Kommunedelplan for kunst og kultur 2018-2025

4.6 Den attraktive kulturbyen

Hovedmål 1: Innbyggerne i Stavanger skal kunne delta i, oppleve og skape kunst og kultur som inkluderer og engasjerer.

Innbyggerne i Stavanger er deltakere, utøvere, skapere og mottakere av kunst og kultur. Stavanger kommune skal i samarbeid med institusjoner, aktører og det frivillige kulturlivet legge til rette for møteplasser og opplevelser slik at alle innbyggere kan delta i kulturbyen, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn og funksjonsevne.

Hovedmål 2: Aktører og institusjoner skal ha forutsigbare vilkår som sikrer utvikling, bredde og kvalitet i den kunstneriske og kulturelle produksjonen.


Aktører og institusjoner favner hele bredden fra enkeltkunstnere til større regionale kulturinstitusjoner. Stavanger kommune har ulikt ansvar overfor disse. Forutsigbare vilkår skal sikres gjennom økonomiske tilskuddsordninger, deltakelse i nettverk og samarbeid, og tilstrekkelige fysiske rammer for arbeidsforhold, produksjon og visning.

Hovedmål 3: Kunst og kultur skal være en drivkraft i samfunnsutviklingen i Stavanger.

Kunst og kultur gir kunnskap, kompetanse og innovasjon som er viktig for regionhovedstaden Stavanger. Kunst og kultur gir arbeidsplasser og bidrar til samfunnsutviklingen. Et kunst- og kulturtilbud som gir estetiske opplevelser av høy kunstnerisk kvalitet, er avgjørende for at Stavanger er en attraktiv by og et foretrukket valg for regionens innbyggere, studenter, tilflyttere og turister.

Den attraktive kulturbyen beskriver hvordan kunstnernes rammevilkår, kunnskapsbyen, internasjonalisering og kultur- og arrangementsturisme har betydning for Stavangers omdømme som attraktiv kulturby.

Kultur er en essensiell del av folks opplevelse av trivsel, tilhørighet og stolthet til byen. Institusjoner og aktører innen kunst og kultur tilfører byen aktivitet, særpreg og identitet, og er avgjørende for byens attraktivitet. Samtidig må byen tilby egenskaper og rammevilkår som gjør det mulig for kunst- og kulturarbeidere å leve og arbeide i Stavanger. Dette inngår også i planens prioriterte område å leve av kunst og kultur.

4.6.1 Å leve av kunst og kultur

Ny kunstnermelding

Regjeringen har startet arbeidet med ny kunstnermelding. Det blir den første helhetlige kunstnermeldingen på 20 år. Meldingen vil gå gjennom kunstnerpolitiske tiltak for å se hvordan disse treffer dagens kunstnerpraksis og kunstnerøkonomi. Meldingen vil også ha et særlig fokus på kunstens rolle i samfunnsutviklingen. Stortinget har også nylig lagt fram sin innstilling til ny åndsverklov der kunstnerens opphavsrett til verk er sikret.

Stavanger skal være en attraktiv by å leve og arbeide i som kunstner. Det gjelder både for etablerte kunstnere, men også for framtidens talenter. Det innebærer muligheten til å skaffe seg inntekt, være en del av et fagmiljø, ha tilgang til produksjonslokaler, få anerkjennelse for den kunstneriske virksomheten, og ha mulighet til å formidle kunstuttrykket til et publikum.

For å gjøre Stavanger til et foretrukket valg der det er mulig å leve av kunst og kultur må kommunen ha en tydeligere kunstnerpolitikk. Det innebærer blant annet å styrke strukturene for talentutvikling og bransjeutvikling. Stavanger kommune vil følge opp ny kunstnermelding og utrede nye tiltak.

Kommunens rolle som tilrettelegger

Kunstnere og kulturarbeidere har sine arbeidsplasser som selvstendig næringsdrivende og som en del av det frie feltet. Mange er også ansatt helt eller delvis i institusjoner og organisasjoner. De store kulturinstitusjonene er arbeids- og oppdragsgivere for kunstnere og humanister i regionen, samtidig som de er møteplasser og inspirasjonskilde for ulike fagmiljøer og bransjer.

