Stavangers kulturarv og kulturminner blir ivaretatt av museer, arkiv, bibliotek, kirker, byantikvaren, historielag- og foreninger og andre kulturverninstitusjoner. Feltet forvalter, formidler og forsker på vår felles historie, og bidrar med viktige perspektiv i forståelsen av hvem vi er, og hvordan samtidens utfordringer kan løses.
Stavanger har en rik natur- og kulturarv, og byen har et synlig kulturhistorisk landskap der utviklingen fra middelalder via sjøfarts- og havneby til moderne by kan oppleves via en gåtur gjennom sentrum. Selve byen er omgitt av forhistoriske funn som forteller om de tidligste bosetningene i landet.
Stavanger 2025 og 900-årsjubileene for Stavanger by, Stavanger domkirke og Stavanger bispedømme, i tillegg en rekke andre kommende jubileer gir en unik mulighet til å fortelle historien om Stavanger og bruke byens kulturminner og kulturarv aktivt i formidlingen, både overfor et lokalt og internasjonalt publikum.
3.6.1 Museer i Stavanger
Museene i Stavanger formidler regionens flere tusen år gamle kulturarv fra steinalder, middelalder og vikingtid til industri, olje og energi. Publikumsinteressen har økt med besøksrekorder for flere av museene, og det har skjedd mye utviklingsarbeid de siste årene gjennom utstillinger og formidling.
Fra steinalder til industriens tidsalder
Arkeologisk museum er en del av Universitetet i Stavanger, og har ansvar for innsamling, konservering og bevaring av funn fra førreformatorisk tid, det vil si tiden før 1537. Arkeologisk museum åpnet sitt nye besøkssenter på Jernaldergården i 2018, og det foregår et større arbeid med restaurering og gjenoppbygging av de gamle husene på Jernaldergården.
Arkeologisk museum venter på statlige midler til nybygg som skal dekke økt behov for utstillingskapasitet og magasin der formidling av regionens rike vikinghistorie vil ha prioritet. Stavanger kommune vil støtte museets arbeid med å sikre statlig finansiering til nybygg.
MUST – Museum Stavanger
MUST – Museum Stavanger består av:
- Breidablikk
- Ledaal
- Norsk barnemuseum
- Norsk grafisk museum
- Norsk hermetikkmuseum
- Revtangen
- Stavanger kunstmuseum
- Stavanger maritime museu
- Stavanger museum
- Stavanger skolemuseum
- Utstein kloster
MUST – Museum Stavanger har en bred kombinasjon av kunst-, kultur-, natur-, sjøfarts- og industrihistorie og er unike i norsk sammenheng. Museet har ni museumsanlegg, to flytende fartøyer, ornitologisk forskningsstasjon, all vitenskapelig merking av fugl i Norge og forvaltningsansvar for kulturminner under vann i Rogaland. Det gir MUST et stort samfunnsansvar innen både kulturarv og naturarv. Stavanger kommunes arbeid med formidling av naturarven inngår i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2010-2022 og kommunedelplan for kulturminner 2010-2025.
Kulturmeldingen 2011-2015 peker på at Stavanger trenger et museumsløft sett i lys av MUSTs strategiplan Et museumsløft for fremtiden – strategiplan for utvikling av bygg og anlegg 2014-2025 og Museumsparkvisjonen. Dette vil ses i sammenheng med utvikling av Akropolis-visjonen. Museumsløftet og MUSTs utfordringer er nærmere beskrevet i 5.4.2 MUST – Museum Stavanger.
Havet og havnen – fra sjøfart til olje og energi
Stavangers historie er sterkt knyttet til havet og havnen. Sildefiske, seilskuter, hermetikkindustri og olje har brakt med seg både opp- og nedturer, og det har preget både samfunns- og næringsliv, men ikke minst menneskenes og deres liv.
Norsk Oljemuseum er et nasjonalt museum som forvalter både norsk oljevirksomhet og Stavangers historie som oljehovedstad. Oljemuseet har moderne utstillingslokaler og gode fasiliteter, og i 2019 vil et nytt magasin på 3500 kvadratmeter med visningsmuligheter stå ferdig i Dusavik. Stavanger er Norges oljehovedstad, og selv om fossil energi vil få mindre betydning i framtiden, er den arven og kunnskapen som oljen har brakt til byen, av uvurderlig betydning.
Stavanger maritime museum har samlinger som dekker sjøfartsbyen Stavanger, i tillegg de to historiske seilfartøyene Anna af Sand og Wyvern. Flytende kulturminner er en viktig del av Stavangers kulturarv. Veteranskipet M/S Rogaland er Stavangers byskip, og M/S Sandnes er landets største veteranskip. M/S Rogaland eies av Stiftelsen Veteranskipet Rogaland, og M/S Sandnes eies av Ryfylke Dampskibselsskap AS. Begge skipene er fredet av Riksantikvaren.
