorps og skolekorps kan vise til svært gode resultater fra nasjonale og internasjonale konkurranser. En utfordring for flere av korpsene, særlig voksenkorpsene, gjelder kvaliteten på øvingslokalene. Det handler både om akustikken, og dårlig eller mangelfull lagringsplass for instrumenter, uniformer, noter og annet utstyr, som utgjør store verdier.

Kommunen har arbeidet med å tilrettelegge for voksenkorpsenes øvingslokaler, blant annet er tre av elitekorpsene midlertidig samlokalisert i Teknikken. Disse korpsene har et svært høyt aktivitetsnivå opp mot konkurranser, og ønsker egne og egnede lokaler for å kunne utvikle seg. Denne utfordringen har Stavanger kommune så langt ikke klart å imøtekomme med permanente løsninger. Eventuelle nye tiltak vil bli sett i sammenheng med utvikling av et nasjonalt kompetansesenter for korpsmusikk, se 3.2.3 Nasjonalt kompetansesenter for korps.

Etter voksenopplæringsloven § 7 (og den tilhørende forskriften § 10) er kommunen forpliktet til å stille vederlagsfrie lokaler til rådighet for kor- og korpsøvelser.

Kor og skolekorps er brukergrupper med spesielle behov som blir forsøkt ivaretatt i det enkelte skoleprosjekt. Stavanger ligger i øverste sjikt i Norge når det gjelder generelle arealnormer for skolebygg, og det blir lagt vekt på allsidige løsninger slik at de ulike brukergruppene skal få gode bygg. Det meldes om særlig prekære behov ved Storhaug og Tasta skole, der lyd- og akustikkforholdene for kor- og korpsøving er særdeles dårlige.

Norsk Standard NS 8178 angir krav til akustikk i musikklokaler, og gir kriterier for lydforholdene i landets øvingslokaler og mindre konsertsaler. Denne standarden brukes i musikklokaler på skoler i dag.

5.4.9 Bydelshus

Bydelshusene er viktige arenaer for det frivillige kulturlivet og for barn og unge. Til tross for noen nye og oppgraderte bydelshus er det generelt utfordringer knyttet til byggenes tilstand.

Stavanger kommune erkjenner at standarden på byens bydelshus er for dårlig, og det er dialog mellom bydelshusene og Stavanger eiendom for å kartlegge byggene. Vedlikehold og større oppgradering vil bli foretatt i henhold til midler som stilles til disposisjon, blant annet via handlings- og økonomiplan.

Det er ikke planlagt ytterligere nye bydelshus etter ferdigstillingen av Sunde/Kvernevik bydelshus i 2019.

5.4.10 Arenaer i privat regi

Enkelte kulturarenaer i privat regi melder om større utbedringsbehov. Her er det særlig Kunsthall Stavanger som utmerker seg med utbedringsbehov som drenering av tomt, utbedring av tak, råloft og fasade. På det uavhengige arbeidsfellesskapet/scenen Consulatet i Hillevåg er det utfordringer knyttet til elektrisk anlegg, rørleggingsarbeid og lys, og scene/visningsområdet må oppgraderes.

Spor 5 har en leieavtale med Bane Nor som strekker seg til 2024. Omregulering av stasjonsområdet der bygningen ligger gjør at det er uvisshet knyttet til tidshorisonten for drift av Spor 5 i Jernbaneveien 3. Det påvirker også ytterligere oppgradering av scenen. Spor 5 er en viktig scene for det frie kulturlivet, og lokalet har potensiale til å fylles med mer aktivitet både på dag- og kveldstid.

Folken skal i gang med rehabilitering av både Kafé Akvariet og inngangspartiet. Resterende bygningsmasse og elektrisk anlegg må oppgraderes i sin helhet innen fem år. I Stavanger kommunes Melding om universitetsbyen Stavanger (2014) er det vedtatt at kommunen skal bidra til avklaring av Folkens rolle og framtid. Det har ikke vært mulig fordi eierne av bygget ikke har avklart sine planer framover.

Folken avventer signaler fra huseier om mulighet for kjøp av bygget. Uten overtagelse vil sannsynligvis både egne investeringer i bygg og muligheter for å søke eksterne midler til oppgradering la vente på seg. Stavanger kommune vil i første omgang ta initiativ til dialog med Folken, Universitetet i Stavanger og Studentsamskipnaden med tanke på mulig erverv og videreutvikling av Folken som studenthus.

5.4.11 Utendørs arenaer

Arenaundersøkelsen viste at utearenaene i hovedsak ikke trenger grunnleggende utbedringer. De er likevel kun i begrenset grad tilrettelagt med infrastruktur for kulturformål. Dette gjelder blant annet sceniske løsninger, møblering, lyssetting, fleksible tak over scene og publikum, fleksible sikkerhetsgjerder osv.

Det er utfordrende å prioritere konkrete tiltak når bruken av uteområdene er så varierte, både når det gjelder arrangementstyper og publikumskapasitet. Flere av utendørsarenaene behandles i sentrumsplanen, og vil bli nærmere omtalt i sentrumplanens byromstrategi. Arrangørenes behov må bli diskutert nøye i forbindelse med hver ny uteområdeplan.

I ny sentrumsplan blir veteranbåter sikret plassering langs kaier ved Kjeringholmen. Dette vil kunne realisere både et potensiale for opplevelser og kulturnæringer tett knyttet til byens maritime tradisjoner. En veteranbåthavn kan bli en attraksjon for byen, og være attraktivt for reiseliv, turisme, byliv, aktiviteter, læring osv. I tillegg vil et samlet fartøyvernmiljø ha langt større forutsetninger for samarbeid og kompetansebygging.