Realiseringen av Bjergsted-visjonen og Tou-visjonen har gitt Stavanger en infrastruktur i internasjonal klasse som byr på grenseoverskridende muligheter både kunstnerisk, akademisk og kommersielt. Stavangers samlede kompetanse av aktører i det frie feltet og institusjoner gir unike og nyskapende kunstneriske og kulturelle miljø i kontinuerlig utvikling.

Stavanger kommune er en regional motor, og har en rolle som tilrettelegger både lokalt og regionalt i samarbeid med andre kommuner og Rogaland fylkeskommune.  Kommunen skal i større grad være synlig og aktiv i feltene for å ha mer kunnskap om både utfordringer, muligheter og potensiale.

Programmering, booking og kunstnerisk profil er først og fremst aktørenes ansvar, men kommunen vil ta initiativ til møteplasser for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Det kan forsterke samarbeid både innen det enkelte felt, men også på tvers av felt, amatører og profesjonelle, institusjoner og akademia.

4.6.2 Kunnskapsbyen Stavanger

Kunnskapsbyen Stavanger

Strategisk næringsplan 2018-2025 påpeker at befolkningens kompetanse er regionens viktigste ressurs og grunnlag for velferd, vekst, verdiskaping og bærekraft. Utvikling av, og tilgang til, relevant kompetanse vil være avgjørende for regionens konkurranseevne og omstillingsevne.

Universitetet i Stavanger og forskningsmiljøene spiller en særlig viktig rolle for regionens kompetanse- og næringsutvikling. For å bygge et sterkt kunst- og kulturliv er det avgjørende at universitetet opprettholder og styrker utdanningstilbudene innen kunst- og kulturfag og andre nærliggende humanistiske fag.

Samarbeidsavtalen mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune om utvikling av kunnskapsbyen Stavanger ble revidert våren 2018, med varighet til 2020. Ny melding om kunnskapsbyen Stavanger vil komme i 2019.

Kultur og kulturforsking er et av samarbeidsområdene i kunnskapsbyen Stavanger. Fakultet for utøvende kunstfag er en viktig institusjon for forskning innen kunst og kunstnære fag. Fakultetet har i sin handlingsplan lansert forskningsløftet for å styrke og utvide fakultets forskning innen kunstnerisk utviklingsarbeid, kunstfaglig didaktikk og kunsten i samfunnet.

Stavanger kommune vil i samarbeid med Fakultet for utøvende kunstfag følge opp dette i arbeid med kunnskapsbyen Stavanger. Det er nødvendig med mer kunnskap og kompetanse om kunst- og kulturfagene, institusjonene og kunst- og kulturaktørenes rolle og betydning.

Universitetets betydning for kunst- og kulturlivet

Kulturinstitusjonene og kulturaktørenes rolle forsterkes når det finnes utdanningsinstitusjoner som tilbyr de aktuelle fagene på høyskole- og universitetsnivå. Utdanningsinstitusjoner tilfører kompetanse og fagmiljø både gjennom studenter og vitenskapelig ansatte.

Universitetet i Stavanger tilbyr høyere utdanning innen musikk og dans ved Fakultet for utøvende kunstfag, og drama ved barnehage- og lærerutdanningen. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Lesesenteret, Arkeologisk museum og VID Stavanger har studier og vitenskapelige ansatte innen mange relevante fag for kulturbyen Stavanger.

Studietilbudet innen estetiske og humanistiske fag har stor relevans for kunst- og kulturlivet, men enkelte fag er noe bygget ned de siste årene. Det gjør at samarbeidet med universitetet kan oppleves begrenset for enkelte deler av kunst- og kulturlivet.

Studentkultur og studenter i sentrum

Stavanger kommune ønsker et studentmiljø i sentrum, og studentaktivitetene har tilknytning til et aktivt sentrums- og byliv. Det er en stor verdi for byen å ha studenter i sentrumsnære områder, som for eksempel i Bjergsted kulturpark.