Kulturhistorisk havnelandskap og veteranbåthavn
Som en del av kulturhistorisk havnelandskap ligger Engøyholmen og Natvigs Minde midt i havnebassenget. Her er det restaurerte anlegg fra 1800-tallets fiskerihistorie og byens industrielle utvikling. Engøyholmen kystkultursenter ivaretar og formidler maritime tradisjoner og håndverk, og besitter viktig kompetanse om den immaterielle kulturarven og håndverksfagene. I forbindelse med Stavanger 2025 og 900-årsjubileene vil det kulturhistoriske havnelandskapet ha en sentral rolle.
Kystkultursenteret er også et levende museum med vekt på sosialt engasjement og opplæring, og bidrar til talentutvikling innen verneverdige og truede håndsverksfag. Stavanger kommune vil i samarbeid med Engøyholmen og andre aktører utrede muligheten for å utvikle et regionalt kompetansesenter innen tradisjonelle maritime fag og bygningsvern.
Stavanger har en av landets største flåter av vernede og verneverdige fartøyer. I ny sentrumsplan blir veteranbåter sikret plassering langs kaier ved Kjeringholmen. Det vil gjøre den maritime historien mer tilgjengelig og kan bidra til et mer aktivt sentrum. Veteranbåtfestivalen Fjordsteam ble arrangert i 2017 med stor publikumsoppslutning.
Å samle miljøet rundt fartøyvern vil gi store muligheter innen både kulturturisme, samarbeid, næringsliv og kompetansebygging, og ikke minst vil det åpne havnen og de mulighetene den gir for innbyggerne. Det er også nødvendig å bygge opp lokal kompetanse og kapasitet som kan ivareta distriktets store veteranbåtflåte.
3.6.2 Stavanger 2025 – formidling av kulturarv, kulturminner og historiske landemerker
Middelalderbyen og middelalderhistorien i nye Stavanger
Stavangers identitet er nært knyttet til Stavanger domkirke og andre historiske landemerker i sentrum som Valbergtårnet, Byparken og Akropolis-høyden. Å revitalisere historiske kulturminner og landemerker bidrar til å formidle byens historie, og kan gi nytt liv til sentrum. Stavanger kommune vil følge opp dette i planleggingen fram mot 900-årsjubileene i 2025.
Nye Stavanger blir en kommune med en rik middelalderhistorie. Her ligger det til rette for å utvikle formidlingen av denne delen av kulturarven, og hvordan Stavanger i større grad kan bruke dette i profilbygging av den nye kommunen. I 2020 vil det innenfor Stavanger kommune være fem bevarte kirkebygg fra middelalderen: Stavanger domkirke, Sørbø kirke, Talgje kyrkje og Hesby kyrkje som hører inn under Den norske kirke, og Utstein kloster som eies av Rogaland fylkeskommune.
Middelalderbyen i Stavanger er en av de største sammenhengende fredede kulturminnene i Norge. I dag er det få spor igjen av middelalderens Stavanger, og rester av bygninger og objekter ligger trolig i grunnen under dagens bygninger og gater. «Middelalderbyens» utstrekning er avgrenset av arkeologer, og utgjør området man antar inngikk i byen og bynære strøk i middelalderen.
Stavanger domkirke er landest eneste autentisk bevarte middelalderkatedral. Stavanger domkirke og Bispekapellet er under en storstilt renovering, og skal stå ferdig til 900-årsjubileet i 2025. Domkirken vil være stengt i 2020-2022, og rehabiliteringsperioden brukes til formidling av domkirkens historie og det omfattende restaureringsarbeidet som utføres. Dette er nærmere omtalt i 5.4.4 Stavanger domkirke.
Middelalderspillet Pasjon har vært arrangert fire ganger, og i 2019 arrangeres igjen Pasjon. I juni 2018 åpner også Kystpilegrimsleia, som går fra Rogaland til Trøndelag.
Hafrsfjord 872 – jubileum for rikssamlingen og vikingsenter
I 2022 er det 1150 år siden slaget i Hafrsfjord, gitt en datering i 872. Planlegging av organisering og finansiering av jubileet er i gang, og er et samarbeid mellom Stavanger kommune, Sola kommune og Rogaland fylkeskommune. Jubileet skal bidra til å formidle den rike vikinghistorien, som også har et stort potensiale for kulturturismen i regionen.
Forskningsprosjektet Hafrsfjord 872 gjennomføres i samarbeid mellom Stavanger maritime museum (MUST), Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger og Jærmuseet. Det arbeides med arkeologiske kartlegginger både over og under vann. Målet er å bringe fram ny og vesentlig informasjon om slaget ved Hafrsfjord i 872 som kan belyse den nasjonale betydningen.
