Kulturloven

Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) ble vedtatt i 2007. Loven har som formål «å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk».

Med kulturvirksomhet menes i denne loven å:
a) skape, produsere, utøve, formidle og distribuere kunst- og andre kulturuttrykk.
b) verne om, fremme innsikt i og videreføre kulturarv.
c) delta i kulturaktivitet.
d) utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse.

Paragraf 4 fastsetter fylkeskommunens og kommunens oppgaver:
«Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt.»

Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida

Ny stortingsmelding for kultur, Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida, ble lagt fram 23. november 2018 fra regjeringen Solberg og skal behandles av Stortinget våren 2019. Meldingen viser den overordnede politiske retningen for kulturpolitikken framover, gjør greie for prioriteringer og presenterer nye nasjonale kulturpolitiske mål.

Kulturmeldingen har følgende samfunnsmål:

«Eit levande demokrati der alle er frie til å ytre seg, og der mangfald, skaparkraft og kreativitet er høgt verdsett. Eit inkluderande samfunn der kunst og kultur av ypparste kvalitet inspirerer, samlar og lærer oss om oss sjølv og omverda.»

Kulturmeldingen har følgende overordnede kulturpolitiske mål:

«Eit fritt og uavhengig kulturliv som

• skaper kunst- og kulturuttrykk av ypparste kvalitet
• fremjar danning og kritisk refleksjon tek vare på og formidlar kulturarv
• skaper og formidlar eit kulturtilbod som blir opplevd som relevant, og som representerer befolkninga
• er tilgjengeleg for alle og oppmuntrar den enkelte til å oppleve og delta i kulturaktivitetar
• tilbyr møteplassar og byggjer fellesskap
• fornyar seg og viser evne til omstilling
• har internasjonal gjennomslagskraft og fremjar interkulturell forståing
• styrkjer norsk språk, dei samiske språka, dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk som grunnleggjande kulturberarar»

Kulturmeldingen foreslår også prinsipp for oppgave- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene på kulturområdet. Dette er en oppfølging av Meld. St. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner, som varsler at fylkeskommunene skal få et større ansvar for kulturoppgaver.

Kulturmeldingen varsler følgende nye meldinger og strategier:

• Kunstnermelding
• Fornye og endre arkivloven
• Museumsmelding
• Strategi for immaterielle verdier
• Strategi for kultur og reiseliv
• Strategi for dataspill
• Internasjonal strategi for kulturpolitikken
• Stortingsmelding om å styrke språket og kulturen og bedre situasjonen til de nasjonale minoritetene i Norge framover
• Nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2023
• Språklov og språkmelding
• Barne- og ungdomskulturmelding
• Gjennomgå kulturlova

Åndsverkloven

Åndsverkloven skal sikre inntekter til kunstnere og opphavsmenn, og er en de viktigste kulturlovene. Den er en bærebjelke i kulturpolitikken, og det er i samfunnets interesse at skapende innsats beskyttes, slik at nye kulturuttrykk oppstår. Teknologisk utvikling og et kultur- og mediekonsum som flyttes over til digitale plattformer har endret etablerte forretningsmodeller. Lovgivningen på opphavsrettsområdet er derfor revidert, og i den nye åndsverkloven er rettighetene til skapende og utøvende kunstnere styrket, slik at det blir lettere å omsette åndsverk og rettigheter.

Våren 2016 sendte departementet forslag til ny åndsverklov på høring. Høringsutkastet ble fulgt opp med lovproposisjonen Prop. 104 L (2016-2017) som ble sendt til Stortinget i april 2017. Stortinget vedtok 15. mai 2018 forslag til ny åndsverklov, som trådte i kraft 1. juli 2018.

Ny stortingsmelding for kultur, Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida, skriver følgende om åndsverkloven: «Den som skaper eit åndsverk, har opphavsrett til verket. Opphavsretten gir i utgangspunktet einerett til å framstille eksemplar av verket og gjere det tilgjengeleg for allmenta. Bruk som fell inn under eineretten, krev samtykke frå opphavaren, om ikkje bruken kan heimlast i andre reglar. Brukaren må klarere rettane til den bruken av verket det er tale om, for eksempel ved å inngå avtale med opphavaren eller ein organisasjon som forvaltar rettane til opphavaren.»

Lover om folkebibliotek, film, kulturminner og kirke

Kommunene er i henhold til lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) pålagt å ha et bibliotektilbud, og paragraf 1 angir folkebibliotekenes målsetting:

«Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent.

Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.»

Lov om film og videogram tildeler kommunene myndighet til å fastsette konsesjonsvilkår for visning av film og videogram i næring, samt behandle søknader om konsesjon (kinovirksomhet).

Lov om kulturminner (kulturminneloven) regulerer arbeidet med kulturminner og kulturarven i kommunene.

Lov om Den norske kirke (kirkeloven) paragraf 15 regulerer kommunens økonomiske ansvar for kirken.

Barnekonvensjonen og fritidserklæringen

Barnekonvensjonen artikkel 31 – Hvile og fritid sier at:
1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.
2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter.

I fritidserklæringen fra 2016 forplikter regjeringen og en rekke frivillige organisasjoner seg til å arbeide for at alle barn skal ha tilgang til og kunne ta del i ulike kultur- og fritidsaktiviteter.

Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4) – Engerutvalget

Kulturutredningen 2014 er en nasjonal gjennomgang av kulturpolitiske mål, virkemidler og tiltak i perioden etter 2005. Utredningen vurderer både arbeidsformer og innretning av tiltak og virkemidler, samt effekten av disse på et bredt spekter av kulturvirksomhet og -konsum.

Utredningen kommer også med noen anbefalinger, såkalte tilrådninger for kulturpolitikken etter 2014:

• De nasjonale målene for kulturpolitikken bør være demokrati, rettferdighet og mangfold.
• Det kulturpolitiske ansvarsområdet bør omfatte (i) virksomheter og aktiviteter knyttet til materiell og immateriell kulturarv, som museer, bibliotek, arkiv, og (ii) kunstnerisk virksomhet i vid forstand, det vil si det som omfattes av begrepene profesjonell kunst og populærkultur og aktiviteter i det frivillige kulturlivet.
• Det kan være behov for å øremerke midler til lokalt kulturløft i kommunene.
• Sørge for at de store kulturinstitusjonene blir reelt sett åpne for alle grupper i samfunnet, og å fremme arbeidet rundt inkludering i kulturlivet.

Andre meldinger for kunst og kultur

Staten utøver en indirekte form for styring av kultursektoren i kommunene gjennom statsbudsjettet og føringer i stortingsmeldinger, strategidokumenter, handlingsplaner osv. To eksempler er stortingsmelding 30 (2014-2015) En framtidsrettet filmpolitikk og strategidokumentet Dans i hele landet. Status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge (Kulturdepartementet 2013).

Balansekunstprosjektet

Balansekunst er en forening av mer enn 50 musikk- og kulturorganisasjoner som arbeider for et likestilt og mangfoldig musikk- og kulturliv.

Universell utforming og tilgjengelighet

Deltasenteret er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Målet med universell utforming er å gjøre samfunnet enklere å orientere og bevege seg i for så mange som mulig. Å klare seg selv og ta aktiv del i samfunnet blir for de aller fleste sett på som et viktig gode. Det er en menneskerett å få delta i samfunnet. Universell utforming er en måte å oppnå dette på.

Universell utforming er særlig relevant i den bygningsmessige og strukturelle utformingen av kulturarenaer. Universell utforming er også relevant innen IKT og digitale tjenester med mål om tilgjengelige løsninger for alle – uavhengig av alder, funksjonsevne og utdanningsnivå.