Studentene ved Fakultet for utøvende kunstfag er aktive på mange av byens små og store scener, og er en viktig del av kulturbyen Stavanger. Det bør være et mål å knytte flere studenter til sentrum. Folken har vært studentenes kulturhus i 30 år, men det er flere utfordringer med bygget. Dette er nærmere omtalt her: 5.4.10 Arenaer i privat regi.

4.6.3 Internasjonalisering

Internasjonal kulturutveksling

Stavanger er en internasjonal by og har en internasjonal historie. Havet har alltid vært nærmere enn fjellene, og samarbeidet ut mot Europa har mange ganger vært vel så viktig som det nasjonale. Begge deler må ivaretas. Teknologi og digitalisering gjør at mulighetene for internasjonalt samarbeid i dag har mange flere muligheter. Stavanger kommune arbeider med en ny internasjonal strategi for kommunen.

Den internasjonale kulturutvekslingen er i dag i hovedsak knyttet opp mot de enkelte kulturinstitusjonene og kulturaktørene. De har sine internasjonale samarbeidspartnere som de utvikler søknader og prosjekter sammen med.

Større EU-søknader betinger internasjonale partnerskap. Her kan Tous engasjement i kultursenter-nettverket Trans Europe Halles og Stavanger konserthus sin deltakelse i barnemusikkfestivalen Big Bang stå som to gode eksempler. Flere aktører på det visuelle kunstfeltet deltar aktivt på internasjonale arenaer, ofte gjennom samarbeid og messedeltagelse.

Økt tilstedeværelse på internasjonale arenaer

Stavanger kommune skal øke sin tilstedeværelse på internasjonale arenaer i samarbeid med kunst- og kulturlivet for å representere regionens kunst- og kulturproduksjon. I 2019 er Norge fokusland på det europeiske filmmarkedet under Berlin internasjonale filmfestival og gjesteland under bokmessen i Frankfurt, verdens største salgsmesse for bøker. Her vil Stavanger kommune delta med ICORN – International Cities of Refuge Network for å løfte fram Stavangers arbeid for ytringsfrihet og forfulgte forfattere.

Tilstedeværelse er avgjørende for å identifisere behov, skape identitet og bygge nye partnerskap. Via Norwegian Arts Abroad kan aktører få veiledning for blant annet å styrke markedsføring og salg av norsk kunst og kultur internasjonalt.

Organisasjoner som ICORN, og ikke minst Stavanger 2008, har vist mulighetene som ligger i aktivt internasjonalt kulturarbeid. Stavanger var europeisk kulturhovedstad i 2008, og er fortsatt med i nettverket ECoC (European Capitals of Culture). Det har gitt unik tilgang til mange internasjonale anerkjente prosjekter og kulturaktører, samt jevnlige tilbud om internasjonale residenser.

Residensordninger

Residensordningene

 

Berlin:
Leiligheten er tilgjengelig for profesjonelle kunstnere som har sitt virke i Stavanger
Frida Hansens hus:
Leilighet til utleie for besøkende kunstnere (administreres av Rogaland kunstsenter)
Øvre Strandgate 66:
Leilighet og atelier til utleie (administreres av Rogaland kunstsenter)

Residensordninger kan tiltrekke ettertraktet kompetanse for et kortere tidsrom, og stimulere til nettverksbygging og kunnskapsdeling både lokalt og internasjonalt. I dag disponerer Stavanger kommune tre kunstnerleiligheter og ett atelier. Stavanger kommune vil foreta en evaluering av residensordningen for å se på hvordan den kan styrke internasjonalisering, utveksling med andre institusjoner og faglig utvikling.

4.6.4 Kulturpublikum i Stavanger

Høsten 2018 gjennomføres en ny innbyggerundersøkelse om kulturtilbud og kulturinteresse på Nord-Jæren. Dette blir den fjerde i rekken, som innhentes med tre-årig syklus, og Stavanger kommune vil følge opp undersøkelsen. De tidligere undersøkelsene har vist stabilt, høyt kulturkonsum og god flyt av publikum på tvers av kommunegrensene.

Det vil være interessant å se nærmere på hvordan teknologi og digital distribusjon kan påvirke publikums møter med kunst og kultur. For arrangørene innebærer det blant annet kontinuerlig programutvikling, effektiv markedsføring og at de har kapasitet til å følge opp økte service- og produksjonskrav. For innbyggerne handler et aktivt kulturbruk om involvering og engasjement.