Stavanger kommune vil i 2019 gjøre et forprosjekt for vikingsenter i Møllebukta som skal markere slaget i Hafrsfjord og vikinghistorien. Forprosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Arkeologisk museum (UiS), MUST – Museum Stavanger og Forsvaret.
Henrik Steffens 250 år og Utvandringen 200 år
I 2023 er det 250 år siden filosofen og naturvitenskapsmannen Henrik Steffens (1773-1845) ble født i Stavanger. Feiringen vil foregå i ulike byer både i Norge og Europa der Steffens studerte, bodde og arbeidet. Jubileet er under planlegging, og Stavanger kommune vil følge opp dette i samarbeid med relevante aktører.
I 2025 er det 200 år siden emigrantskipet Restauration forlot Stavanger med kurs for Amerika. Fylkesmannen i Rogaland har sammen med Rogaland fylkeskommune, Tysvær kommune, Stavanger kommune og Næringsforeningen startet arbeidet med hvordan utvandringen kan markeres.
Planleggingen av utvandrerjubileet vil ses i sammenheng med 900-årsjubileene i Stavanger, og i samarbeid med andre kommuner og fylkeskommunen. Utvandrerjubileet vil være en markering med regional og nasjonal rekkevidde.
Kreative næringer innen historiske byggeskikker og håndverk
Stavanger har Europas største sammenhengende trehusbebyggelse og en rekke historiske bygg av nasjonal betydning som krever spesialisert vedlikehold. Som en følge av kommunesammenslåingen vil det også bli flere historiske bygninger å vedlikeholde.
Det er nødvendig å bygge opp en sterkere struktur i arbeidet med bevaring og spesialisert vedlikehold av historiske bygg. Dette kan legge grunnlaget for en ny type kulturnæring, og i samarbeid med aktuelle aktører vil Stavanger kommune følge opp dette.
Kreative næringer og opplevelsesbransjen er mer omtalt i 4.4.5 Bransjeutvikling gjennom bransjesamarbeid, og kulturturisme er omtalt i 4.6.5 Kulturturisme.
Søknad til UNESCOs verdensarvliste
Rogaland og Stavangers kulturarv er av nasjonal og internasjonal betydning. Ivaretakelsen av fylket som sjøfarts-, kraftindustri- og hermetikkhistorie samt kloster og steinkirker vurderes fremmes som aktuell kandidat på UNESCOs verdensarvliste. Stavanger bystyre har vedtatt i handlings- og økonomiplan 2018-2021 at Rogaland fylkeskommune og aktuelle kommuner skal kontaktes med formål å utarbeide en felles søknad til UNESCO. Dette vil følges opp i planperioden.
3.6.3 Videre utvikling av museumsfeltet
Museene i regional sammenheng
Museene i Stavanger er både regionale og nasjonale, og ansvaret strekker seg gjerne langt utover Stavanger kommunes grenser. Regional kulturplan for Rogaland 2015-2025 skisserer utfordringer og tiltak for museene i fylket. Et prioritert mål har vært å sikre museenes samlinger, og det er gjennomført en vellykket satsing på magasinforvaltning og felles tjenester for museene i Rogaland. Rogaland fylkeskommune er sentral i forvaltningen av kulturarv, og regionens museer må ses i et større perspektiv med tanke på samarbeid, koordinering og framtidige investeringsplaner.
Rapporten «Til land og til vanns og på sokkelen med. Evaluering av museumsreformen i Rogaland» (2016) ble utført av Telemarksforskning på oppdrag av Rogaland fylkeskommune. Rapporten påpeker at offentlig kulturminneforvaltning, museumssektoren inkludert, står overfor store omveltninger. Dette gjelder både innen digitalisering, flere og endrede roller, og krav om effektivisering og fornying.
Museene i fylket representerer en stor bredde, både i størrelse og mangfold. Museene har gjort mye utviklingsarbeid de siste årene, de har blitt mer profesjonelle og publikumsutviklingen er positiv. Rapporten peker likevel på store forskjeller mellom museene, og det er avgjørende å styrke det strategiske planarbeidet på regionalt nivå, særlig når det gjelder prioritering av store satsinger, for å sikre en effektiv samlet ressursutnyttelse på museumsfeltet i Rogaland.
Nye regionale og statlige føringer
Regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av kulturlovene, inkludert bibliotek, museer og arkiv. Regjeringen vil også legge fram en museumsmelding som skal gjennomgå situasjonen for museumssektoren i lys av museumsreformen, og drøfte framtidsutfordringer og -muligheter for museene.
Stavanger kommune vil følge opp regionreform, ny museumsstrategi fra Rogaland fylkeskommune og regjeringens arbeid. I tillegg kan kommunesammenslåing føre til endringer i museumsstrukturen i fylket. Det vil her være særlig viktig å vurdere oppfølgende tiltak i planperioden for dette området.