Stavanger skal være en attraktiv kulturby for alle aldersgrupper, og ha et velutviklet kulturtilbud både på dag- og kveldstid, i ukedagene og i helgene. Ny infrastruktur med Ryfast og Rogfast vil kunne øke publikumspotensialet i Stavanger.

Det er et stort mangfold av ulike kulturtilbud både i sentrum og i bydelene. For å gi innbyggerne bedre oversikt vil Stavanger kommune i samarbeid med smartbyen Stavanger utvikle en digital løsning for formidling av kulturtilbud.

4.6.5 Kulturturisme

Reiselivsmeldingen fra 2017

 

«Reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer. Økt globalisering gir nye vekstmuligheter for utvikling av den norske reiselivsnæringen. Den gir arbeidsplasser og lokal utvikling, ikke minst i mange distriktskommuner. Norge har en storslått natur, et rikt mangfold av kulturminner og et kulturliv som fanger internasjonal oppmerksomhet på stadig flere områder.»

Kulturturisme er et satsingsområde internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Stavanger og regionen har potensiale til å utvikle en adskillig sterkere helhetlig kulturturisme. Turister som besøker regionen er sjelden bare interessert i én ting, og skal Stavanger være et attraktivt reisemål, må det bygges opp langt sterkere satsinger der mat, natur og kultur i større grad ses i sammenheng. Et slikt samarbeid vil også kunne gi ringvirkninger for hotellbransjen, artistene og arrangørene.

Kunst og kultur må i mye større grad synliggjøres og tilgjengeliggjøres for turister som besøker byen. Stavanger kommune vil ta initiativ til møteplasser som kan bidra til økt dialog mellom institusjoner, aktører og kommersielle turistaktører i regionen for å innhente mer kunnskap og kompetanse og utveksle erfaringer.

Regjeringen vil legge fram en strategi for kultur og reiseliv som en oppfølging av reiselivsmeldingen fra 2017. Dette er en del av arbeidet med å styrke samarbeidet mellom reiseliv og andre næringer, og for å fremme lønnsomhet og verdiskaping i de involverte næringene. Hovedmålet for strategien er å utvikle Norge som kulturdestinasjon.

Stavanger kommune vil følge opp regjeringens strategi for kultur og reiseliv i samarbeid med Region Stavanger, andre kommuner, Rogaland fylkeskommune, aktører og institusjoner. Arbeidet vil følges opp med nye lokale tiltak som kan styrke samarbeidet mellom reiseliv, kulturliv og andre næringer i regionen. Hovedmålet er å utvikle Norge som kulturdestinasjon. Det prioriterte område Stavanger 2025 vil kunne bidra til å utvikle kulturturismen i regionen.

4.6.6 Festivaler og andre store arrangement

Profilering av Stavangers kvaliteter

Stavanger kan i mye større grad utnytte byens kvaliteter i profileringen av større arrangement og festivaler. Interessen for det ekte og autentiske er stor, og konteksten er avgjørende for å skape den rette stemningen for et publikum på jakt etter de spesielle opplevelsene.

Kulturarrangementene må finne sin unike profil for å tiltrekke besøkende som kanskje ellers ikke ville valgt Stavanger som reisemål. De store arenaene som Stavanger konserthus, DNB ArenaForum Expo og Sørmarka Arena har gitt byen enestående muligheter til å utarbeide et spennende og relevant program både for enkeltarrangement, konferanser og festivaler.

Stavanger var i 2018 vertshavn for seilskuteregattaen The Tall Ships Races for fjerde gang, og viste at slike arrangementer mobiliserer bredt. Stavanger kommune har evne til å gjennomføre større, internasjonale arrangement som engasjerer hele regionen.

Regionen trenger flere arrangører som har kompetanse, nettverk og kapital til å initiere større arrangement med et godt innhold. Kompetansebehovene knytter seg både til programmering, finansiering, produksjon og gjennomføring. Stavanger kommune vil i samarbeid med arrangørfeltet vurdere tiltak for disse behovene.

Kulturfestivalene i Stavanger

Stavanger har en identitet som festivalby, og vil legge til rette for gode vilkår for et mangfold av kulturfestivaler. Det foregår en rekke små og store kulturfestivaler i Stavanger gjennom året.

Kulturfestivaler og -biennaler i Stavanger
Kulturfestivaler og -biennaler i Stavanger
Barnas verdensdager
Big Bang barnemusikkfestival
Bjergsted Gitarfestival 
ByBarn kulturfestival
The International Comedy Box Festival
Gladmat
Humorfestivalen
Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet
Kåkånomics
Mablis 
Maijazz 
Munkehagen 
Musikkfest Stavanger 
Norsk Orgelfestival 
Norwegian Youth Chamber Music Festival 
Nuart Festival
Only Connect Tectonics 
ONS Festival
RAS dansebiennale
Screen City Biennial
Stavanger kammermusikkfestival 
Stavanger på skeivå 
Stavanger sakprosafestival
Stavanger Vise- og poesifestival 
Svithundagene
This Is Gospel
Tomatfestivalen
Tunghørt
Ugå 
Utopia 
Utyske
What's Brewing
Xplosif
Tabell 4.6 Kulturfestivaler og -biennaler i Stavanger
Last ned tabelldata (Excel)

Maijazz feiret sitt 30-årsjubileum i 2018, og er en av Stavangers eldste festivaler. Kammermusikkfestivalen (International Chamber Music Festival) har trukket internasjonale artister til byen siden 1991, og Kapittel, Stavanger internasjonale festival for ytringsfrihet og litteratur er en av landets største litteraturfestivaler.

Musikkfestivalene Utopia og Mablis er blant de yngste festivalene, og tar i bruk vidt forskjellige byrom som passer til musikk- og publikumsprofilen. Utopia ble etablert i 2017 og har en rendyrket pop- og elektronikaprofil for aldersgruppen 18-30. Festivalen arrangeres i uteamfiet ved Stavanger konserthus og har trukket et stort, ungt publikum til sentrum. Mablis startet i 2016 i Vålandskogen med først og fremst lokale og nasjonale pop/rock-artister på programmet. Mablis har en bredere publikumsprofil der også barn inkluderes i programmet.

Flere andre uavhengige festivaler har årlig arrangement i Stavanger. Gladmatfestivalen er en av de største publikumsfestivalene i Norge med mer enn 200 000 besøkende hvert år, og setter Stavanger og regionen på kartet for måltidsnæringen. Her deltar både byens restaurantliv og kunst- og kulturlivet.

Nuart og What’s Brewing er de mest internasjonale festivalene, der Nuart har oppnådd stor internasjonal interesse både fra besøkende, media og gjennom sosiale medier. Festivalen What’s Brewing har tilreisende fra hele verden, både gjester og publikum. Med utgangspunkt i Gamle Tou bryggeri og Stavangers bryggeritradisjon har de bygget opp et unikt konsept der musikk og lokal mat er tilpasset festivalprofilen og de historiske omgivelsene.

Videre utvikling av festivalbransjen

Kulturfestivalene skaper kvalitetsopplevelser for byens befolkning og kan potensielt tiltrekke flere tilreisende. Robuste festivaler med et bredt nedslagsfelt bidrar til at Stavanger er en attraktiv by både for innbyggere, besøkende og turister.

I festivalorganisasjonene bygges kompetanse og erfaring som kommer hele kulturlivet til gode, også utover festivalene. Det foregår et bredt samarbeid mellom festivalene og helårsarrangørene for å utvikle både programmet og ta i bruk de mange arenaene som Stavanger har å by på, både historiske arenaer som Utstein kloster og Stavanger domkirke, og andre større og mindre konsertscener i byen.

Stavanger kommune vil se nærmere på hvordan festival- og arrangementsbransjen kan styrkes, og hvordan kommunen kan veilede og legge til rette for festivaler med ulikt innhold og ulike tekniske premisser. Kommunens arrangementsstrategi skal revideres for å avklare satsingsområder og spisse mål og tiltak som kan styrke bransjen og Stavanger som attraktiv by for store arrangement og festivaler.